Gå til innhold

Gunners

Gunners

Ble med: 19 juni 2010
Frakoblet Sist aktiv: I dag, 12:00
*****

FILIPPINENE SVEKKET AV SKATTEJUKS

27 november 2013 - 19:13

Årlig unndras det nær 100 milliarder kroner til beskatning på Filippinene.

 

Dette er 45 ganger mer enn FN har bedt verdenssamfunnet stille opp med for tyfonofrene, ifølge den Washington-baserte tankesmien Global Financial Integrity  ( GFI ).

 

GFI slår i en rapport fast at Filippinene i tiårsperioden 2000-2010 i snitt gikk glipp av et skattegrunnlag på 13,8 milliarder dollar ( 86 milliarder kroner ) årlig.

Til sammenligning har FN så langt bedt om vel 300 millioner dollar ( 1,87 milliarder kroner ) til ofrene etter tyfonen Haiyan  ( Kalles  Yolanda innen for landets grenser ).

 

"Beløpet som trengs til nødhjelp er bare småpenger i forhold til hva Filippinene taper på internasjonale selskaper som unndrar skatt", sier seniorrådgiver Kjetil G. Abildsnes i Kirkens Nødhjelp.

 

Filippinene er ifølge GFI blant de land i verden som rammes hardest av at multinasjonale og andre skatteplanleggere flytter penger ut av landet.

 

Denne ulovlige skatteflukten tapper Filippinene for penger som kunne gått til å bygge en mer robust infrastruktur for å stå imot ekstremvær.

 

Alt dette er velkjent innen den vestlige verden.

OECD og FN vil i fremtiden gjøre sitt for at også fattige land som Filippinene vil få på plass en en mer effektiv lovgivning.

 

I og med dette er kjent i resten av verden kan det umulig ha vært noen hemmelighet blant landets

styrende regjeringer.  

At intet nevneverdig av betydning har skjedd forteller vel også sitt. Vi vet også at det er den rike og meget velstående eliten som til en hver tid har styrt landet. 

 

De som prøver å forandre på denne ukulturen vil nok få mektige finansielle krefter imot seg, både innenlands og ikke minst blant de store multinasjonale selskapene.

 

Landet er for øvrig nummer 6 blant de land som taper mest på denne ulovlige pengestrømmen ut av landet, men muligens det som blir aller hardest rammet  ( Thailand står for øvrig oppført som nummer 13 på nevnte liste ).

 

Ikke like lett å takle hverdagslivet for den jevne filippiner, nei, hvor millioner av innbyggere langt på vei er avhengige av at familiemedlemmer utenlands sender penger slik at matbehovet kan dekkes og at barna hjemme kan få en bedre utdannelse. 

 

Men har det ikke alltid vært slik bakover i historien at enkelte tjener seg rike på andres nød og elendighet ?

 

Og flere hardtslående tyfoner vil garantert ramme landet i fremtiden.

 

Store deler av innlegget er hentet fra dagens utgave av  DN, onsdag 27 nov. 2013. 

 

Resten er personlige kommentarer som jeg står ved.


Filippinene - Landet med mer enn en utfordring

30 november 2012 - 21:38

Filippinene, dette lutfattiget landet med tusener av badestrender blant sine mer enn 7000 øyer, som i løpet av 200-300 år har gått fra å være blant sørøst asias mest velstående og til å ende opp blant de fattigste. Utnyttet i århundrer av fremmede nasjoner. Og med en flere århundrers katolsk ovehøyhet og innflytelse som har resultert i en befolkningsvekst som nå er kommet opp i 100 millioner.

Og hva resulterer denne overhøyheten i når kirken fungerer som et eget innenriksministerium og i praksis styrer familiepolitikken ? Mens Kina åpent, om enn motvillig, innrømmer at landets største hinder til å øke landets videre fremgang er den enorme korrupsjonen, kan en jo i samme ånderdrag spørre seg selv om hvordan tilsvarende situasjon er på Filippinene. Og den historien jeg vil gjengi bør jo være en vekker til alle de som ikke er særlig godt kjent med filipinske forhold. De fleste som har et visst kjennskap til landet har sikkert lest og hørt om drap som aldri er blitt oppklart på grunn av korrupsjon. Noen tusenlapper skifter eier, politiet kommer plutselig ikke videre, og tilslutt henlegges saken. Vet at dette er en av Auinos prioriterte merkesaker, men han har fremdeles lang, lang vei å gå for å få bukt med denne ukulturen, men dog ikke så mange årene igjen i embetet.

