Gå til innhold

Foto

Stor forskjell mellom økologisk og ikke-økologisk frukt og grønnsaker



  • Vennligst logg inn for å svare
84 svar til dette emnet

#81
JD6620

JD6620

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 514 Innlegg:


Jeg var senest på et fjøs med båskyr for 2 uker siden, så det er ikke all verdens lenge siden jeg var på et norsk kufjøs altså.

Dersom du mener det er slik at flertallet av norske kyr vanker bedagelig rundt på et fjøs, legger seg ned når det er ønskelig og slapper helt av, så vil jeg nesten hevde at det er lenge siden du har vært på et norsk kufjøs. De aller fleste norske bønder driver fortsatt med båsdrift for sine kyr, og da er det slik som jeg beskriver ovenfor.

Stortinget har også innsett at det er uholdbart i et dyrevelferdsperspektiv at kyrne skal ha det slik, derfor har de altså kommet med forbud mot båsdrift. Desverre trer ikke det i kraft før i år 2034 - mulig det tar så lang tid for å forbedrede forbruker om at norsk kjøtt vil bli dyrere da båsdrift er mer plassbesparende og økonomisk på alle måter.

Det du snakker om er sannsynligvis løsdriftfjøs, men det er et veldig lite antall bønder som har gått for det så langt, og det er nettopp dette Stortinget vil at man skal over på når forbudet trer i kraft - i 2034 altså. Dersom fjøsene er riktig utformet så vil løsdriftfjøs være langt å foretrekke og gir en helt annen dyrevelverd selvfølgelig. Jeg var også hos en bonde med denne driftsformen for noen uker siden og dyrene så ut til å trives langt bedre. Men selv den bonden kunne si at de fleste av hans kolleger driver med båsdriftfjøs - noe som også myndighetene har tall på.

Så er det selvfølgelig slik at båsdriftkyr er ute på beite 3-4 måneder i året (sommermånedene), men dersom man ikke har sett et båsdriftfjøs på nært hold så er det vanskelig å tenke seg hvor lite dyrevelferd det er der inne de resterende 8 - 9 månedene.

I 2009 så foretok ellers EU-kommisjonens veterinærkontor og EFTA sitt overvåkningsorgan ESA en inspisering av norsk dyrehold. Og de var sjokkert. Ettersom EU ikke akkuratt er videns kjent for sin innsats på dyrevelferdens område så rammet kritikken hardt. Det er altså ikke slik at alt er like bra som vi vil tro det er: http://www.adressa.n...icle1413993.ece.

Men etetrsom vi har vært innom Pizza Grandiosa allerede så skal vi vel passe oss for å ikke gjøre dette til en dyrevernsdebatt også :smile:. Selv om det sikkert er mye å si om det, så er kanskje økologisk kontra konvensjonell mat vi får debattere videre.

Trodde ikke det ble bygd nye båsfjøs i dag og at det også er forbud mot omfattende renovering av båsfjøs til fortsatt båsfjøs, tror videre uten å være helt sikker at båsfjøs bygd før 1994 skal være ferdig ombygd til løsdrift i 2024 og at 2034 gjelder for fjøs bygd etter 1994. Dette er jo en kostnadsmessig avveiing mot dyrevelferd. En kan jo ikke forlange alle båsfjøs ombygd over natten selv om en mener at 2034 burde være mere en god nok tid.



#82
tavarish

tavarish

    Medlem

  • Medlemmer
  • 5 599 Innlegg:

http://www.aftenpost...html#xtor=RSS-3

Her er er det valget mellom pest og kolera kommer.
Uten denne eller noe som kunnet erstattet hadde nok matproduksjonen i verden sunket kraftig, for å bøte på noe av det kunne 10% mere av befolkning gått tilbake og arbeidet innen landbruket.
Ikke enkle valg.


Sent from my iPad using Tapatalk HD

 

Det er ikke noen grunn til å tro at vi ville få mangel på mat selv om man fjerner det den vanligste plantevernsgiften i både norsk jordbruk og verden. Henviser igjen til rapporter utarbeidet av FN og sbært mange andre forskningsinstitusjoner som viser at kun ved økologisk jordbruk i småskala vil man kunne sørge for nok mat til alle når befolkningsmengden når sin topp. Og at altså verdensrekordene for produksjon av flere grunnleggende matvarer er økologiske. Alt dette er lenket til tidligere.

