Gå til innhold

Thaibreak

Thaibreak

Ble med 29 mars 2015
Frakoblet Sist aktiv nov. 25 2019 12:52
-----

I emne:Turismen i Thailand.

19 november 2019 - 08:14

Det man får med Spania er kortere reisevei først og fremst. Det er nok årsaken til at Spania og øyene rundt er og vil bli mer populære enn Thailand for nordmenn flest. Å ta med seg familie på en 12 timers flytur eller mer, er ganske slitsomt.

 

Men for de av oss som ikke lar reisetiden avgjøre, er jeg ikke i tvil om hvor jeg ville ha lagt juleferien, eller en utvidet sådan. Det eksotiske ved Thailands beste kystområder eller øyer, kan ikke erstattes i Spania etter mitt syn.


I emne:Turismen i Thailand.

14 oktober 2019 - 15:16

Nå er det absolutt ikke min hensikt å promotere et annet forum, men noen ganger synes jeg det kan være greit å henvise til en sak dersom det er en vektig grunn til det.

 

Pelle, den saken du tar opp, ble belyst i forumet under. Og jeg limer det inn kun for at man skal kunne lese reaksjonene på nettopp disse 18 tiltakene. De blir ikke akkurat møtt med positivt fortegn, og det er mange gode poeng i kommentarfeltet under artikkelen (og noen ikke så gode..).

Nå er forumet også det klart ledende thai-forumet på markedet, og er i og for seg ingen konkurrent til vårt norske Asiaforum.

 

https://forum.thaivi...m_campaign=news

 

Det er ikke bare vi her på AF som ser farene rundt turismen altså. Man jobber tilsynelatende i feil ende med å gjøre ting bedre.

 


I emne:Turismen i Thailand.

13 oktober 2019 - 12:44

Blir bare frustrert at thailand ikke ser på seg selv hvorfor turismen dropper.Siste uttalelse er at europeiske turister går ned er pga BREXIT,HANDELSKRIGEN,UTENLANDS POLITIKK og RESESJON..Ikke EN eneste grunn hvor de innrømmer at de selv har skyld i dette nevnes.

ALTFOR HØY THAIBATH.VISUMREGLER og at nabolandene er MYE billigere som bransjen selv peker på blir lyttet til.

 

Det som har reddet Thailands turisme, er åpenbart de siste års åpning for at folk flest fra asiatiske land kan reise utenlands. Økonomien har fått et stort oppsving for mange, spesielt i Kina. Reisende fra Kina til Thailand (og andre land) skjedde bare veldig sporadisk rundt årtusenskiftet, og de har kommet diltende etter japanere og sør-koreanere det siste tiåret, som har et litt lengre tidsperspektiv i så måte.

 

Dette har vært en sovepute i turismesammenheng for Thailand, og myndighetene har ikke lyttet godt nok til sine egne, som har følt det årlige frafallet av den allmenne turismen på kroppen.

 

Det er kanskje tilfeldig for Thailand at mens grensene har blitt "åpnet" fra nærliggende land, så har europeiske og amerikanske turister minsket relativt stort i antall. Men for Thailand har dette vært en svært heldig erstatning i riktig øyeblikk, men spørsmålet er vel om de har spilt kortene sine riktig for å sikre framtidig turisme.

 

Dersom asiatene også til dels svikter Thailand, noe vi ser spredte tegn på allerede, så har Thailand en stor jobb foran seg. Man kan kanskje si at man har tisset i egne bukser for å holde varmen en stund, og det har vel aldri vært en god løsning. 

 

De fortsetter å stramme skrustikka hva immigrasjonsreglene angår, nå sist krav om allmenn helseforsikring for Non Imm. O-A visum, etc. Dette kommer bare på toppen av alt annen som gjør opphold vanskeligere for langtidsboende, som i hovedsak er europeere og amerikanere.

 

Myndighetene har vel funnet ut at man heller ønsker flere ferierende og korttidsturister, relativt sett, som riktignok legger igjen mer penger pr. dag enn langtidsboende. Men her skyter man seg selv i foten på lang sikt.


I emne:Turismen i Thailand.

12 oktober 2019 - 09:26

Mitt første møte med Thailand var i 1985. Som nygifte reiste min norske kone og jeg på en 3 ukers tur til Phuket. Vi hadde allerede da planer om å se etter et varmere sted å bo, for kona hadde bekhterevs sykdom. Vi hadde tidligere vært i Spania, hvor klimaet gjorde at hun følte seg bedre. Denne sykdommen har ofte klimatiske årsaker, og smertene øker i kaldt og vått klima.