For en times tid siden så jeg et program på National Geographic:

En ung engelskmann traff på Filippinene en dame han forelsket seg i. Hun var gift, mannen var gått lei, og tok med seg felles barn og fant seg en annen dame som han tok som samboer. Hun som ble sittende igjen alene ble som sagt kjent med denne engelskmannen, og de flyttet etter en tid sammen. Etter nok en tid ble damen gravid, og alt var fryd og glede. Vel å merke så lenge det varte. Maven ble større, og alle kunne se at hun var gravid. Så dukket eksen plutselig opp og forlangte 10.000 dollar. Dette ble avvist, og dermed ble hun anmeldt for ekteskapsbrudd. At eksen hadde flyttet sammen med en annen dame betyde intet i denne sammenheng. De søkte så tilflukt i "svigerfarens" hus, men der varte ikke freden lenge. Kort tid etter kjørte flere politibiler opp foran huset, og inn stormet et antall politifolk med våpen, la begge to i jern og kjørte dem til en nærliggende politistasjon. De bestakk vakten slik at de fikk dele en liten selle. Midt på natten ble engelskmannen, David Scott, hentet ut og ført til en politibil, hvor det var en del blod på gulvet. Politimannen, som satt i bilen, forklarte at blodet kom fra en han nettopp hadde skutt. Han tilbød deretter å drepe eksmannen for en sum av 400 dollar. David avslo dette og ble bragt tilbake til sellen. De fikk også besøk av en representant fra den engelske ambassaden, en filippiner, som sa at de ikke kunne hjelpe. Etter noen dager ble de bragt til Tingretten, hvor David ble løslatt. Arrestasjonen av ham var tydeligvis gjort på feil grunnlag. Cynthia, som var gravid, fikk beskjed om at straffen for ekteskapsbrudd var 7-14 år. Hun ble litt senere løslatt mot kausjon. De søkte tilflukt hos hennes fetter som hadde et stort og bevoktet hus. Her ble David utstyrt med våpen i tilfelle eksen ville bryte seg inn. I påvente av rettssaken kom advokaten og hentet dem for å bringe dem til kontoret sitt. Underveis ble de forfulgt, og det ble løsnet skudd mot dem. De klarte til slutt å komme unna, og det endte med at de søkte beskyttelse i den engelske ambassaden. Ved hjelp av bestikkelser klarte de å skaffe pass og fødselsattest på datteren som ble født. Det endte bra, i og med de klarte å komme seg forbi emmigration og ombord på et fly. Cynthia fikk opphold på humanitært grunnlag og ble britisk statsborger i 2008.


Ingen av dem har, av forståelige grunner, besøkt Filippinene siden. Er det egentlig noe rart at de som får muligheten søker lykken i andre land ?

