Gå til innhold

Foto

folkepensjon

- - - - - AF

  • Vennligst logg inn for å svare
105 svar til dette emnet

#1
Riflefish

Riflefish

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 24 745 Innlegg:


hei!

har en venn som har fått uføretrygd ugift


etter at han til jul gikk over på følketrygd( 67år)

ikke stat eller kommune

har utbetalingen blitt betydlig redusert også brutto

det holder nå knapt tim minimum for og få 1 års visum

har noen ærfaring med dette at da folketrygden

betaler mye mindre!

et annet eksempel

;, uføretrygdet på 45 k gift

hva blir ca folketrygdpensjon!?,

kunne ikke bistå..


så mange tabeller og regler

finnes det klare svar?

gjør nav feil?

Pain is temporary, honor lasts forever.


#2
Gunners

Gunners

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 2 245 Innlegg:

Hadde tidligere en bekjent som hadde jobbet i et mindre firma i 25 år, muligens lenger.

Da ham gikk av 67 år gammel spurte han firmaet hvor mye han fikk i pensjon fra dem.

"Pensjon ? Nei det har du ikke fra oss."

Han måtte nøie seg med folketrygden.

Men jaggu rart å jobbe så lenge i et firma uten å undersøke pensjonsforholdene.

Dette var for ca 15 år siden.

I dag gjelder nok helt andre regler også for slike firmaer. Er temmelig sikker på at alle disse er
lovpålagt å ha pensjonsordninger.

Kjenner ogå et annet tilfelle, en som ble uføretrygdet, men sitter kun igjen med folketrygden etter 67 år.

Veldige forskjeller her, tror det er avhengig av hvor vedkommende har jobbet.

#3
Kalmar

Kalmar

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 2 484 Innlegg:

Statlig ansatt er visstnok bra hører jeg.



#4
Riflefish

Riflefish

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 24 745 Innlegg:
har vel forsøkt og kikke litt!

men og regne ut hva en får fra folketrygden i pensjon

med grunnpensjon

tillegs pensjon

er ikke lett for hvem som helst!

krav til antal åt opptjening

snitt G ! mm

merklig dette ikke er enklere!

ps denne " kroppen" jeg nemner

har nok ingen pensjonsordning

fra arbeidsgiver!

stat og kommune annsatte stiller i en særklasse

sådan!

Pain is temporary, honor lasts forever.


#5
dag1

dag1

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 280 Innlegg:

Alderspensjon fra 67 år regnes ut i fra de pensjonspoeng.

For personer født 1953 og tidligere er det de 20 beste årene som gjelder.

 

Uføretrygd regnes ut i fra inntekten i de 3 beste årene av de siste 5 yrkesaktive årene før uførheten inntrådte. 

 

Dette er grunnen til at det blir slik som TS beskriver



#6
PanGei

PanGei

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 5 143 Innlegg:

En som er født i 1950 og tar ut folketrygd ved fylte 67 år har en levealderjustering på 1,036. Han er født før 1954 og har følgelig hele sin pensjon regnet etter gamle regler.

Prosentandelen i Folketrygden ble i 1992 endret fra 45% til 42%. Han vil derfor ha 22 år med 45% og 18 år med 42% forutsatt at han har ful opptjening (40 år) i Folketrygden. Altså 40 år med pensjonspoeng/bodd i Norge etter fylte 16 år.

Hans pensjon blir da: (G + XG * (0,45 * 22 + 0,42 * 18)/40)/1,036 dvs (G + XG * 0,4365)/1,036. 

X er personens tilleggspoeng. G er folketrygdens grunnbeløp som pr dato er 92.576 pr år, eller 7.714,67 pr mnd.

Gitt at personen har 3,0 i tilleggspoeng. Pensjonen blir da (7.714,67 + 3 * 7.714,67 * 0,4365)/1,036 = 17.197,90 pr mnd etter dagens G.



#7
Riflefish

Riflefish

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 24 745 Innlegg:

Alderspensjon fra 67 år regnes ut i fra de pensjonspoeng.
For personer født 1953 og tidligere er det de 20 beste årene som gjelder.
 
Uføretrygd regnes ut i fra inntekten i de 3 beste årene av de siste 5 yrkesaktive årene før uførheten inntrådte. 
 
Dette er grunnen til at det blir slik som TS beskriver


ikkså lett og forstå!

men for en person med snitt 7 G i 20 år 67

gift kone over 60

jeg forsøkte og gå inn på flere kalkulatorer

men ingen gav samme tall?


burde ikke slikt være lett!

vel ba kara kontakte nav

men dem klarer ikke og logge seg inn

vel dem for skrve brev m kulepenn

ps klarer du regnestykket over!