 

Etter tre uker på Phuket, var vi fast bestemt på å flytte dit ganske kort tid etter, allerede i 20-åra. Men det ble som med mye annet, livsdrømmer. Og vi ble innhentet av livet i seg selv.

 

Vi slet oss igjennom snø og kulde i mer enn et tiår, men ferierte årlig i Thailand. Min kone merket alltid betydelig bedring i helsetilstanden der. Men til slutt endte dessverre ekteskapet som det så ofte gjør, med gråt og tenners gnissel, og vi gikk hver til vårt.

 

Men jeg var da Thailand-frelst. Etter en ganske kort stund i Norge, gjorde jeg opp noen praktiske ting der, med det for øye å flytte. Jeg reiste (i mine tanker permanent) tilbake til Phuket som enslig, for første gang. Ganske vågalt, sett i ettertid, men den som intet våger, intet vinner, tenkte jeg.

 

Jeg kom i kontakt med ei flott jente på Kamala Beach, som jeg forlovet meg med. Vi hadde et par lykkelige år, men skjebnen ville det slik at hun gikk bort for meg under tsunamien 26.des. 2004.

Jeg var knust.

 

Jeg endret da destinasjon, var blitt mer eller mindre redd for Andaman-havet, og flyttet til Pattaya. På den tiden var turismen enorm, og jeg hadde gullårene for thaiene foran meg der. Omsider møtte jeg min nåværende kone i Pattaya, mens hun jobbet på Mike Plaza som selger av klær.

 

Vi har holdt sammen siden, giftet oss etter hvert, og har åpnet noen butikker over årene der. Vi har opplevd gullårene, og tjente til livets opphold og vel så det i en periode. Men turismen og antall faranger gikk ganske betydelig ned de kommende årene, og det ble vanskelig å holde åpent. Spesielt fra 2013 og fram til nå, har det vært en klar reduksjon av europeiske turister, men en stor økning av asiater. 

 

Problemet med asiatene, er at de reiser nesten alltid i flokk. De kommer via pakketurer, med ferdigstilte programmer å følge. Og ligger ikke din butikk eller business i områdene hvor disse ferdes, så har du svært liten sjanse til å klare deg i Pattaya. Så enkelt er det. Vi måtte legge ned.

 

Så kan myndighetene telle så mye de bare vil, men vi (de) som daglig opplever dette, vet hva sannheten er. Restauranter og butikker der massene av asiater ferdes, lever derimot veldig godt. Men resultatet er at pengene asiatene legger igjen, kommer betydelig færre thaier til gode. Det er/var de europeiske turistene (spesielt russerne) som sørget for broderlig fordeling av inntekter for thaiene. De handlet over hele byen, i hele Jomtien, og områdene utenfor. Det var lett å livnære seg på turismen i mange år i Pattaya. Og mange andre byer og steder opplevde det samme.

 

Slik det er nå, har en stor del av thaiene måttet reise til sine respektive hjemsted, fordi de ikke får endene til å møtes lenger.

Det spiller ingen rolle hva tallene de kommer fram til sier. Dette er hva som faktisk skjer, og thaiene vet dette godt selv.

 

Årsakene er nok sammensatt. Verdien av thai bath, økonomiske nedgangstider i Europa, skjerpede visumregler, militærjuntaen etc.

 

Litt off topic, men hva visumreglene angår så burde immigrasjonsmyndighetene justere kravene om thai bath stående i bank for langtidsboende, og gifte. Kravene på 400.000 og 800.000 bath står bom fast, selv om det er enorm forskjell i kroner (og pund/euro) fra en bath på 6.20 på det meste, til 3.30..

 

Også kravet om 65.000 bath i pensjon er nå vanskelig eller umulig å oppfylle for mange. Det burde vært justert noe, og til dels følge verdien på thai bath. Mange må faktisk flytte til andre land som følge av dette også, og Thailand taper penger på det på sikt.


I emne:Turismen i Thailand.

11 oktober 2019 - 06:55

 

Antar der er en del Visa run også ?

 

Dette er et godt poeng. Thailand teller vel turister som antall innreiser, og vi vet at i land som Thailand bestemmer visumreglene mye. Det er veldig mange som har multiple innreiser i året, fordi visumreglene tvinger dem ut og inn, og da handler jo tallene ikke om et reelt antall turister, siden de samme menneskene kan okkupere 1-6 innreiser i året.

 

Det sagt, det er vel slik det telles overalt, men da skjuler det seg mye bak tallene. Det er jo også viden forskjell på en pensjonist som kanskje har èn innreise, men er boende hele året, og en "turist" som bare kommer for en ukes tid eller noen dager. De telles vel da likt i denne sammenhengen.