Gå til innhold

Foto

Petchabun. Stedet som er mitt hjemsted i .

* * * * - 19 Stemmer

  • Vennligst logg inn for å svare
2125 svar til dette emnet

#41
Stein19

Stein19

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 663 Innlegg:


Hei Arild!
Fine skildringer av hverdagslivet du har......
Jeg har de 2 månedene jeg har vært her i landsbyen i Kalasin provinsen siste halvåret,- også startet min private plastpose opprydding i nabolaget.....
Klarte ikke å holde meg lenge............
Og jammen startet ikke nabodamene å tar etter......
Kan vel også ha sammenheng med at jeg engasjerer murere og organiserer dugnader .....
og deltar selv i oppussing av nabohus til slektninger og naboer av min dame...

Håper kanskje kommende genrasjoner Thaier kan få et annet syn....og adferd ....mht. den forsøplingen de foretar med sitt land.....

#42
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 24 164 Innlegg:
Phu og phu og atter phu. Vi dro tidlig om morgenen, til Amphur i Shri Thep. Fikk betalt avgifter, eiendomsskatt og oppmålingsgebyr. Landbitene ble adskilt, og satt på alle nye eiere. Så var det å rase vidre til Amphur i Wichian Buri. Både selve Amphur/Rådus, Landkontorer, Skattekontor, Politistasjon og alle slike ting er samlet på samme område. Fungerer perfekt i Thailand, å ha alt samlet på en plass. De bilene som politiet har tauet inn, fungerte perfekt som skremsel før nyttårsfylla på veiene. I alle fall for meg. Jeg kjørte pent hjem, efter vi var ferdig på siste landkontoret. Ville ikke at vår bil, skulle få samme skadene. Så sola gikk ned, mens jeg kjørte bilen i i garasjen. Phu. Postet bilde Litt mer om de forskjellige Amphur, får jeg ta torsdag eller fredag. I morgen er det til sykehuset i Lopburi. Blir vel og en del handling, og banasplitt på Swensens.

Dere får kikke litt på bilvrakene, og kjør pent her i Thailand. Det er ikke sikkert andre gjør det, så hold stadig blikket i speilene. Thaiene kommer fort, og dessverre ofte beruset. Ikke tro at de ikke gjør det du mener er idiotisk og umulig, for det gjør de faktisk og veldig ofte.

A.H.

Vedlagt(e) fil(er)



#43
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 24 164 Innlegg:

Hei Arild!
Fine skildringer av hverdagslivet du har......
Jeg har de 2 månedene jeg har vært her i landsbyen i Kalasin provinsen siste halvåret,- også startet min private plastpose opprydding i nabolaget.....
Klarte ikke å holde meg lenge............
Og jammen startet ikke nabodamene å tar etter......
Kan vel også ha sammenheng med at jeg engasjerer murere og organiserer dugnader .....
og deltar selv i oppussing av nabohus til slektninger og naboer av min dame...

Håper kanskje kommende genrasjoner Thaier kan få et annet syn....og adferd ....mht. den forsøplingen de foretar med sitt land.....


Hei Stein. Du er en heldiggris, for ingen tar efter meg. De regner vel med, at landsbyens renhold er min eneste rettighet og "plikt". Når man ser så pent de lager til bussholdeplasser, så er det synd å se søppelbøtter uten lokk og uten søppel. Er lettere å hive det over skulderen, for det er 3 meter til søppelkassa. Uten lok og uten søppel, så er det grei jobb for renholdsverket. Gutta som skal tømme søppel, har tom bil og fin utsikt fra biltaket. Tar seg en øl på biltaket, og ser utover Søppel-Storgata. Postet bilde

Samme som ved alle spisesteder. Er det ei revne i veggen på kjøkkenet, ja da hiver de dritten ut der. Slipper å gå de lange 5 meterene. Her er det klart det burde komme litt opplysninger, om at varmt klima og søppel og matrester er helsefarlig. Men kansje en gang sukk i framtiden........................................................................Laaaangt dit vet jeg. Postet bilde Postet bilde Postet bilde

A.H.