Pain is temporary, honor lasts forever.


#8
Riflefish

Riflefish

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 24 745 Innlegg:

En som er født i 1950 og tar ut folketrygd ved fylte 67 år har en levealderjustering på 1,036. Han er født før 1954 og har følgelig hele sin pensjon regnet etter gamle regler.
Prosentandelen i Folketrygden ble i 1992 endret fra 45% til 42%. Han vil derfor ha 22 år med 45% og 18 år med 42% forutsatt at han har ful opptjening (40 år) i Folketrygden. Altså 40 år med pensjonspoeng/bodd i Norge etter fylte 16 år.
Hans pensjon blir da: (G + XG * (0,45 * 22 + 0,42 * 18)/40)/1,036 dvs (G + XG * 0,4365)/1,036. 
X er personens tilleggspoeng. G er folketrygdens grunnbeløp som pr dato er 92.576 pr år, eller 7.714,67 pr mnd.
Gitt at personen har 3,0 i tilleggspoeng. Pensjonen blir da (7.714,67 + 3 * 7.714,67 * 0,4365)/1,036 = 17.197,90 pr mnd etter dagens G.


dette blir annerledes en det dag1 skriver

eller!?

pangai!

har det ikke betydning hvor lenge

en har jobbet og hva snitt (G) er?

Pain is temporary, honor lasts forever.


#9
PanGei

PanGei

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 5 143 Innlegg:

dette blir annerledes en det dag1 skriver

eller!?

pangai!

har det ikke betydning hvor lenge

en har jobbet og hva snitt (G) er?

Brøkene 22/40 og 18/40 påvirkes av antall år du har jobbet. Har du jobbet mindre enn 22 år før 1992, så reduseres brøkene 22/40 til det antall år jobbet/40. Det samme med 18/40. Har du jobbet mindre enn 18 år etter 1992 så reduseres brøken 18/40.

Noen ganger er det snakk om at en må ha bodd i Norge i 40 år etter fylte 16 år for å få full pensjon (22 + 18 =40). Har en mindre, så reduseres pensjonen. I andre sammenhenger hører en om at en må ha 40 år med pensjonspoeng for å få full pensjon. Altså ikke bare bo i Norge, men ha inntekt over 1G i 40 år. Er usikker på hvordan det er, men ut fra min egen pensjon kan det se ut til at de forholder seg til antall år med pensjonspoeng og at disse årene er minimum 40. Har en både bodd og opptjent pensjonspoeng i 40 år, så er det ingen sak.

Sluttpoengtallet som brukes i beregningen er gjennomsnittet av de 20 høyeste poengårene. Har en mindre enn 20 år, så blir sluttpoengtallet gjennomsnitt av alle poengårene.

Uføretrygdede får framskrevet et pensjonspoengtall som gjelder for alle årene fra en blir uføretrygdet til en blir 67 år og automatisk går over på alderspensjon.

Det er ingen forskjell i hva Dag1 og jeg skriver. Det er bare at jeg skriver noe mer utfyllende om pensjon, mens Dag1 forklarer hvordan uføretrygdede får fastsatt sitt poengtall.

 

Redigert tillegg vedr trygdetid:

Trygdetid er knyttet til antall år en er omfattet av folketrygden, altså antall år bodd i Norge etter fylte 16 år og fram til en tar ut pensjon. Full trygdetid er 40 år. Denne brukes ved beregning av basisbeløpet i alderspensjonen:

G * trygdetid/40. Er trygdetiden mindre enn 40 år så avkortes basisbeløpet (gjelder ikke flyktninger).

 

Poengår er antall år en har fått beregnet pensjonspoeng. Dette benyttes ved beregning av tilleggspensjon. For å få full tilleggspensjon må en ha minst 40 poengår. Har en færre poengår, så avkortes tilleggspensjonen.


