Gå til innhold

Foto

Petchabun. Stedet som er mitt hjemsted i .

* * * * - 19 Stemmer

  • Vennligst logg inn for å svare
1953 svar til dette emnet

#1941
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 22 990 Innlegg:

Av og til så forlater vi vår stille lille soi i landsbyen Nong Bolung i Petchabun.  En tur eller to i Bangkok er vanlig hvert år.  Eller tre turer for litt ekstra shopping.  Jeg liker best å ta de store litt tryggere bussene, for dødsulykkene med disse små vans eller lotto er det for alt mye av.  Men av og til så blir det en tur med en slik lotto, og den stopper litt oftere for tissepauser og mat.  En kjøretur på 3 til 4 timer UTEN å spise ett solid målttd, det er vist helt utenkelig for thaiene.

 

Så den siste turen til Bangkok da satt vi på (ubekvemt) med en lotto hjemmefra landsbyen.  Stoppe å spise og gå på wc gjorde vi da også, og maten på spisestedet den var meget meget god.  Pent rundt restauranten med blomster og springvann, og inne var det også rent og pent.  Mat fra 25 til 35 baht må vi si er rimelig, og det dyreste var en rett med svinekjøtt til 35,- baht.  Ett godt måltid til under 9,- kroner kan man ikke klage på.  Er man nesten blakk så får man spist seg mett for 6,25 kroner, og det klarer vel selv en nordmann som syter over at det har blitt så dyrt i Thailand.

 

Men det er så merkelig å se disse spisestedene.  For selve spisestedet er rent og pent både utvendig og innvendig, men toaletter ser ut som de aldri er vasket.  Det lukter urin lange veier fra pissoaret og den lukta var ille.  Vel maten smakte og vi var fornøyde både kona og jeg.

 

Det var artig å komme ned i Bangkok med alt det kaoset som er der, for i den lille koselige soi 33 som Norges Ambassade ligger der er det rolig.  Stille og rolig er det i butikken som ligger ut mot Sukumvit også, særlig oppe i 2 etasje der spritavdelingen er.  Hvert år så handler vi litt der, og da blir det både juledram og annet godt å drikke.  Den handlinga blir noe dyrere ett spisestedet på vei ned til Bangkok.  For med 2 stk. kasser vin og dram, da spretter prisen ofte opp i en god del over 12.000,- baht.  Men da har vi spri, juledram og vin til kona og meg samt gjester i mer enn 1 år.

 

Det er ikke så ille å være noen dager i Bangkok, men sitte i en trang lotto hjem det hoppet vi over, og tok de store to etasjes VIP bussene, for der er det god plass til beina og vi kan spise på bussen.

 

A.H.

Vedlagt(e) fil(er)



#1942
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 22 990 Innlegg:

Livet her hos oss i en stille liten landsby, det er sammen med en masse småhunder som kona og jeg begge elsker og er glade i. Men snur vi ryggen til den minste småtassen som heter Koda, vel da er pappas tøfler og annet i faresonen. Mer uskyldig fjes skal man lete lenge etter. Det er nesten så jeg hører Koda si: Pappe denne tøffelen gikk til angrep på meg, men jeg klarte å forsvare meg jeg. Det klarte lille Koda mot juletre og andre ting som angrep han også. Hva er vel livet uten en hund eller syv???????

 

A.H.

 

Vedlagt(e) fil(er)



#1943
SomLak

SomLak

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 10 335 Innlegg:

En taxi fra Bangkok opp til deg kan da ikke koste all verden ? 1800 - 2500 bath, antagelig. En vei rett nok.


Dette innlegget har blitt redigert av SomLak: 02 august 2018 - 18:11


#1944
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 22 990 Innlegg:

En taxi fra Bangkok opp til deg kan da ikke koste all verden ? 1800 - 2500 bath, antagelig. En vei rett nok.

 

Føler meg tryggere i en stor VIP buss, og det koster 165,- bath.

 

A.H.