Utfordringen er at vi i Norge for eksempel har gått fra å være villig til å betale 40% av våre inntekter i god mat, mens vi i dag betaler 10% av våre inntekter i noe som skal forestille mat. Og vi synes enda at det er altfor mye, og presser fortsatt på for at vi skal bruke enda mindre. Da blir det fort slik at produksjon av mat må gjøres slik at helseverdien går ned og giftstoffer for eksempel går opp.

Vi er nok enige om at økologisk jordbruk kan ved produksjon av noen matvarer ha behov for mer arbeidskraft enn ved et konvensjonelt jordbruk. Så det vil fordre at vi er villige til å bruke en prosentdel av vår inntekt for å kjøpe ren og sunn mat som er bittelitt høyere eller iallefall på nivå med i dag, istedenfor å presse prosentsatsen stadig nedover mot null og spise noe som skal forestille mat med masse giftrester.

Roundup produseres ellers av kjemikonsernet Monsanto og består i hovedsak av giftstoffet glyfosat. Flere norske og utenlandske forskere har i årenes løp påvist at glysofat forurenser drikkevannet og fører til fosterskader. TIl tross for dette er forbruket av Roundup tredoblet siden 1992. Mer enn 1 million tonn av pesticidet spres nå på jordens overflate hvert år.

Hovedårsaken til den kraftige økningen ligger i genmodifiserte planter (GMO). Dette er planter som ved genmodifisering selv produserer gift, tåler å bli sprøytet med gift eller kombinerer de to egenskapene. I USA er genmodifiserte planter svært utbredt da 90% av all soya og 80% av all mais for eksempel er genmodifisert der.

I utgangspunktet avliver Glysofat alle grønne planter ved at det trenger inn i bladverket og setter aminosyreproduksjonen ut av spill. Resultatet er at planten vissner og dør. Den patenterte planten RoundupReady soya (RRS) har fått innsatt et gen fra en bakterie som gjør planten motstandsdyktig mot giften. Monsanto har så skapt et inntrykk av at soyaplanten etter sprøyting står upåvirket igjen når alt ugresset rundt dør. Screening av 31 ulike avlinger avdekket imidelertid meget høye restverdier av glysofat.

Ved overgangen til GMO ble bøndene stillet i utsikt mindre arbeid, lavere kostnader og større avlinger. De første 10 årene ble løftene innfridd. Etter årtusenskiftet har det derimot vist seg at flere ugressarter er blitt resistente mot glysofat. Dette igjen har medført stadig kraftigere dosering for å oppnå ønsket effekt, samt at man også utvikler nye og mer kompliserte GMO-planter.

For bøndene har dette blitt en svarteper av de sjeldne. I henhold til en rapport som nylig ble laget av instituttet Testbiotech i Munchen har de fått mer arbeid, høyere kostnader og mindre avlinger. I tiltagende grad må GMO-bønder luke på gamlemåten.

Bøndene er bondefanget i den forstand at såvareindustrien kontrolleres av Monsanto og andre store kjemokonserner. Gjennom patenter og bruk av advokatmakt forbys stadig flere bønder å bruke frø fra egen avling. De tvinges til å destruere frølagre som er bygget opp gjennom generasjoner. Hvis patenterte frø fra Monsanto ved luftspredning forurenser en GMO-fri avling ved siden av, dømmes den eller de rammede nabobøndene til å betale selskapet såfrøavgift. Maktmisbruket er rystende skildret i dokumentarfilmene "The future of food" og "The world according to Monsanto". Et av problemene er at planter som ikke er genmodifisert da utryddes.

I boken Notre poison quotodien (Vår daglige gift) har ellers den prisbelønnede franske journalisten Marie-Monique Robert dokumentert hvordan Monsanto systematisk har utelatt testresultater som viser hvilke skader flyfosat påfører helse og miljø. Offentligheten har under Obama fått tilgang til de opprinnelige testprotokollene som lå til grunn for godkjenning av flyfosat som sprøytemiddel. To av tre labratorier som utførte testingen for Monsanto på 70- og 80-tallet er senere blitt stengt som følge av vitenskapelig uredelighet, og ledende forskere ved begge labratorier er idømt både bøter og fengselsstraff.

Mattilsynet i Norge og de fleste andre vestlige land forholder seg fortsatt til datagrunnlaget og vurderingene ved det tredje labratoriet. Forskeren Marek Cuhra ved Senter for biosikkerhet i Tromsø skrev i en kronikk i Morgenbladet i 2012 at datagrunnlaget er tvilsomt og i noen tilfeller feiltolket. Tallverdier er endret og feil metoder er benyttet.