Dette innlegget har blitt redigert av PanGei: 24 februar 2017 - 07:09


#10
Riflefish

Riflefish

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 24 745 Innlegg:

Brøkene 22/40 og 18/40 påvirkes av antall år du har jobbet. Har du jobbet mindre enn 22 år før 1992, så reduseres brøkene 22/40 til det antall år jobbet/40. Det samme med 18/40. Har du jobbet mindre enn 18 år etter 1992 så reduseres brøken 18/40.
Noen ganger er det snakk om at en må ha bodd i Norge i 40 år etter fylte 16 år for å få full pensjon (22 + 18 =40). Har en mindre, så reduseres pensjonen. I andre sammenhenger hører en om at en må ha 40 år med pensjonspoeng for å få full pensjon. Altså ikke bare bo i Norge, men ha inntekt over 1G i 40 år. Er usikker på hvordan det er, men ut fra min egen pensjon kan det se ut til at de forholder seg til antall år med pensjonspoeng og at disse årene er minimum 40. Har en både bodd og opptjent pensjonspoeng i 40 år, så er det ingen sak.
Sluttpoengtallet som brukes i beregningen er gjennomsnittet av de 20 høyeste poengårene. Har en mindre enn 20 år, så blir sluttpoengtallet gjennomsnitt av alle poengårene.
Uføretrygdede får framskrevet et pensjonspoengtall som gjelder for alle årene fra en blir uføretrygdet til en blir 67 år og automatisk går over på alderspensjon.
Det er ingen forskjell i hva Dag1 og jeg skriver. Det er bare at jeg skriver noe mer utfyllende om pensjon, mens Dag1 forklarer hvordan uføretrygdede får fastsatt sitt poengtall.


dette var klart beskrevet!

men hvir kommer snitt ( 20år m høgst G inn)?

mao er det max 7 G?

hva blir da pensjonen m foreksempel 7 G

kontra tja 3,5 G?!,

Pain is temporary, honor lasts forever.


#11
Travellingman

Travellingman

    En by ett lag

  • Medlemmer
  • 4 767 Innlegg:

Er vel ikke så lett å hjelpe slike personer som ikke er i stand til å logge seg inn på sin egen NAV-profil.....

 

Og det er helt klart att når man går i fra uføretrygd og over til vanlige alderspensjon så kan man risikere å gå mye ned "i lønn" for å si det slik. 

Spesielt når man ikke har noe tjenestepensjon fra tidligere arbeidsgiver...



#12
PanGei

PanGei

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 5 143 Innlegg:

dette var klart beskrevet!

men hvir kommer snitt ( 20år m høgst G inn)?

mao er det max 7 G?

hva blir da pensjonen m foreksempel 7 G

kontra tja 3,5 G?!,

Formelen på pensjon før levealderjustering er: G + Y x G x 0,4365 DerG er Grunnbeløpet og Y er Sluttpoengtallet. 0,4365 er produktet av 22 år med 0,45 og 18 år med 0,42. Har en andre tall beregn: a/40 x 0,45 + b/40 x 0,42

Med dagens G blir mitt regnestykke: 7.714 + 3.367,45 x Y. Her kan du selv sette inn verdien på Y.

Deretter skal summen levealderjusteres. Det finnes tabelloversikter på nettet vedrørende dette. For en som er født i 1950 og tar ut pensjon den måneden han/hun fyller 67 år, så er delingstallet 1,036. Jo senere en er født jo høyere delingstall. Jo senere en tar t pensjon, jo lavere delingstall. Delingstallet vil aldri bli lavere enn 1!



#13
Riflefish

Riflefish

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 24 745 Innlegg:

Formelen på pensjon før levealderjustering er: G + Y x G x 0,4365 DerG er Grunnbeløpet og Y er Sluttpoengtallet. 0,4365 er produktet av 22 år med 0,45 og 18 år med 0,42. Har en andre tall beregn: a/40 x 0,45 + b/40 x 0,42
Med dagens G blir mitt regnestykke: 7.714 + 3.367,45 x Y. Her kan du selv sette inn verdien på Y.
Deretter skal summen levealderjusteres. Det finnes tabelloversikter på nettet vedrørende dette. For en som er født i 1950 og tar ut pensjon den måneden han/hun fyller 67 år, så er delingstallet 1,036. Jo senere en er født jo høyere delingstall. Jo senere en tar t pensjon, jo lavere delingstall. Delingstallet vil aldri bli lavere enn 1!

så pensjonen blir

7714+ 3367,45 x (0 ,4365 +0,45) mao ca 10000? noks)

+ ?

( må ha detta inn m tesje)!

får jeg svar her etter vert er dette en kjekk tråd :-)


tusen takk så langt! :-)0

Pain is temporary, honor lasts forever.


#14
PanGei

PanGei

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 5 143 Innlegg:

så pensjonen blir

7714+ 3367,45 x (0 ,4365 +0,45) mao ca 10000? noks)

+ ?

