Gå til innhold

Foto

Petchabun. Stedet som er mitt hjemsted i .

* * * * - 19 Stemmer

  • Please log in to reply
1782 replies to this topic

#1781
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 21 613 Innlegg:

Dagene går i samme rolige rytme her hos oss. Det ble noen uker etter hofteoperasjonen som jeg ikke var mye aktiv, og gresset det var mer aktivt enn meg.

 

Men litt forandriger er det i hverdagen. Konas lillesøster Thanoy og mannen Nom fikk en ny sønn, og da var det glede i familien. Det ble dulling og stelling ute i vårt havehus eller vår krathom, og noen ekstra kalde flasker øl gikk det med. Nå drikker thaiene rundt oss gjerne en øl eller to hver eneste dag, selv om de har store problemer med økonomien. Jeg fortalte hvor mye de drakk opp i måneden, og dette synes de var veldig mye penger blakke som de var. Hm. Eller ble.

 

Men flere småtroll skulle det bli i familien, for to små artige hvalper ble kjøpt noe som også ga stor glede. Vår sønn Owen og hans yngre noe fyldige fetter Ai fikk hver sin hvalp å ta vare på. Fetter Ai har fått eget nytt rom, og ut fra foreldrenes soverom flyttet han. For hvalpen og Ai skulle ha eget rom, og gutten gutten som ligner på Smørbukk er fantastisk flink til å ta seg av den lille hjerteknuseren. Vår sønn Owen er og flink, men fetteren er nok hakket flinkere på det punktet.

 

Etter noen uker så var jeg bedre etter hofteoperasjonen, og gresset skulle klippes så svetten spruta. Det er varmt å klippe gress som rekker langt opp på leggen, særlig midt i solsteika når det er 35 grader i skyggen. En aldri så liten haug nyklippet gress på 2,5 meter i diameter, og rett under 1 meter høy ble gresshaugen.

 

Vel kvelden kom og lysene ble tent i vår kratom. Ett fløyelsesmykt mørke senket seg, og det ble levelige 29 grader på kvelden. Sola gikk ned og fuglene rundt oss falt til ro for natta. Vi hørte lydene fra markedsplassen langt borte, for thaier og høye lyder hører sammen. Lyset fra gatelyktene skinte mellom palmene, og naboene i soien bak oss hadde gått inn i sine hus. En fin stillhet i ett deilig fløyelsesmyk mørke, og freden senket seg over de små soiene (stikkveiene) her vi bor.

 

Men en ny dag kommer etter en god nattesøvn, og igjen ble det liv i vår krathom. En krathom med ett pinelig nøye kaos der selv Buddha måtte gi opp å rydde. Blide og glade er thaiene rundt meg, men orden er mer ett kaos der alt havner der det havner og der blir det noen uker.

I dag ble det vanning av nyklippet gressplen, og trening som jeg har savnet etter hofteoperasjonen. Dagene går nok i mer vanlige rytmer nå, for hofta den fungerer bra og treninga har jeg begynt med igjen. Kanskje ta noen ekstra kopper kaffe......................

 

 

A.H.

Vedlagt(e) fil(er)



#1782
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 21 613 Innlegg:

Livet rusler vidre i samme spor her i vår familie i den lille landsbyen Nong Bolung helt syd i Petchabun.  Vel ikke helt for stedet er under forandringer.  Den gamle hovedveien skal utvidest til 4 kjørebaner, og vi har 7-Eleven bare 500 meter unna og der har Bangkok Bank ATM automat.  Passet bra da dette er den banken vi har.

 

Trafikken den er som før på veiene rundt oss, selgerene med alle typer varer og større lastebiler med skap og senger er og på veiene.  De kjører gjenneom alle de små soiene i landsbyene, mens megafonene roper ut hva de har til salgs.  Folk behøver ikke reise til tettstedene for å handle, det meste de trenger kommer til husene og markedsplassen der de bor.  Enklere kan det ikke bli.

 

Det arbeides på veien til og fra vår landsby på begge sider, og etter hva som blir sagt skal 30 kilometer vei være ferdig ha 4 kjørebaner om ett år.  Dog har vi hørt slike nyheter før, og som regel kan det ta mye lenger tid.

 

Munkene går sine vandringer etter sola har stått opp, ogv får fylt sine kar og traller med mat.  Som takk velsigner de giverene så de skal få ett godt liv.  Alt går for seg i en harmonisk rytme.