#1945
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 22 990 Innlegg:

Livet går i faste og rolige spor her hos oss, men hver uke reiser vi en tur til Lam Narai der vi bodde i 5 år.  Guttene gikk på skolen der og gjør det enda, og minstemann Owen har ekstraundervisning på lørdagene.  Da er det ingen skolebuss, så vi kjører Owen til skolen på morgenen, og henter han når skolen er ferdig klokka 14:30.  Det er kun to fag han har på lørdagene, og det blir litt mer de lærer med kun elever som vil lære og bare halvparten så mange som de vanlige dagene.

 

Når vi henter Owen fra skolen så er stormarkedet over i Lam Narai, og det går ann å parkere bilen og handle i fred og ro.  Litt små handling ble det, og hårklipp for meg hos min faste blide frisør.  Det er en hel gate som det bare er frisører, og husene er av de eldste trehusene i sentrum.  Vedlikeholdet er så som så så den tynne panelen vrir seg og faller av veggen, men ei papplate på innsiden ordner den saken.  Male panelen hadde vel vært det beste, men det koster både tid og penger.  Så 2 etasje der de bor forfaller dessverre litt, men selve inngangene til frisørene er nå moderne og skyvedører i aluminium og glass.  Før var det gitterporter og bak det tredører, men de fleste har satt inn nye bedre inngangsdører.  Det blir lysere inne i frisørsalongen også, så noen moderniseringer har det skjedd i denne lange smale gata

 

Ganskle tytpisk denne lange hyggelige Frisørgata.  Herrefrisører på den ene sia, og damefrisørene er på den andre sia.  Trist at disse gamle tradisjonelle byhusene ikke er vedlikeholdt, for de har sin egen stil med vinduslemmer og trepanel.  Det er å håpe at de kanskje med tiden får bedre økonomi, slik at de kan pusse opp de gamle koselige husene.  En familie har gjort det helt ytters og mot hovedgata, men dessverre på billigste måte og med lakkerte bølgeblikkplater.  Det er ikke mye penger blant frisørene, og en god dag så kan de tjene 1700,- til 2500, baht, men da er det en ekstra bra dag.  Så penger til vedlikehold er det lite av for frisørene i Frisørgata.  Vi sitter ikke lenge å venter, for når jeg var der var det kun fire personer som skulle klippe seg.

 

Det er ikke en bil å se i denne lange Frisørgata.  Ser og at alle frisørene er familiebedrifter slik det så vanelig er, og det er kun motorsykler som de eier.  De hadde ikke hatt plass til en bil heller.  Men to motorsykler eller kanskje tre, det har de familiene men ingen biler.  Hos min frisør er det far og sønn som klipper, og kona hun feier og holder rent og passer barnebarnet.  Det er ikke ofte både far og sønn klipper, for det er det ikke kunder nok til.  Men de gjør pent arbeide og bruker ca. 40 til 45 minutter pr. person.  Samt at de er kjempehyggelige mennesker, og den frisørfamilien har vi brukt i 17 år.

 

Vel slik ser nå Frisørgata i Lam Narai ut, og i dag har stedet bystatus og heter byen Chaibadan.

 

A.H.

Vedlagt(e) fil(er)


Dette innlegget har blitt redigert av Arild Holtet: 05 august 2018 - 03:10


#1946
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 22 990 Innlegg:

Dobbelt.


Dette innlegget har blitt redigert av Arild Holtet: 05 august 2018 - 03:09


#1947
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 22 990 Innlegg:

For de som bare ser strender og turiststedene i Thailand, så synes jeg det er viktig å vise at det er ikke slik de vanlige thaier bor. Med denne filmen viser hvordan mesteparten av thaiene bor og arbeider. I alle fall var det slik for 19 år siden da jeg flyttet til Thailand. Men det er fremdeles ofte slik livet er også i dag. Det er ikke på noen måte ett liv i luxus, men de overlever og er glade mennesker. Her sitter de å lager enkle ting de selger på markedene rundt seg, og de dyrker matnyttige ting som peanøtter og annet. Det er ikke mye de har, men tross det så er de fornøyde. Ofte tjener disse menneskene bare rundt 7000,- baht i måneden, og i norske kroner er det kun 1750,- kroner i måneden. Det er og de som tjener mindre, og noen få rike som har en bedre inntekt.