Svipptur til Palawan

06 juli 2012 - 22:53

I mars måned, forøvrig min fjerde tur til Cebu i løpet av et år, bestemte min kone og jeg at vi skulle ta en tur til Puerto Princesa . Ved ankomsten etter en behagelig flytur fra Cebu skulle vi så finne et hotel. Da jeg tidligere har hatt 3 turer til Palawan,siste gang i 1999, var jeg fast bestemt på å ta inn på Palawan hotel som lå et par km fra flyplassen. Jeg ba mannen i sykkeltaxien kjøre oss dit, men han så bare rart på meg og sa han kjente ikke hotellet. "Ok", sa jeg. "Bare kjør Rizal Ave. innover mot byen, så skal jeg si når du skal stoppe." Jeg kjente meg igjen hele veien, og da vi kom frem var hotellet borte. Istedenfor var det reist et nytt hotel på nøyaktig samme sted, og navnet på det nye var Edgarde's Place. Etter å ha sjekket opp andre steder dro vi tilbake og tok inn på der. Prisen lå på 2250 pesos for et ok rom med air con og TV, pluss frokost. Det nye hotellet var faktisk bygd opp ganske likt gamle Palawan, men restauranten var helt annerledes. Den nye eieren var forresten vice mayor i El Nido og lurte på om vi var lystne på en tur dit. "Nei takk", svarte jeg. "Der har jeg vært før. Elektrisitet kun 12 timer i døgnet, og stedet er som en liten landsby. Ikke mye å foreta seg der hvis du ikke er interessert i dykking" Han var langt på vei enig med meg, men forsikret at nå kuttet de strømmen bare 8 timer i døgnet. Men både han og kona ga et positivt inntrykk, ikke minst på måten stedet ble drevet på. Maten der var også ok. Leste for noen år tilbake om en norsk pilot som var gift og hadde en datter. Så kom skilsmissen og moren ble tilkjent foreldreretten. Dette godtok ikke faren. Han sa opp jobben, tok med seg datteren og stakk til Filippinene. Der kjøpte han seg en seilbåt og begynte å seile mellom øyene. Dette holdt han gående temmelig lenge. Politiet og privatdetektiven, som forøvrig var forfatter av boka, lå alltid noen hakk bak ham. Han hadde, ifølge forfatteren, en skummel bar i Puerto Princesa, hvor det var en oppslagstavle hvor han mottok beskjeder, og den lå helt nede i havnekvarteret. Meldingene han mottok kom nok fra "betalte informanter" som informerte hvor jegeren (foratteren) befant seg. Barens navn ble også oppgittt og det finnes kun en bar med dette navnet, og den ligger på høyre side av Rizal Ave. på vei fra flyplassen og inn til byen. så her skrev forfatteren noe ordentlig sprøyt, sannsynligvis for å gjøre boka mer spennende. Vil ikke nevne barens navn. Vi var innom der noen minutter. Det holdt lenge. Det vanket også nordmenn der , fastboende, etter hva jeg forsto. Men det siste jeg ville gjøre er å anbefale stedet. Og nordmannen med datteren ? Jo, det gikk som det vanligvis gjør. Enten han overga seg eller ble tatt husker jeg ikke. Men enden på visa var at han ble sendt tilbake til Norge og måtte sone fengselsstraff. Og datteren tilbake til mora. Om han angrer ? Det tror jeg neppe. Jeg har siden fått vite litt om denne mora, og det går iallfall ikke i hennes favør. :angry:

Puerto Princesa har vel i mange år blitt regnet som Filippinenes reneste by, og det skal jeg gjerne underskrive på. Men bortsett fra det synes jeg ikke den skiller seg spesielt ut fra tilsvarende steder. En litt ekkel opplevelse hadde vi dog. Den nærmeste badeplassen fra hotellet lå ca 4-5 km fra flyplassen, og vi dro dit for å bade. Den var tydeligvis privat drevet, og vi måtte også betale inngangsbilletter. Det var mye folk der, og bordene var fullbesatte. På hvert bord sto det en eller to flasker sprit eller noen stabler med øl. Ingen badet, og det forsto vi godt. Det fløyt mengder av søppel og mye annet både i vannet og langs vannkanten. Dette var et syn jeg ikke hadde ventet å se på Palawan. Har tidligere badet andre steder i området, og det har alltid vært ok. Men bevares. Er en villig til å dra til Honda Bay eller andre steder lenger unna er det sikkert hundrevis av steder hvor strendene er førsteklasses.