 

Skolebussene de er i rute og henter skoleelver fra alle soier og landsbyer.  På denne tiden av året så står trærne tette av løv, så det er ofte som å kjøre i en grønn frodig og levende tunnel.

 

Markedet ved hovedveien og det store veikrysset i landsbyen, der er matselgerene på plass før sola lyser opp plassen.  Matselgerene begyner dagen lenge før sola står opp, og har en kort hektisk tid på morgenen.

 

Så faller det mer til ro mens varmen stiger, og landsbyens beboere er like eller mye mer aktive i sine salaer og hengekøyer enn de er ute på rismarkene.  Her diskuteres noe som her viktig.  Meget viktig.  Det er hva folk har drømt som kan omsettes i HELT sikre tall i det illegale lottospillet.  Risen, sukkerrør, mais og thaipoteter det passer seg selv det meste av tiden.  En kort sjekk kanskje hver annen uke, så arbeidstiden for landsbyens mange bønder er ikke lang.  Rent fysisk så arbeider mange av bøndene to til tre uker, og resten av året venter de mens avlingen vokser.  De som har risåkre der det er elver, de har to til tre risavlinger i året, og arbeider og tjener da også mer.  Men rundt oss er det ikke elver, så en avling av alle ting de dyrker i året er det vanlige.  Det er ikke mye arbeider de har utenom arbeidene på åkrene.  Mange tar jobb som byggmestere og setter opp hus og gjerder, men kvaliteten på disse håndtverkerene er MEGET variert.  Dog så er noen heldige og får arbeide på veiene og med det elektriske systemet her.  Noe som trenger folk da det bryter ofte sammen, og veiene må ofte repareres etter sukkertransportene er over.  Folk har også sine små matboder de som hat hus langs veiene, og det virker nesten som de kun bytter varer.  Store inntekten blir det ikke på den jevne thai som lever dette tradisjonenelle livet, og når de får pensjon i en alder av 60 år så får de 600 baht i måneden.  Jeg drikker nok kaffe i måneden, for mange ganger naboenes alderspensjon.  Som før så er det de unge som arbeider borte fra hjemmet som sender penger, og forsørger sine gamle foreldre som igjen tar vare på barnebarna.  Livsrytmen er ikke mye forandret.

 

Folk kan fortelle at det skal bygges mange nye fabrikker i området.  Da blir det mer arbeide i området vi bor, men det er mange landsbyer og de ligger tett.  Det har kommet opp 3 fabrikker på 20 år, så de fleste må som før prøve å finne arbeider i Bangkok og på turiststedene.  Er de heldige så kaprer de en farang også, og da blir det bryllupp og nesa i været av nyrike svigermødre.  De fleste av de unge kvinner som reiser, har dette håpet at de finner en rik vestlig hvit mann.  Mange har da også kommet hjem med en farang, men ekteskapene har ikke veldig lang levetid.  Når bilen er betalt og huset er satt opp, da er det tiden for å skilles og ned å "hente" en ny enda rikere farang.  Det virker så enkelt å bare reise ned å "hente" seg en farang.  Det ser da heller ikke så vanskelig ut, for nye ektemenn kommer ofte.  Hm.  Og forsvinner omtrent like ofte.

 

Slik går nå hverdagene i denne lille landsbyen som snart har tre landsbynummer.  En landsby med ett nummer har en landsbysjef, og da må landsbyen ha 200 hustak som de sier og det er 200 bolighus.  Det var kun ett landsbynummer når jeg kom hit i 2001, og nå er det like før vi har 3 nummer.  Så den støvete lille landsbyen den utvider seg, men desverre så blir det ikke flere arbeidsplasser enn før.  Landet blir delt likt mellom barna, og for hver generasjon så blir landbitene de skal leve av mindre for hver generasjon.

 

A.H.

Vedlagt(e) fil(er)



#1783
Olav Seglem

Olav Seglem

    Medlem

  • Medlemmer
  • 1 188 Innlegg:
Phen har med jevne mellomrom besøk av venninner som vil hun skal hjelpe finne falang.
Som regel via internet.
Jeg bruker spør om de snakker engelsk og som regel er svaret negativt.
Når da anbefaler først gå hjem å øve er det aldri nødvendig :-)
Så pågangsmot og optimisme er hvertfall tilstede.
Har minnet min kone på en kamerat som sa at "nytter lite med fine pupper om en ikke kan snakke med eieren" :-)





Also tagged with one or more of these keywords: Thailand

0 Bruker(e) leser dette emnet

0 medlemmer, 0 gjester, 0 anonyme brukere