( må ha detta inn m tesje)!

får jeg svar her etter vert er dette en kjekk tråd :smile:


tusen takk så langt! :-)0

Nei, her roter du litt. :)

Sluttpoengtall 3: 7.714 + 3.367,45 x 3 = 17.816,35 Levealderjustert (Delt på 1,036) = 17.197,25

Sluttpoengtall 5: 7.714 + 3.367,45 x 5 = 24.551,25 Levealderjustert (Delt på 1,036) =  23.698,12

Sluttpoengtall 7: 7.714 + 3.367,45 x 7 = 31.286,15 Levealderjustert (Delt på 1,036) = 30.198,99

 

Dette skulle vel være forklart med mokkaskje? :)



#15
PanGei

PanGei

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 5 143 Innlegg:

Husk at G justeres 1. mai hvert år. Når de beregner årets poengtall, så brukes gjennomsnittlig G for året:

Gammel G x 4/12 + Ny G x 8/12 = gj.sn. G for året. Årets poengtallet blir da: (pensjonsgivende inntekt - gj.sn. G)/gj.sn. G

 

Ved beregning av årets poengtall så vil inntekter over 6G bare bli beregnet med 1/3. Inntekter over et visst nivå blir ikke med i regnestykke overhode. Tror dette er 12G.

 

Max en kan regne med er da 12G, hvorav 6G bare teller 1/3:

(6G + 6G/3 - G)/G => (6G + 2G - G)/G => 7G/G = 7.


Dette innlegget har blitt redigert av PanGei: 21 februar 2017 - 08:28


#16
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 24 416 Innlegg:

Man skal være klar over att grunnpensjonen for feks. meg som alderspensjonist, den er mindre enn 1G.  Så kommer tilleggspensjonen, og etter det alder-skjermtillegg.  

 

A.H.



#17
Riflefish

Riflefish

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 24 745 Innlegg:

Man skal være klar over att grunnpensjonen for feks. meg som alderspensjonist, den er mindre enn 1G.  Så kommer tilleggspensjonen, og etter det alder-skjermtillegg.  
 
A.H.


hva basere tillegspensjon på

og alderstillegg?

Pain is temporary, honor lasts forever.


#18
PanGei

PanGei

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 5 143 Innlegg:

Man skal være klar over att grunnpensjonen for feks. meg som alderspensjonist, den er mindre enn 1G.  Så kommer tilleggspensjonen, og etter det alder-skjermtillegg.  

 

A.H.

Grunnpensjonen din er nok 1G, men den er levealderjustert. Dermed ser det ut som den er mindre enn 1G. Det er ikke bare tilleggspensjonen som levealderjusteres, det gjøres med hele pensjonen.

 

Ellers er det, så vidt jeg kjenner til, ikke noe som heter alders-skjerming eller alders-tillegg. Nesten alle pensjoner levealderjusteres, dvs normalt reduseres i forhold til hva pensjonen ville blitt uten levealderjustering. 

 

For årskullet 1943 er delingstallet satt til 1når de tar ut pensjonen ved fylte 67 år. Dvs de får ingen avkorting. Om de utsetter uttaket av pensjon vil de faktisk få mer i pensjon enn før levealderjustering. Dette viser at det jeg tidligere skrev at delingstallet ikke kan bli under 1 ikke er korrekt. Venter en lenge nok med å ta ut pensjonen, så vil delingstallet kunne bli under 1 og dermed gi større pensjon. Dette er jo fordi samlet utbetalt pensjon i forhold til beregnet levealder skal bli det samme, uansett når en tar ut pensjonen. Jo færre år, jo større blir den årlige pensjon og dess flere pensjonsår, dess mindre blir den årlige pensjonen. Forholdstallet fastsettes ut fra et årskull forventede levealder. Det lages prognoser, men tror det er slik at det endelige forholdstallet for et årskull fastsettes det året årskullet fyller 62 år.

 

1944-kullet får delingstall under 1 ved å vente til 67 år og 2 måneder med å ta ut pensjon.

1945-kullet får delingstall under 1 ved å vente til 67 år og 3 måneder med å ta ut pensjon.

Slik øker det med 1 måned for hvert årskull fram til 1950. Deretter er det hopp på 1 og 2 måneder mellom årskullene.

 

Alt jeg har skrevet her om folketrygd forholder seg til de årskullene som er født før 1954. De født i 1963 og senere får pensjonen beregnet etter nye regler. 

Født før 1943 Egne ordninger for pensjonsberegning med kompensasjon for alder siden de var voksne da folketrygden ble innført.

1943 - 1953 Beregnet pensjon etter gamle regler

1954 - 1962 Beregnet pensjon etter overgangsordninger (blanding av nye og gamle regler)

1963 ->        Beregnet etter nye regler

 

Er du født i 1954 får du 9/10 beregnet etter gamle regler og 1/10 etter nye. Så endres brøkene slik at den som er født i 1962 får 1/10 beregnet etter gamle regler og 9/10 beregnet etter nye.