Vi var også en tur innom Krokodillefarmen. Litt artig for dem som ikke har sett disse skapningene før. Krokodillene var stort sett plassert i små basseng etter årsklassene. Virket som hele stedet var drevet med henblikk på produksjon og at skinnet ble brukt til vesker, sko, etc. På restauranten der kunne du bestille krokodillekjøtt, men vi begge avsto. Virket som det sto japansk kapital bak. Min kone var interessert i å vite om det fantes ville krokodiller på Filippinene, og guiden påsto at det fantes en del helt syd på Palawan og, noen på Mindanao. Hvorvidt dette stemmer eller ikke kan jeg ikke svare på. Er personlig svært lite interessert i krokodiller. Satt en gang i en mindre båt i en liten sideelv i innlandet i Nigeria. I det vi forlot båten for å gå på land dukket det opp en krokodille som nærmest tippet båten. Den farten som båtføreren og jeg da presterte for å komme i sikkerhet tror jeg neppe en gang den amerikanske 100 meter spesialisten Bolt kunne gjort etter oss. (Noe overdrevet) Den opplevelsen holder for meg livet ut, og jeg kunne gjerne vært den foruten.
Det er en del andre steder i nærheten av Puerto Princesa som også kan være interessant. Ca 16 km utenfor byen ligger Iwahig Prison and Penal Farm. Der bor en del fanger som soner, noen av dem med grove forbrytelser som mord bak seg. De bor i små hus dyrker jorda og lager sovenirer til turister. Stedet bærer preg av stillhet og ro, og det er mulig at disse fangene er håndplukket av myndighetene med henblikk for rehabilitering.
Underground River ligger ca 60 km fra P.P. på vestkysten og skal være et attraktivt reisemål, men jeg har aldri vært der. Tok en gang for noen år siden bussen fra El Nido til P.P., og pustet nok inn mye sand på disse grusveiene. Vi overnattet den gang i Taytay, men synes ikke stedet hadde noe å by på.
På min forrige tur til Palawan for en del år siden var flyforbindelsene mellom Cebu og P.P. kuttet ut, så vi måtte ta båt. Litt artig på tilbaketuren. Vi hadde fått lugar nummer 8, men vi fant ingen nøkkel. Så jeg gikk til stewarden og ba om den. Han så rart på meg. "Du kan ikke få nøkkel nr 8, for det er jo masterkeyen!" "Jamen hvordan kan vi da låse døra når vi skal gå og spise ?", spurte jeg. Han så lenge på meg, men så lyste han plutselig opp. "Du kan få nøkkelen til lugar nr 7, for den passer", svarte han og ga meg den nøkkelen. I lugar nr 7 bodde det tilfeldigvis en norsk familie med to barn. Vi kunne høre de etterlyste nøkkel, og faren forsvant ned til stewarden for å hente den. Etter en stund kom han tilbake, bante så det lyste og påsto at det fantes ingen nøkkel til nr 7. Deretter ble det holdt krigsråd om hvem som skulle sitte igjen i lugaren når de andre spiste, og etter lang tids krangling endte det med at den eldste gutten måtte bli igjen. Ingen turister tok naturligvis sjansen å forlate en lugar ulåst. Neste dag da vi ankom Iloilo på veien tilbake, sto tilfeldigvis kona ved siden av meg. Siden hun var norsk fortalte jeg henne hele nøkkelhistorien. Hun sa ikke et ord på en stund, målte meg bare kaldt opp og ned. "Dette er i grunnen ingen ting. Du skulle bare visst hva annet vi har opplevd på denne forbannede turen !" Jeg spurte ikke om noe . Etter humøret hennes å dømme var det ikke noe blivende sted, så jeg forflyttet meg raskt til et annet sted.
Vedlagt fil  IMG_0457.JPG   3,23MB   15 Antall nedlastinger Vedlagt fil  IMG_0462.JPG   4,08MB   8 Antall nedlastingerVedlagt fil  IMG_0464.JPG   3,54MB   6 Antall nedlastingerVedlagt fil  IMG_0468.JPG   4,47MB   6 Antall nedlastingerVedlagt fil  IMG_0471.JPG   4,22MB   4 Antall nedlastingerVedlagt fil  IMG_0477.JPG   3,29MB   4 Antall nedlastingerVedlagt fil  IMG_0486.JPG   3,89MB   7 Antall nedlastingerVedlagt fil  IMG_0498.JPG   2,28MB   6 Antall nedlastingerVedlagt fil  IMG_0499.JPG   3,27MB   6 Antall nedlastingerVedlagt fil  IMG_0503.JPG   3,17MB   5 Antall nedlastingerVedlagt fil  IMG_0505.JPG   3,45MB   5 Antall nedlastingerVedlagt fil  IMG_0506.JPG   3,63MB   4 Antall nedlastingerVedlagt fil  IMG_0510.JPG   3,73MB   3 Antall nedlastinger

Leilighet i Cebuområdet

01 juni 2012 - 18:00

Har bekjente som skal til Cebu i slutten av juni. Er det noen på forumet som kan gi tips om hvor de kan få leie en leilighet for ca 1 mnd i området Cebu City-Mandaue-Mactan ? Helst 3-4 roms leilighet. Ankommer Cebu ca 19 juni fra Norge.