 

Skal man bo i Thailand som fastboende utenfor turiststedene, så er det viktig å forstå kulturen og respektere den. Ikke minst å lære seg å snakke og forstå så mye thai, at man kan handle alene på markedene og prate med folk om hverdagslige ting rundt seg. Man får lett venner blant thaiene, hvis man respekterer dem og snakker deres språk som er thai. For her ute på landbygdene er det sjelden at en eneste thai kan engelsk, de har ikke utdannelse som tilsier det.

 

Man forstår hvorfor de ung jentene reiser til turiststedene for å få arbeide. Hjemme er det ikke arbeide for de fleste. Samt at pensjonen som staten gir, det er 600,- baht i måneden når de fyller 60 år, og det er 150,- kroner i måneden og det kan ingen leve av. Deres foreldre har ofte en slik pensjon å leve av. Slike mennesker og det arbeidet de har, det betaler de heller ikke skatt til Thailand på. Kanskje en av grunnene til at statspensjonen er så lav. I det offentlige og store bedrifter er det en bedre alderspensjon, og de går også av når de er 60 år. Men det er nok flest av dem som kun har den statlige pensjonen. Omtrent den eneste skatten de betaler, det er 7% moms som er på drivstoff som diesel og bensin og varer på supermarkedene og 7-Eleven. Men det aller meste de kjøper er på markedsplassene. Myndighetene tenkte å heve momsen til 9%, men heldigvis ble ikke dette noe av da småbøndene omtrent ikke hadde tjent penger. Heldigvis for de gamle utover landet, så er det deres barn og da mest døtrene som arbeider i byene og på turiststeder som forsørger sine gamle foreldre. De fleste unge jentene har barn, og det er de gamle som tar seg av barna og sørger for de kommer seg til og fra skolen. Men fremdeles så er det mange av de gamle som ikke kan lese eller skrive. De som har skolegang gikk mest 6 år på skolen, og da måtte de ut i arbeide i en alder av 12 år. Mange ganger var dem som også var yngre enn det, men de kunne i alle fall lese og skrive. Så det er ikke mye besteforeldrene kan bistå med i opplæring, når de tar vare på og forsørger sine barn sine barn som går på skolen.

 

Vi oppdager ganske raskt den store respekten de unge har for de eldre. Det er også dette som kanskje gjør, at det ofte er barna som tar vare på de gamle i Thailand. Respekten sitter dyp i dem og er både sterk og ærbødig på samme tid. Folk hjelper hverandre hvis det trengs en håndstrekning. Jeg ser når kraftig vind og regn flerrer av et tak på de fattigslige husene, da strømmer folk til og hjelper dem som er skadelidene. Omtrent alle thaier er buddhister her vi bor. Buddhismen er en myk tro men uten gud, selv om de aller fleste tror på både gode og onde ånder. Buddhismen sier at man skal ta vare på hverandre, og det synes jeg også thaiene er flinke til. Etter Buddha sine ord, så skal man ikke bare ta men også gi. Av og til så trekkes en hvit hellig tråd fra tempelet, og den tråden går innom alle hus i landsbyen. Hvit står for det rene og tråden den skal binde folk i landsbyen sammen. For alle som har giftet seg, så har de vel sett tråden som bindes på kvinnen og mennens håndledd. Da skal man holde sammen, og helst hele livet. Men dessverre så er skillsmisser ganske så vanelig, og en av grunnene til så mange ikke har ekteskapskontrakt. Da blir en skillsmisse så mye mer problematisk.

 

Jeg har fått mange gode venner i Thailand, og da tenker jeg på thaier den etniske befolkningen. Selv om de omtrent ikke har utdannelse, så har de lært meg meget viktige ting som har med livet å gjøre. Vi har alle noe å lære bort, men vi har også mye å lære. Jeg forundret meg ofte hvorfor de ikke tok opp viktige ting som kunne gi skade i hverdagen. Ofte var det ting som lå noen dager frem i tid. Pytt pytt man lever i nuet er thaienes tanker, hvorfor engste seg for noe som ikke har kommet. Jeg lærte raskt at det var uhøflig å snakke om negative ting. Slik gjør man bare ikke. Det tok noen år før min kone forsto, at tar man ikke opp negative ting som kan ødelegge for en, så får man heller ikke gjort noe med det. Men det tok noen år. Så min kone har lært meg mye, og jeg har lært henne mye. To kulturer har med respekt og forståelse fra to mennesker, klart å smelte sammen i ett trygt og godt samliv.

