Gå til innhold

Foto

Petchabun. Stedet som er mitt hjemsted i .

* * * * - 19 Stemmer

  • Please log in to reply
1684 replies to this topic

#1681
Olav Seglem

Olav Seglem

    Medlem

  • Medlemmer
  • 1 138 Innlegg:

Rart alt 1 år siden den første døde.
Utrolig hvor fort tiden går.
Det er ved slike dager man i grunnen merker det.
Heldigvis vil hvalpen vokse fort opp og har behov for omsorg og således videreføre de positive minnene.

#1682
SomLak

SomLak

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 9 646 Innlegg:

Kjenner ikke så mye til hoteller i Petchabun by.  Vi er fastboende vet du, så for oss er det kun å handle der oppe.  Men stedet er sikker (tror jeg) ett hyggelig sted.

 

A.H.

Men du kunne kunne jo bo der et par netter, teste ut mat og fasiliteter bare for å være grei. :)

 

Spøk til side: Har undersøkt litt. Og de svarer omtrent som deg. 



#1683
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 21 341 Innlegg:

Rart alt 1 år siden den første døde.
Utrolig hvor fort tiden går.
Det er ved slike dager man i grunnen merker det.
Heldigvis vil hvalpen vokse fort opp og har behov for omsorg og således videreføre de positive minnene.

 

Tia går og skjebnen rår sies det, og ting kommer sjelden alene.  Kunne godt tenke oss kun en trist opplevelse.  Men det er da vi mennesker ser at vi har noe felles som er godt, og bygger vidre på det.

 

A.H.



#1684
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 21 341 Innlegg:

Når vi er triste og har for mye tunge ting å tenke på, da er det godt å trene og arbeide seg sliten.  På grunn av smerter så blir det for lite trening, men vaske og polere bil er arbeide som er tungt i varmen.  Tankene kommer litt bort fra det som er trist når vi er slitene.

 

Det ble en grundig vask utvendig og innvendig av vår snart 12 år gamle bil, og resultatet ble bra det.  En vask av vår 16,5 år gamle motorsykkel ble også tatt.  Den som tar pent vare på sine ting og hyppige servicer, har sine ting mye lenger og det er god økonomi.  

 

Tok og en skikkelig høytrykksspyling av garasjen, som ser helt forferdelig ut nå.  Det ble masse fra leligheten i Lam Narai som er lagret i garasjen, og jeg gremmes skikkelig over at det ser så ille ut nå.  Men der thaiene i familien oppholder seg, der er det det 100% kaoset slik de elsker å ha det.  Jammen godt vi har våre forskjellige steder som vi trives i.  Thaiene får leve slik de vil i sitt eget land, det kan jeg selvfølgelig ikke nekte dem.  Men det er godt å ha en pen hage og en garasje som en gang var ryddig, og min kjære private hule Macrommet som og trenger en liten opprydding nå.  Men tiltakslysten etter vår kjære hund Maggi døde er litt lav.

 

Vel det hjalp litt å vaske og gjøre rent i garasjen, og noen runder med lakkrensking og polering av bilen i varmen.  Da er en garasje som er skyggefull god å ha, for polering er tungt og litt bedre inne i skyggen.

 

Min familie som er thaier har sine kjære steder med sala og krathom og det "systematiske" rotet og kaoset, som er hos oss som alle ander thaier i vår landsby.  Orden er ei det beste.

 

Men jeg har mine steder der kaffe og Baileys kan nytes i fred og ro, der er bestandig Maggi sin lille datter Lucky sammen med meg og her trives vi.  Men min blide og jeg har faktisk ett sted felles som det er orden i:  Trimrommet.  Der trener og koser kona seg, og vi har ett lite hjørne med muligheter for enkel matlaging og en hyggelig plass å sitte sammen.

 

Alle trenger ett sted som de trives i, hvis ikke kunne det lett bli ufred, kanskje krangel også.  Men når vi alle har steder som vi stortrives i, da er alt som det skal være.  Orden og system og det totale kaoset i en herlig blanding.  Det er nå slik her hos oss, men om ett år eller to så vil det være mer orden andre steder i og utenfor vårt hus.  Litt er på gang med byggingen av det lille lagerhuset nederst på tomta, men en ny frittstående garasje med lager/verksted er tegnet og blir bygget.  Men først helse og hofteoperasjon, slik at jeg igjen er smertefri og fungerer som før.

 

Slik går nå dagene her hos oss, med kaos og system i en herlig blanding.  Her trives både de rotete som elsker søppel rundt seg, og en som helst vil ha system og orden.  begge deler finnes her vi bor.

 

A.H.

Vedlagt(e) fil(er)



#1685
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 21 341 Innlegg:

Det er ikke noe fasjonabelt hus og hjem vi har, og heller ikke den peneste hage med svømmebasseng heller.  Men som de fleste vet ett ganke ordinært hjem men ett bunnsolid hus med vanntett undertak i vanntett betong under taksteinstaket.  Jeg lever blant nesten bare thaier, og det var dette jeg ville når jeg reiste fra Norge i sin tid.  Finne ett liv blant thaier, og prøve å finne en livsstil som passet meg og omgivelsene.  Thaien de må ha lov til å leve som de vil i sitt eget land, og nesa i været og høy "sigarføring" er det heldigvis ikke her hos oss.  Og stor takk for det.

