Gå til innhold

Foto

Etikk på matfatet

- - - - -

  • Vennligst logg inn for å svare
4 svar til dette emnet

#1
tavarish

tavarish

    Medlem

  • Medlemmer
  • 5 599 Innlegg:


Forskningsprosjektet SEAT vil hjelpe forbrukere med å gjøre bedre etiske valg når de kjøper mat fra oppdrettsnæringen i Asia.
 

Scott Bremer er begeistret. Forskeren ved UiBs Senter for vitenskapsteori (SVT) har akkurat spist første munnfull av en lunsj fra bonde og oppdretter Md. Al Haj Harunur Rashid i en liten landsby vest i Bangladesh.
 

– Jeg forestiller meg at dette er hvordan vi spiste maten vår i Vesten også for bare få tiår siden, sier Bremer mens han fortærer et ferskt egg og melk fra en kokosnøtt kuttet fra nærmeste palme bare minutter tidligere.
 

Fra idyll til industri

Det Bremer, som selv har en doktorgrad i miljøforvaltning, tenker på er at denne maten representerer det vi i dag gjerne idylliserer som tradisjonelt jordbruk, mens maten vi spiser gjerne er resultat av en sterkt industrialisert prosess.
 

Det er nettopp dette aspektet ved matindustrien Bremer har forsket på gjennom prosjektet Sustainable Ethical Aquaculture Trade (SEAT). Som del av forskningen sin har han de tre siste årene flere ganger besøkt Bangladesh, Kina, Vietnam og Thailand.
 

I flere asiatiske land har mange småbønder nemlig kastet seg på havbruk som en supplerende inntektskilde til dyrking av ris, frukt og grønt. Bremer har møtt lokale produsenter og drøftet etiske utfordringer som har oppstått i møtet mellom lokale småprodusenter og internasjonale aktører i havbruksnæringen.
 

– Vi har vurdert etiske forhold knyttet til handel med oppdrettsprodukter og hva folk som jobber i denne verdikjeden betrakter som bærekraftig og etisk, sier Bremer.
 

Hans mål er at mer av sjømaten vi importerer fra Asia skal bli produsert med omtanke for både mennesker og miljøet, for slik å gi næringen en bedre etisk balanse.
 

Eksplosiv global vekst

Dette er en utfordring gitt den kraftige veksten havbruksnæringen har hatt globalt helt siden 1970-tallet.
 

– Teknologien og markedene eksploderte så raskt at myndighetene lenge var ute av stand til å regulere dette ordentlig, slik at næringen selv laget reglene, forklarer han.
 

Bremer legger til at næringen har vært rimelig god til å regulere seg selv, særlig når det gjelder sikkerhet og kvalitet. Ofte har de også ligget lengre fremme enn nasjonalstater og internasjonale organisasjoner på miljøstandarder.
 

– Vi ser likevel et desperat behov for å involvere alle de ulike aktørene i verdikjeden i aktiv styring av havbruket, og ikke bare næringen selv, sier han.
 

I lys av dette behovet mottok SEAT i 2009 midler fra EU til et fireårig prosjekt for å se på etiske sider ved internasjonal handel innen oppdrettsnæringen.
 

– Vi begynte med en omfattende beskrivelse av åtte ledd i verdikjeden, i forhold til fire oppdrettsarter. Vi så på eksisterende lovverk og reguleringer og også på hvert steg i verdikjeden. Hva skjer med avfallet? Hvordan påvirker oppdrettsnæringen miljøet og samfunnet?
 

Forskerne vurderte hele produksjonsforløpet, fra kvaliteten på vannet brukt i produksjonen til det endelige produktet som møter forbrukerne på butikken. De økonomiske, sosiale, kulturelle og miljømessige virkningene av havbruksnæringen ble saumfart.
 

– Dernest så vi på hvilke normative faktorer som kunne gjøre verdikjeden mer bærekraftig og være bedre etisk forankret, sier han og forklarer at det var en utfordring å vurdere hvordan folks verdier og ambisjoner blir oppfylt av arbeidet i næringen.
 