 

For de som gifter seg med en thai og flytter ut på landsbygdene, så husk å respektere dem som liten utdannelse har. For kanskje har de mer lærdom om det medmenneskelige og selve livet. Vi er ikke noe bedre enn andre, men vi er heller ikke noe dårligere. Man skal ha respekt for andre, men skal og beholde sin selvrespekt. Ett samliv med så forskjellig kultur og tro, det krever enormt mye både respekt og forståelse fra to kanter. Vi er så ulike på mange måter, og det som er høflig i Thailand kan være uhøflig i Norge og omvendt. For oss som bosetter oss i Thailand i en så annerledes kultur, så er det tre ord eller tre ting som er viktig: Det er respekt, forståelse og ikke minst tålmodighet.

Med disse ord og denne filmen så håper jeg folk får noe ut av det, for livet utenfor turiststedene og de store byene det er ganske så anderledes. Mange ser på det som fattigslig noe det også er rent økonomisk. Men samtidig er det myke gode mennesker og de er rike i sine sinn, og jeg synes de ofte er lykkeligere og gladere i sin hverdag enn det jeg ser i Oslo min hjemby.

 

En gammel gråhåra norsk mann rusler fra markedet og hjem i den lille landsbyen Nong Bolung. Støvet hvirvler opp for hvert steg, og rent og pent er det ikke i veikantene. Men smilet som thaiene er så kjent for lyser opp. Mange mange venner har jeg fått i Thailand, og omtrent alle er thaier. Når jeg rusler slik så roper folk: Pi Arild tam alai wani? Pi betyr at du er voksen og er respektert. Så da er det i respekt: Arild gjort hva i dag? Nang khon pot nitt noi. Sitt du snakke litt. De vil så gjerne prate og være vennlige thaiene rundt meg. Myke mennesker som ikke liker harde ord, selv om også dette finnes. I alle land i verden er det gode og dårlige mennesker. Men forskjellen er at thaiene smiler bestandig, også når de er sinte for de skal ikke miste selvbeherskelsen og smilet er avvæpnende. Så om man har tapt en ting, da har man i alle fall ikke "tapt ansik". Vi har sett folk som på en eller annen måte har "tapt ansikt", og ofte flytter de til ett annet sted. Man kan ikke bo ett sted der man har "tapt ansikt".

 

Velkommen til det som så mange sier det "ekte Thailand", der de fleste thaiene bor.

 

 

A.H.


Dette innlegget har blitt redigert av Arild Holtet: 08 august 2018 - 09:10


#1948
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 22 990 Innlegg:

En video fra ett vanlig marked ute i landsbygdene slik det er rundt om i Thailand. De fleste folk i landsbyene og på landsbygda kjøpte omtrent alt de trengte på slike markeder. De handlet sin mat hver dag, slik at fisk, kjøtt og annet var friskt og ikke ble ødelagt i det varme klimaet. Slike markeder ligger langs veiene i landsbyene, og hver uke var det ett eller to stormarkeder i landsbyene. Da får man kjøpt alt de trengte i hverdagen, og de selger alt av klær, sko, DVS filmer, stereoanlegg, Tv radioer og alt av vaskeartikler, såpe og plastkar det de trengte i hverdagen. Matmarked var det og er det hver eneste dag, og da får folk frisk mat som de kjøpte på matmarkedet hver eneste dag.