Vedlagt(e) fil(er)


Dette innlegget har blitt redigert av Arild Holtet: 28 desember 2010 - 14:45


#44
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 24 164 Innlegg:
I Thailand kan man få mange uventede opplevelser. Svært ofte så er det som ser ille ut, noe som ordnes der og da. Det kan se helt "mørkt" ut, men plutselig så løser det seg på en positiv og uventet måte. Postet bilde

I dag skulle jeg til ett større sykehus i Lopburi, og ta noen prøver av blodtrykket. Det var ganske bra, men skulle og ha noen medisiner. Noen andre i familien, skulle besøke en gammel dame. Hun var på ett av Thailands største sykehus, og kun for kreftpasienter. Den gamle damen hadde ligget der i to måneder, og det er ikke det mest positive stedet å besøke. men alle smiler og er glade, og gir de så viktige støttene og hjelpen de kan gi. Frukt og glade familiemedlemmer, gjør dagen lysere for en som har kreft. Jeg hadde lovet å ta dem med, når jeg skulle til ett annet sykehus i Lopburi. Så fem voksne og ett barn var der, mens kon, vår sønn og jeg reiste til det andre sykehuset. Vi skulle møtes på BigC, og handle og spise litt. Vi tok en banansplitt og andre godsaker, mens de andre handlet litt. Er alltid hyggelig å spise med barn, på alle steder i Thailand. Swensens er ikke noe untak i så måte. Da er det tegnesaker til barna, mens vi venter på godsakene. Juletrær og julegleder er det over alt, som blinkende juletrær i alle farger. Alle julesangene høres i hundre høytalere over alt. Efter det så spiste vi litt mat. Vi må jo ha mat. Postet bildePostet bildePostet bildePostet bildePostet bilde

Når alle hadde spist ett par ganger, så stuet vi alle varene (veldig mye) inn i bilen. Så bar det hjemover. Efter ca 40 minutters kjøring, så kom en motorsykkel rett ut i veien. Man kjører ut i veien først, for da får man bedre utsikt i alle rettninger. Vel da var det bare å slenge bilen ut til siden, for å slippe å drepe en uten forståelse for trafikk. Rett efterpå så eksploderte dekket, og det merkes i 100 km. i timen. Klarte å holde bilen på veien, og fikk stoppet. Postet bilde Var ikke noen vanelig punktering dette nei. Der sto vi da med sukkeroer på den ene siden, og solsikker på den andre siden. Det var ett hus rett bortenfor, og de kom og hjalp oss. Først så hugget vi en del busker, som vi la foran og bak bilen. Dette er Thailand sine varseltrekanter, og de ligger igjen over alt. De som hadde huset bortenfor, var verdens hyggeligste mennesker. De drev med rep. av traktorer og landbruksutstyr, så de hadde alt av verktøy får å lette jobben. Hva gjorde alle i familien, he he de rigget seg til med mat igjen. Vi må jo ha mat. Postet bilde Når alt var ordnet og nytt hjul på plass, så sa de at det lå ett bilgummiverksted 4 km. lenger bort. Jobben kom på 100 baht. Vel avstander er ikke så lett å holde greie på for thaier, så det var tre fire ganger så langt. Måtte sjekke luften i reservehjulet. Det ble sjekket, og ble fyllt på litt luft. Men hva så min kjære familie??? Kona der laget litt mat av og til, for de som måtte vente på dekkreparasjoner. Så da var alle lykkelige, for kona laget nydelig Somtam. Jaget hønene ned av noen bor inne i hjørnet, og tørket bort fjær, hønemøkk og litt spillolje. Den ene høna måtte bøte med livet, for noen ville ha hønsekjøtt og ris efter Somtam. Var vel en av hønene, som brukte spisebordet som rugeplass. Postet bildePostet bildePostet bilde

Men thaier er seg selv like, og kremmeren ligger i dem alle. Der hadde de mye gamle trestubber, oksekjærrer og annet rart. Kunne jo hende noen handlet det også. Vel ikke noe kjøp for oss, for bilen var stappfull av varer, og fem voksne og to større barn. Ett par antikvariske tannpirkere, det kunne vi kansje få plass til. Men med vellfylte vommer, så var jo alle blitt rundere i fasongen og tok mer plass. Så handling av 500 kilos oksekjærrrer og annet, de må vente til en annen gang. Postet bildePostet bildePostet bilde