Norge og oljerikdommen

29 februar 2012 - 13:02

Norge er som kjent blant de rikeste land i verden når det gjelder BNP pr innbygger. Ingen trenger å sulte. I såfall er det nok mer eller mindre selvforskyldt. Vi lider stort sett ingen bød.

Men når en ser på helheten i landet vårt er det ting som skurrer.

1. Den 10-årige obligatoriske skoleutdanningen pluss skolemateriell er gratis, og dette er i seg selv meget bra, selv om det er en kjennsgjerning at det er stor mangel på utdannede lærere. Den store minussiden her er i en del tilfeller at vedlikeholdet av skolene ligger langt på etterskudd, og det kreves store summer for å rette opp dette.

2. Veistandarden er ikke slik den burde være. Kun ca 1 av 10 kroner går direkte til slik som f. eks asfaltlegging som er en svært viktig del av vedlikeholdet. En alt for stor de av pengenel går til administrasjon. Nye bomstasjoner vokser opp som paddehatter. Og kollektivtransporten er også mangelfull, spesielt for de som arbeider skift. En utbedring av infrastrukturen burde komme hele landet til gode.

3. Men på det området det svikter mest er utvilsomt innen helse-Norge. Har inntrykk at dette gjelder nær sagt innen alle områder. Køene for å få operasjoner er lange. Husker statsministeren for et års tid siden gikk ut og sa at ingen burde vente lenger enn 5 uker for å få nødvendige operasjoner. Ventet selv i over 6 måneder på dette tidspunktet for å få en prioritert operasjon. Ventekøene, spesielt innen kreft, er så lange at enkelte dør innen de får den operasjon eller behandling de skulle ha. Og legene klager her over at gammelt utstyr må ta mye av skylden for dette. Nytt utstyr som kan kjøpes i utlandet vil kunne rette på en del av dette, men stoppes pga manlende bevilgninger. Leste for en del år siden om undersøkelser som var gjort på Bærum sykehus og Ullevål sykehus. Det kom da frem ar kirurgene på diss opererte mindre enn to timer pr uke. Legene begrunnet dette med papirarbeid og mye tid på pasientsamtaler. Ble mye oppstuss om dette, men husker ikke hva det endte opp med.

Og så eldreomsorgen, som er et sorgens kapittel. Har selv med egne øyne sett så graverende eksempler at jeg knapt ville trodd det hvis jeg hørte det fra andre. Men må nok si at de som jobber her har et noe deprimerende yrke. Mens f eks en snekker bygger et hus kan han når dette er ferdig si at det ble jammen flott. Og han forlater stedet med en god og positiv følelse. Men slik er det desverre ikke innen eldreomsorgen, og spesielt innen alders og sykehjem, hvor det stort sett gjelder å holde liv i mer eller mindre ubehjelpelige langtidspasienter. Det å skifte bleier på en gammel dame gir nok ikke samme entuismen som å skifte på en nyfødt baby. Altså på sett og vis et litt deprimerende arbeidssted, og ikke alle som jobber der passer inn i dette yrket. Dessuten er disse arbeidsplassene ofte underbemannet og setter et ekstra press på de ansatte.

Dette er ikke ment som et klageskriv, for vi har det på mange måter bra i Norge, bedre enn i de aller fleste land. Det jeg egentlig setter spørsmål ved er bruken av pengene og hvor effektivt de blir brukt.
De statlige tildelingene er i utgangspunktet store. Så det som undrer meg er:
Hvorfor fungerer ikke Norge bedre på de områdene som er nevnt ? Og hvor tar alle pengene veien ? Akkurat det tror jeg at jeg langt på vei kan svare på.

Mens den delen av de ansatte som arbeider inne den produktive delen, slik som skifte bleier på gamle damer, legge asfalt på veiene eller skifte et dårlig inneluftsanlegg på en skole stagnerer eller minsker, vokser den administrative, dvs den uproduktive siden. Mao BYRÅKRATIET vokser på bekostning av den produktive delen. Dette har pågått i mange år og "stjeler" dermed en større og større del av bevilgningene.