 

Vi hadde og selv ett slik liv fra begynelsen av 2001 og frem til 2006, for i desember 2005 kjøpte vi vår første bil og kom oss mer rundt. Men omtrent alt av mat og vanlige dagligvarer kjøper vi fremmdeles på markedene hjemme i landsbyen. Stormarkedet flytter og er i de fleste landsbyene en til to ganger i uka, og det er de samme omreisende selgerene som kommer hver hgang og har sin faste plass. Disse selgerene betaler ikke skatt på sine inntekter, på lik linje med håndtverkere og bønder. Ikke så rart at statspensjonen for dem ved 60 år bare er 600,- baht eller 150,- kroner i måneden. Det er ett myldrende liv og markedene er selve sentrum for mye som skjer i landsbyene. Her utveksles nyheter og litt sladder om hva som skjer. Nesten som selve "nerven" i dagliglivet i landsbyene. Disse markedene vil nok være der folk handler mest også i framtiden. Da slipper folk reiseutgifter og prisene er på ett rimelig nivå.

 

Velkommen til en spasertur på ett typisk marked i Thailand. Ps. Risrottene som thaiene fanger ute på åkrene, de er forøvrig populær mat og velsmakende kjøtt.

 

A.H.

 



#1949
Olav Seglem

Olav Seglem

    Medlem

  • Medlemmer
  • 1 733 Innlegg:
Phen kom en kveld og hadde laget ferdig middagen til meg.
Spurte etterpå hvordan det smakte og jeg sa det hadde en slag kyllingsmak.
Det var rotte som broren hadde fanget i rismarken.
Kansje like greit at jeg ikke visste i forkant hva jeg spiste :smile:
Likevel, det var ingen usmak, det er vel ofte bildene vi lager i vårt eget hode som påvirker smaksløkene
Godt vi ikke vet hva som er i pølsene, for ikke snakke om at lenger nord på Vestlandet er jo smalahove
snadder :smile: :smile:

#1950
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 22 990 Innlegg:

Ett dagligliv med hunder rundt seg, det er ikke noe kjedelig liv.  Enten man bor i Norge eller i en liten landsby som heter Nong Bolung helt syd ii Petchabun.

 

Man blir roligere til sinns og mer avbalansert med hunder sier de som har studert det.  Ikke rart at min kjære blide runde er snill og avbalansert.  Noen ganger er hun så rolig under våre hunder at bare tærne synes.  Men det er koselige tær som synes da.

 

https://forskning.no...or-helsa/309076

 

http://journalen.osl...lsas-beste-venn

 

https://sol.no/under...a-hund/69956425

 

Vi må jo stole på slike undersøkelser.  Siden min blide runde og jeg har 7 syv små hunder, da har vi nok 7 syv ganger så avbalansert og godt liv.  Slik er det bare med den saken.  Tenk å ikke ha en hund eller fler på armen når man sovner, det er fælt det.  Men det hender min blide runde tar hundenes plass, og da er de lei seg og halene henger.  Men i løpet av natta så har de funnet sin plass igjen.

 

 

Men en ting er ganske så sikkert.  En liten hund kan det med å rote til huset., og mer uskyldig fjes skal man lete lenge etter.  Selv om en liten rabbagast i samme sekund har sluppet tak i far sin tøffel.  Da sier ansiktet det samme hver gang.  Hva, hvem jeg??????`?

 
 

A.H.

Vedlagt(e) fil(er)



#1951
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 22 990 Innlegg:

Det er ikke bestandig strøkent og ryddig hos oss, men litt etter litt så blir det da litt bedre.  Men en ting er strøkent, og det er gleden og samholdet i familien.  Når vi fikk støpt en ny gangvei fra huset og ned til den nedre midlertidige porten, da slapp vi blaut leirejord på beina og motorsykkelen.  Vi har fått fast betongdekke på soien foran huset nå, og sammen med gangveien inne på tomta så ble det så mye bedre.

 

Min blide runde elsker blomster som de fleste thaiene rundt meg.  Så den nye gangveien fikk blomster på begge sider, og noen blomster ble satt i en formasjon med gammelt treverk og gjerde rundt.  Små oppladbare lamper langs gangveien, gjør det hyggelig etter mørket har senket seg.  Det blir ganske tett med blomster langs gangveien, så snart kan vi ikke se bakken blant alle de nye plantene.  Kjenner jeg kona rett så blir det nok mer blomster som plantes.  Gudene vet hvor de blir plantet.