Vi kom oss hjemover, og det var tett i tett med "teltleire" langs veiene. Var ikke lange biten mellom hver. Det er politiet og sivile i uniform, som gir fyllekjørere mat og en plass å sove ut rusen. Det er tusenvis av slike plasser, rundt nyttår og Thailand sitt nytt år 13-14-15 april. Det nytes både øl og dram av sjåførene av mange biler. Man må jo skåle litt, og ha det hyggelig sammen med de 10-15 personene som er med i en pick up. Men hvis de blir stoppet og er ALT for fulle, så må de spise og sove litt. Efter litt mat, så legger de seg å sover litt disse stupfulle sjåfører. Man må jo ha mat. Efter mat blir man trette, og man MÅ jo sove litt innimellom. Når de våkner efter en stund, så får de lov av politiet å kjøre vidre. Man blir tørst av å sove i varmen, så det blir vell noen "sjåførøl" til på veien hjem. Så kjører man i Thailand rundt høytidsdager, skal man være forsiktig og årvåken. Fylekjøring er like vanlig som å pusse tenner. Men mange overlever, så det er vel greit da. Må sammenligne lovlig fyllekjøring, med forbud av øl i nasjonalparmker! Ufarlig å kjøre drita full, og heller ingen straff for det. Men høye bøter for den som tar en øl, i alle nasjonalparkenes spisesteder. Det er farlig det! Postet bildePostet bildePostet bildePostet bildePostet bilde

Men vi kom trygt hjemm alle sammen. Så syv voksne og to barn, kan sove trygt i sine senger i natt også. Postet bilde

A.H.

Vedlagt(e) fil(er)


Dette innlegget har blitt redigert av Arild Holtet: 29 desember 2010 - 13:28


#45
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 24 164 Innlegg:
Dagene går rolig for seg, for oss som har valgt å slå oss ned på landsbygdene i Thailand. Det samme kan en vel si om thaienes livsstil. Selv flua liker best å sitte på ett lass med sukkerroer. Den tunge flygingen i varmen, den tar på de thailandske fluene. Skoleunger på rundt 7-8 år og oppover, bruker helst motorsykkel til skolen, hvis det er en ledig hjemme. På en 125 ccm. motorsykkel, kan det sitte 5 skolenunger i lav alder. Har ved ett tilfele sett 7 stykker, men kun 5 overlevde så tallet er nok i snitt 5. Det å gå 1 km. til skolen hvis det er en ledig motorsykkel hjemme, det er ganske utenkelig for barn og ungdom. Hjemme hos oss, så er det konas søster som kjører ungene. De minste ungene svimer og løper rundt i veien, og mange blir påkjørt av andre kjøretøyer. Efter ungene er kjørt til skolen, da er hengekøyene i flittig bruk. Da er det dagens nyheter, og småløgner som MÅ fortelles. Mens andre igjen må ut på åkeren å jobbe, eller selge varer og mat på marked og i veikanten utenfor huset. Alle selger til alle, og overskuddet balanserer i 0. Postet bilde

I går så hørte jeg latter og glade stemmer på utsiden. Det var konas yngre onkel, som la en ny vannledning. Han skal sette opp ett nytt hus, som de kan trekke seg tilbake i eller ungene overta. Men de fleste på landet, de bygger ett lite hus.

#46
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 24 164 Innlegg:
Dagene går rolig for seg, for oss som har valgt å slå oss ned på landsbygdene i Thailand. Det samme kan en vel si om thaienes livsstil. Selv flua liker best å sitte på ett lass med sukkerroer. Den tunge flygingen i varmen, den tar på de thailandske fluene. Skoleunger på rundt 7-8 år og oppover, bruker helst motorsykkel til skolen, hvis det er en ledig hjemme. På en 125 ccm. motorsykkel, kan det sitte 5 skolenunger i lav alder. Har ved ett tilfele sett 7 stykker, men kun 5 overlevde så tallet er nok i snitt 5. Det å gå 1 km. til skolen hvis det er en ledig motorsykkel hjemme, det er ganske utenkelig for barn og ungdom. Hjemme hos oss, så er det konas søster som kjører ungene. De minste ungene svimer og løper rundt i veien, og mange blir påkjørt av andre kjøretøyer. Efter ungene er kjørt til skolen, da er hengekøyene i flittig bruk. Da er det dagens nyheter, og småløgner som MÅ fortelles. Mens andre igjen må ut på åkeren å jobbe, eller selge varer og mat på marked og i veikanten utenfor huset. Alle selger til alle, og overskuddet balanserer i 0. Postet bilde



I går så hørte jeg latter og glede, på oversiden av huset vårt. Joda der var det mange folk, og en som arbeidet litt. Kona sin yngre onkel, skal bygge ett lite hus. Om han og kona trekker seg tilbake i det, det er det ingen som vet enda. Eller at en av barna får det, den dagen de gifter seg. En ting som er sikkert, det er at det er en nyhet som alle må se. Så da arbeider ett menneske, mens 10 til 20 mennesker rigger seg til med mat. De kan sitte i store flokker, å se på ett enkelt menneske jobbe. Alle gir den som jobber gode råd, og dytter i han litt mat oig drikke. Det er viktig at alt arbeide foregår i flokk. Vel rørbiten og vannkrana kom på plass til slutt, og alle var mette og fornøyde.