Det er mye mer man kan skrive og RoundUp og Monsato, og man finner mye mer informasjon om dette på Internett. Jeg synes det er skremmende at man har stengt 2 av 3 labratorier grunnet vitenskapelig uredelighet, og fortsatt stoler man på at dette er helt greit siden det tredje sier det er det.

Her er filmene:





#83
tavarish

tavarish

    Medlem

  • Medlemmer
  • 5 599 Innlegg:

Trodde ikke det ble bygd nye båsfjøs i dag og at det også er forbud mot omfattende renovering av båsfjøs til fortsatt båsfjøs, tror videre uten å være helt sikker at båsfjøs bygd før 1994 skal være ferdig ombygd til løsdrift i 2024 og at 2034 gjelder for fjøs bygd etter 1994. Dette er jo en kostnadsmessig avveiing mot dyrevelferd. En kan jo ikke forlange alle båsfjøs ombygd over natten selv om en mener at 2034 burde være mere en god nok tid.

 

Det er ikke noe poeng å bygge båsfjøs i dag da man altså om rundt 20 år ikke kan bruke de lenger, dersom ikke tidsfristen forlenges enda mer da.

Jeg synes det er trist at man må ta en kostnadsmessig avveining opp mot dyrevelferd, fordi forbrukeren vil betale stadig mindre for maten. For meg tilsier det at forbruker er så fjern fra maten nå at man ikke klarer å forstå hvem det er som betaler prisen for den stadig rimeligere maten.

Er vel Paul McCartney som har sagt noe slik som "Dersom slakterier hadde glassvegger ville alle vært vegetarianere". Og det er nok noe sant i det, like mye som det er noe sant i at om fjøs hadde hatt glassvegger eller kyllingfarmer hadde hatt glassvegger så ville det ført til at mange hadde slitt med å spise det også.

Jeg synes man kan forlange at alle båsfjøs bygges om til løsdriftsfjøs i løpet av en periode på kanskje noen få år, og at forbruker må finne seg i at et kilo svinekoteletter ikke kan koste 29,90 kroner i vanlig pris og ned mot 19 kroner kiloet på tilbud som frosne dersom dyrene som gir sine liv for dette skal kunne ha en dyrevelferd som iallefall er i nærheten av akseptabel.



#84
tavarish

tavarish

    Medlem

  • Medlemmer
  • 5 599 Innlegg:

Er ellers mange gode filmer på YouTube man kan sjekke ut om man har interesse for emnet. Food Inc er nok sett av mange, men ikke alle. Så har man litt eldig tid, se denne for å danne seg en mening om matindustrien:



Nå er ikke norske forhold kanksje like ille som amerikanske, jeg vet ikke helt, men vi får mye mat fra amerika og også vårt landbruk og matvareproduksjon endres jo den veien sakte men sikkert.



#85
oker

oker

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 913 Innlegg:
Problemet på hastigheten for løsdrift er melkekvoter. Ingen som forsvarer bygging av dette under 800 000 l. Så hvis det blir en fortgang i samme stil som siste budsjett kan dette komme fort.

Er full klar over det med glysofat monopolet.
Men det store spørsmålet er.
Er vi villig og ofre så mye økonomisk vekst og ta ut en større del av arbeidsstyrken tilbake til landbruk.
Økonomisk vekst vi har i verden er mye på grunn av at vi har tatt arbeidskraft fra landbruk over i industriproduksjon. Vestlige land har ikke så mye å hente på dette lengre. Men du ser det godt i utviklingsland.
Se bare Thailand. De har hatt stor økonomisk vekst i lang tid nå. Mye av grunnen er at de kan frigjøre arbeidskraft fra landbruket. Men her er det ikke det med sprøytemidler som er den spesielle årsaken, men mekanisering står nok for en stor del.
Stor sukkerør produksjon i området her jeg bor. Første to åra jeg bodde her så foregikk all høsting manuelt. Så kom den første høstemaskina. Første tiden var det litt blanding så en kunne samenligninge litt. Hadde en god mulighet for samenligningnaboer som høstet. Maskin og manuelt.
Det 12 mann høstet på 1 uke greide maskina på 6 timer.





Også merket med et eller flere av disse nøkkelordene: AF

0 bruker(e) leser dette emnet

0 medlemmer, 0 gjester, 0 anonyme brukere