 

Inne i huset har vi en del å gjøre, men det store tunge heltrebordet er en hyggelig spiseplass.  Litt trangt om plassen på benken er det, men om ikke så lenge kommer dette ut i tilbygget og det store inngangsrommet før dette rommet.  Rom ble ikke bygget på en dag, slik er det her i huset vårt i Nong Bolung også.

 

Men sakte og sikkert så blir det mer orden både ute og inne.  Trimrommet blir ryddet for alt som ikke skal stå der, men spiseplassen i hjørnet den skal vi ha.  Når den siste store styrketreningsmaskinen er kjøpt, da er 50 av 60 kvadratmeter KUN treningsrom og spiseplasse på de siste 10 kvadratmeterene.  Det er ikke noe stress her hos oss, og vi tar en dag á gangen.  Det midlertidige gjerdet med en port i hver ende, det blir nok byttet med ett pent gjerde og nye porter til neste år.

 

I mellomtiden så går det greit å ha spiseplassen og "litt" kaos i trimrommet, men en vakker ganske vakker dag så er trimrommet ferdig samt et nytt thaikjøkken ute.  Man kan da ikke mase livet av seg.

 

 

A.H.

Vedlagt(e) fil(er)



#1952
Olav Seglem

Olav Seglem

    Medlem

  • Medlemmer
  • 1 733 Innlegg:
Veldig bra :-)
Når disse thaidamene bestemmer seg for noe så er de ustoppelige. Så gudene skal vite hvor det ender:-)
Jeg har sagt phen når hun blir grepet av plantetrangen at hun må forsøke tenke hvor mye det vokser 3 år fram.

#1953
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 22 990 Innlegg:

En liten gutt med klengenavnet Owen er blitt stor gutt i dag, en glad og god gutt er 13 år og tenåring. Da blir det fødselsdagsfest med bløtkake og familien samles med kusiner og fettere på besøk.

 

Den 19 september 2005 ble han født, og det holdt på å gå galt da kona måtte i full fart til sykehuset og det ble keisersnitt. Lille Owen fikk sitt klengenavn av sin nest eldste bror Am, for Owen det var en kjent fotballspiller som var populær i Thailand. En gutt med ett annerledes utseende, og han ble vist frem på sykehuset for ett slikt anderledes utseende likte thaiene.

 

Det var stor glede i familien da kona og jeg fikk en sønn sammen. Min kone ville at Owen skulle trygges på beste måte, og hun ville at han skulle døpes i Sjømannskirken i Pattaya. Da ville både Gud, Jesus og Buddha ta vare på vår lille sønn. Det ble som min kone ønsket, og dåpsdagen i Sjømannskirken ble en fin dag.

 

Owen begynte først på landsbyens førskole som på thai heter Annoban, og da var han 3,5 år gammel. Owen lærte raskt og litt raskere enn de andre i klassen. På grunn av det sa læreren at han burde bytte skole, for på landsbyskolen måtte de repetere og repetere så alle fikk med seg alt. Læreren så at Owen kjedet seg, så da fikk han være på besøk i en høyere klasse mens læreren repeterte det det Owen alt kunne.

 

Vi undersøkte i nærmeste by som heter Chaibadan og stedet heter og Lam Narai. Vi fant en skole som kineserene i byen anbefalte, og da begynte alle de tre guttene på den skolen. På grunn av farlig trafikk og hjemmelagede skolebusser som var ombygde pickup og lastebiler, så valgte vi å leie ett toetasjes town house rett ved skolen. Da måtte alle guttene gå på Summer School i 2 måneder, slik at lærerene kunne se at guttene var gløgge nok til å begynne på denne skolen. Det er en privatskole eid av en rik kinesisk familie, og en god del strengere enn på de vanlige statlige skolene i distriktene her vi bor.

 

Owen er en snill og rolig gutt, og ble veldig godt likt av sin nye lærer. På grunn av ett annerledes utseende og pen oppførsel, så var han bestandig med og opptrådte på skolens juletrefester og annet. Thaiene likte dette glade ansiktet med store øyne som thaiene her synes er så pent. Så han ble litt bortskjemt på grunn av han ble en av lærerens favoritter. Utseende er viktig og pene barn får dessverre ofte bedre behandling av lærerene her.