Dette innlegget har blitt redigert av PanGei: 21 februar 2017 - 18:50


#19
RobertX

RobertX

    Medlem

  • Medlemmer
  • 1 212 Innlegg:

En av tingene er som Arild påpeker at i det øyeblikket du går fra Uførepensjon til Alderspensjon kommer dette med sivilstatus inn i bildet. Uføre får ingen avkortning i grunnpensjonen mens alderspensjonistene "straffes" for om de er gift. Opprinnelig var den 75% av G, så man mistet 25% av grunnpensjon da. Nå er den vel 85%? De driver og justerer den litt opp ihvertfall.

 

En annen faktor er pensjonspoeng på uføretidspunktet. Om man var litt uheldig i overgangen fra yrkeslivet til å bli uførepensjonist så gikk man kanskje ned i lønn de siste årene før man fikk "dommen". Dette var ganske vanlig spesielt for kvinner som tok mer enn 1 år fødselspermisjon eller om man ble sendt på tiltak og forsøkt resirkulert tilbake i arbeidslivet. Problemstillingen var da at lønn som legges til grunn for framtidige pensjonspoeng er de 3 siste års inntekt. Snittet av disse ble da samholdt med Folketrygdens Grunnbeløp på uføretidspunktet (den dato UP innvilges så vidt jeg husker, ikke første sykemeldingsdato, men bare arrester meg om jeg husker feil). Dette ble utregnet som snitt av årsinntekt 3 siste år fratrukket 1 G og dividert på 1 G. Dette var da pensjonspoeng tallet som ble gjeldende for framtidig opptjening i forhold til alderspensjon. Selve alderspensjonen var beregnet som snittet av de 20 beste pensjonspoeng. For å få full pensjon måtte det minst 40 år deltagelse eller potensiell deltagelse (for uføre) til. Mindre enn 40 ville gi en avkortningsbrøk feks 35 år av 40 (35/40 = 87,5%) i forhold til tilleggspensjonen.

 

Så forskjellen mellom uførepensjon og alderspensjon kan være formidabel om man er veldig uheldig. Derfor meget smart å sette seg inn i hva man får når den dag kommer så det ikke blir skikkelig kalddusj.

 

Enkelte (som meg) kan faktisk oppleve det stikk motsatte på grunn av tilfeldigheter. For meg som jobbet i DnB systemet fikk vi gode bonuser til inntekten alle de 3 siste årene før jeg ble uførepensjonert. På grunn av dette fikk jeg et pensjonspoeng tall på over 5. Snittlønnen (pensjons grunnlaget) var ca 50.000 kr over hva som var kontraktsfestet årslønn i mitt tilfelle.

 

Dette med pensjon gjenom arbeidsgiver er et viktig moment. Så og si ingen får sin pensjon direkte fra arbeidsgiver, men mange arbeidsgivere tegnet pensjonsforsikringer i forsikrings-selskaper (det var dette jeg jobbet med i min tid i DnB). Dette ble etterhvert endret til såkalt Innskuddspensjon der arbeidsgiver måtte tegne en pensjonsforsikring som det ble innbetalt minimum 2% av arbeidstakers lønn til en pensjonskonto som da skulle akkumulere seg over tid og gi en ok ytelse i tillegg til folketrygden. Desverre var denne 2% ordningen rett og slett rævva i forhold til den gamle ordningen (kalt ytelsespensjon).

 

Å bare få pensjon fra staten er ikke store beløpet. Eksempelvis har jeg ca 330.000-340.000 kr fra NAV i året. Men det som gjør den store forskjellen er min gamle ytelsespensjon-forsikring gjenom arbeidsgiver som gir meg 112.000 kr ekstra resten av livet. For å si det mildt var det ganske spesielt å få like mye utbetalt i pensjon som uførepensjonist som jeg hadde i månedslønn da jeg jobbet. Men jeg hadde altså det som på godt norsk kalles gullhår i rævva i forhold til omstendighetene og timingen. Det normale er å gå ned noe i utbetaling ved overgang til uførepensjon.



#20
Tordy

Tordy

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 10 238 Innlegg:

En grei oversikt finnes på Smarte Pengger. Det er artikler for alle aldersgruppene på samme nettstedet.

 

http://www.smartepen...-gammel-ordning







Også merket med et eller flere av disse nøkkelordene: AF

0 bruker(e) leser dette emnet

0 medlemmer, 0 gjester, 0 anonyme brukere