 

Thaien i familien er ikke hverken ryddige eller pinlig nøye med noe.  Da må det være lesing av stjernebilder for å finne de riktige lottotallene.  Det er grundige studdier og mumling i vår krathom hver eneste dag.  Men tross det så finnes det orden også, og det er der jeg holder meg.  Vi har det alle slik vi vil ha det, og vi har gjensidig respekt for hverandres ønsker og levemåter.  Kona raser hvis noen urydder i min lille hule Macrommet, trimrommet eller i garasjen.  Det liksom der kona vil jeg skal ha noe tilnærmelsesvis likt det jeg likte i Norge.  Mange er samtalene på sengekanten vi har hatt, og fortalt om vår barndom og skolegang.  Tro meg den er så forskjellig som svart og hvit.  Vi har funnet vår familierytme og respekterer hverandre 100%.  Ingen gjør noe uten og spørre den andre, og da finner vi det beste som alle er tilfreds med.  Værre er det faktisk ikke.

 

Men EN ting har vi felles og det er for oss begge viktig.  Kjærligheten over livet og det som lever, og da mest våre kjære hunder som vi begge elsker og har enorm glede av.  Alt annet er mer materialistisk, og vi legger ikke så mye energi i det.  ALLE thaier som giftet seg med faranger rundt oss, de MÅTTE ha en bil omtrent så fort de ble gift.  Dette statussybolet som har fått thaiene ut i store gjeldskriser.  Motorsykkel til oss og konas bror kjøpte vi etter noen måneder, men ikke dyrere enn det ble kjøpt kontant.  De er fremdeles pene og i orden, og dem kjøpte vi i 2001.  Nabothaiene med så "rike" farangektemenn rynket på nesa, og synes kona hadde giftet seg med en fattig mann uten penger til bil.  Først ville kona gi meg ett barn så vi hadde noe som var bare vårt.  Etter det skulle vi bygge ett solid familiehus og hus til svigermor.  Det ble da også slik, men lille Owen han kom litt raskere enn ventet.  Men etter 4 års samboerskap og gift, da ble Owen født, huset 90% ferdig og først da kjøpte vi en bil.  Kontant som alt annet, for gjeld og avbetaling vil ingen av oss ha.  Vi har tid til å vente, og motorsykler fra 2001 og bilen fra slutten av 2005 har vi enda.  Det som blir passet på og vedlikeholdt nøye, det er vi enige i vi ikke bytter ut.  Slik kan det være i ett samliv også.  Vi har tre gutter som vi vil gi så god utdannelse de har evner til, og det legger vi begge stor vekt på.  Heller god utdannelse en en ny pen bil.

 

Men noen forandringer skjer jo her også, og ett nytt lite hus nederst på tomta ville kona ha i år.  Vi er kommet godt i gang med det lille lagerbygget nedenfor huset, og det gleder både kona og jeg oss til er ferdig.  Ett år med ekstra mye regn, noe som gjør at det ser helt jævlig ut med leirejord og vann.  Men det lille lager og mekkehuset til eldstemann Art, det begyner å bli ferdig og siste innvendige vegger er pusset.  Nå står det bare igjen tre av ytterveggene.  Etter det skal det binde og tørke, før vi maler huset utvendig og innvendig.

 

Midt oppe i det hele og ei sølete byggetomt, sitter alle i nærfamilien å koser seg med mat laget over åpen ild, på kullgrillen som er så vanlig her.  En glad gjeng i akkurat passe kaotisk rot, og her er smilet ekte og ikke tilgjort.  Vi har funnet en fin livsrytme sammen, og det nye huset begyner å ta form.  Hønemor som kona er, så er hun bekymret over meg som har litt smerter.  Så god mat det vil hun gjerne servere oftere enn jeg orker å spise.  Trene gjør vi sammen og dette gir oss en felles glede til.  Samtidig går det fremover med det lille huset vi bygger, og latteren og gleden i vår krathom vi fikk av lillesøster er stor.  Det eneste er sorgen etter lillehunden Maggi døde, den hender det flere gråter over når navnet blir nevnt.  

 

Men den som venter på noe nytt og godt den venter ikke forgjeves.  Lillesøster Thanoy sitt nye tilbygg som blir blant annet rislager er ferdig, og en stor luftig sala foran huset.  I oktober blir det nok enda mer latter, smil og glede, for lillesøster Thanoy og mannen Nom venter ett barn i oktober.  Det gleder hele familien seg til, ikke minst sønnen Ai som skal få en lekekamerat.  Livet tar og livet gir.

 

A.H.

Vedlagt(e) fil(er)







Also tagged with one or more of these keywords: Thailand

0 Bruker(e) leser dette emnet

0 medlemmer, 0 gjester, 0 anonyme brukere