Hva er aktørenes forestillinger av et «godt liv» og et «godt samfunn»? Hvordan kan man innarbeide praktisk etikk i den komplekse verdikjeden som finnes i oppdrettsnæringen? Og hvordan måler vi egentlig fremskritt på vei mot en mer etisk og verdibasert handel?
 

En etisk basert matindeks

I arbeidet med å finne svar opprettet SEAT-forskerne en egen Ethical Aquatic Food Index (EAFI).
 

– Som navnet antyder er dette en indeks for bærekraftig og etisk havbruk, som måles i forhold til forventninger blant både produsenter og forbrukere. Disse må være forankret i vitenskapelig empiri, forklarer Bremer.
 

Ifølge ham er enkelte faktorer opplagte, så som kvaliteten på vannet brukt under produksjonen, mens andre kan være tvetydige og endog omstridte. Forhold knyttet til arbeidsmiljø og religionsfrihet kan også være en utfordring. I tillegg har ulike land ulike standarder og normer.
 

Nettopp denne typen praktiske og etiske utfordringer utgjør kjernen i SEAT-prosjektet.
 

– Tidligere indekser har vært dominert av forskere, eksperter og maktpersoner fra næringen selv. Vi ønsker å inkludere alle aktører i verdikjeden og vise perspektivet fra bunn til topp i denne. Slik skapes en annerledes måte å måle kvalitet på, mener Bremer.
 

I november 2013 avsluttet Bremer prosjektet med å skrive en rapport. Hvordan konkluderte han?
 

– På den ene siden er det klare standarder i oppdrettsnæringen, spesielt for et smalt spekter av miljømessige, økonomiske og matsikkerhetsmessige hensyn. På den andre siden reflekteres ikke bekymringene til folk i ulike ledd av verdikjeden godt nok og det tas heller ikke tilstrekkelig etiske hensyn, sier Bremer.
 

Han er opptatt av at ulike aktører i verdikjeden både må delta i og ta ansvar for sin rolle i produksjonen av sjømat.
 

– Alle ledd fra produsenter til forbrukere har mye å lære. Vi trenger en åpen diskusjon om en mer etisk forankret havbruksnæring, der vi får innarbeidet verdiene til samtlige aktører i alle ledd av produksjonskjeden, sier Scott Bremer.

 

Denne artikkelen er hentet fra Hubro 01/2014, UiBs forsknings- og utdanningsmagasin, som er tilgjengelig nå. Du kan lese hele magasinet på nett eller laste det ned som en PDF.

Les resten her: http://www.uib.no/ak...ikk-på-matfatet


This post has been promoted to an article

#2
walkman

walkman

    Medlem

  • Medlemmer
  • 13 171 Innlegg:

Forøvrig er kokosnøtter kolestrolbomber, og jeg holder meg unna. Selv om vi kan plukke dem selv...


mvh
walkman

"Erfaring er ikke hva som hender oss, men hva vi gjør med det som hender oss"

#3
SomLak

SomLak

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 10 668 Innlegg:

Opplysningskontoret for frukt og grønt påstår hardnakket at kokosnøtter er svært næringsrikt og inneholder sunne fettstoffer. Er opplysningskontoret på bærtur. Eler klin kokos ?



#4
walkman

walkman

    Medlem

  • Medlemmer
  • 13 171 Innlegg:

Opplysningskontoret for frukt og grønt påstår hardnakket at kokosnøtter er svært næringsrikt og inneholder sunne fettstoffer. Er opplysningskontoret på bærtur. Eler klin kokos ?

Mai rue, har bare lest det et sted..:-)

Ikke i Donna Dukk


mvh
walkman

"Erfaring er ikke hva som hender oss, men hva vi gjør med det som hender oss"

#5
SomLak

SomLak

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 10 668 Innlegg:

Ikke noe mot å diskutere kokos. Men jeg liker det ikke noe særlig. Kun i sjokolade. Og det spiser jeg veldig sjeldent. Av overbevisningsgrunner.







Også merket med et eller flere av disse nøkkelordene: Asean

0 bruker(e) leser dette emnet

0 medlemmer, 0 gjester, 0 anonyme brukere