 

Owen vokste opp og klarte seg bra på skolen, men hadde en periode da han var slapp og lek var mere gøy enn lekser. Vi hadde møter med lærerene til alle guttene, og Owen sin lærer sa at han måtte være mer nøye med leksene. Vi tok tak i dette og var glade for læreren sa i fra. Owen liker skolen og har og ekstraundervisning på skolen, og da er det mindre elever i klasserommet og lærerene får bedre tid til hver enkelt elev.

 

Owen har bestandig likt å være med pappa når han driver med noe. Så når vi ryddet og satt garasjen i bedre stand, da var Owen i farta med støvsuger og lempet verktøy og annet på plass. Vaske sin egen trehjuls sykkel i plast, det var viktig for alle kjøretøyer skulle vaskes og være rene og pene. Vi har også noe vi alle i familien er ekstra glade i. Det er hunder som også Owen elsker og er så glad i, og her i vårt hjem har det bestandig vær mange hunder og Owen har hatt bestandig hatt sin spesielle favoritt hund.

 

Når Owen var 5 år gammel så fikk han være med til Norge, da vi skulle være med å feire min fetter og hans kone sitt 50 års brylluppsdag. Det som Owen likte best var sne. Det var noe som måtte undersøkes nøye, og spa sne og ake på akebrett var det gøyeste han hadde vært med på. Vi var noen uker i Norge, så Owen og kona fikk se hvor jeg hadde bodd og vokst opp. Owen jublet når han så små lubbene hestehov, og kastet seg ned på bakken og studerte de små lubbene pene blomstene. En glad mor fikk som så mange mødre vårens første blomsterbukett, og husket så glad min mor ble når jeg plukket vårblomster til henne. Siste dagen når vi skulle ta flyet hjem, da ble det ett kraftig snevær som Owen virkelig satt pris på. Det var noe å fortelle vennene på skolen.

 

Jeg fikk ett bilde av min fetter, og tok ett bilde av Owen på samme alder. Gjorde bildet av Owen til svart hvit bilde, og sammenlignet om vi hadde noe av samme utseende på samme alder. Litt var det og thaiene rundt oss sa vi var veldig like, mest på grunn av rett nese og store øyne.

 

Tia går og i dag er lille Owen høyere enn sin mor og bruker større sko nå. Husker dåpen og oppveksten og i dag er han 13 år og tenåring. Det var en glad far og sønn på morgenen, som holdt rundt hverandre og Owen fikk sin fødselsdags klem denne dagen.

 

Gratulere som tenåring vår kjære Owen.

 

A.H.

 

 

Vedlagt(e) fil(er)



#1954
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 22 990 Innlegg:

Som vanlig ble det en fødselsdag med god mat, latter og glede i familien.  Hvite lange duker, krystallglass og ett vakkert dekket bord var det ikke, men gleden var vakker og de vanlige risteppene var både duk og sitteplass.  Det blir gjort så enkelt som mulig og fasjonabelt er det ikke, men gleden den er kanskje bedre enn pertentlig dekkede bord med krystallglass, porselen og sølvtøy.  Det er nå det menneskelige med god mat og glede som er "pynten" her hos oss.

 

Mørket falt på og hvor deilig er ikke det fløyelsesmyke mørket i ett behagelig varmt klima.  Små lykter langs vår nye stikkvei med blomster var den vakre pynten vi hadde, og det luktet da også god av pynten rundt oss.  Owen var en glad gutt og nok en fin fødselsdag ble feiret med god mat og glede.  En glad familie og en ekstra glad gutt som ble tenåring og heter Owen.  Livet kan da ikke bli bedre.  Synes vi da, men så er vi enkle mennesker også vi.

 

A.H.

Vedlagt(e) fil(er)







Også merket med et eller flere av disse nøkkelordene: Thailand

1 bruker(e) leser dette emnet

0 medlemmer, 1 gjester, 0 anonyme brukere