Vi fikk barnepass, og reiste for å kjøpe nye dekker. Dekkeksplosjonen gjorde at vi ikke hadde reservehjul. Følte og at dekkene var modne for utskifting. Reiste til Lam Narai som ligger nærmest, men de hadde ikke Michelin som jeg ville ha. Det er det dekket som er suverent best på bilen. Det stemmer og med alle dekktester. Men firmaene som solgte Bridgestone og andre dekker, kunne fortelle at deres dekker var MYE bedre. Vel alle vil jo selge det de har på lager, kvaliteten har ikke noe å si. Vel vi reiste vidre til Saraburi som ligger 91 km. unna. Der er det ett stort dekkvarehus, som vi vet har Michelin. På veien til og fra, var det en ENORM trafikk. Folk skulle tilbake til Bangkok efter nyttårsfeiringa, og begyne å arbeide igjen. Var masse slike avrusingstelt på veiene, og ganske mange ulykker og dødsfall. Vel vi kom trygt ned til Saraburi. Vi fikk den typen dekk vi skulle ha, men på venstre side av bilen satt dekkene feil. Påpekte dette for sjefen der, men han forsikret meg om at det var riktig. Vel vannsporene på yttersiden av dekkene, pekte bakover på høyre side og forover på venstre side. jeg forsøkte å fortelle, at dekkene var satt feil på felgene. Neiheida det var de slettes meg ikke. På noen dekker står det en pil som han sa, og den viser rullerettningen. Vel som jeg sa på venstre side kunne jeg lese innside, og det skal ikke stå på utsiden av dekket. Da er det satt feil på felgen. Men som han sa der det ikke er pil, der kan de settes på uten å tenke på rullerettning. Det var slik reglene om dekker var, og han fulgte reglene konsekvent. Innside og outside viste han ikke hva var, så han holdt seg til dekkprodusentenes bekskrivelser. Vel vi ville ikke stresse å mase, for "fagfolkene" der viste selvfølgelig best. De hadde da "utdannels". Kansje bare dannelse ute ut foran ordet. Måtte le litt og sa til kona, at vi får ett firma hjemme til å snu dekkene på felgene. Nå er det ikke regntid, så det er ikke noe problem nå.

På nabohuset jobbet taktekkerene, og sikkerhetsutstyret som var stropper i sandalene. Efter å ha sett fagfolk inne og på tak, så kjørte vi hjemover. Var helt tett og stående trafikk, og ett sjenerende motlys hele veien hjem. Stoppet på ett spisested som Saha Farm har, for der er det matutsalg også. Juledekorasjoner er i alle butikker, både der og hos dekkforhandleren. Med egg, fjærkre og annet i bagasjen, kom vi oss trygt hjem.

I dag sto vi opp før sola som vanlig. Ungene fikk mat og skulle ha årets første førskoledag. De forskjellige kjørte til skolen, og kona sin søster Thanoy kjørte vår og sin sønn. Folk roet seg ned, og enkelte gjorde seg klare for arbeide. Naboen hadde sin traktor med sukkeroeklype klar, og forsvant ut på åkeren. Stillheten senket seg i vår lille soi. Jeg satt meg ned med Macen, leste nyheter og åpnet Asiaforum. Og her inne på forumet er jeg enda, men om kort tid reiser vi å handler i Lam Narai.

Ha en fin dag alle dere andre, enten dere er i Norge eller i andre land. Vi har massevis av ubrukte dager for dette året foran oss. Ha det godt alle sammen, med ønsker fra meg her i Nong Bolung.

Ä.H.

Vedlagt(e) fil(er)



#47
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 24 164 Innlegg:
Litt "rishistorie" da ris er omtrent det viktigste i en thai sitt liv:

Første 21 rai med risland kjøpte vi i 2007. Samme året kjøpte vi en liten landbit her hjemme, som vi ikke hadde ris på før i 2008. Vår første rishøsting var i slutten av året 2008. Det var både på 1,5 rai hjemme i landsbyen Nong Bolung, og 21 rai rent risland utenfor landsbyen Natha Khut. Natha Khut skrives på 5 forskjellige måter på engelsk, så jeg tok navnet midt i "haugen". I fjor tegnet vi en kontrakt på 19 nye rai. Til opplysning for nye lesere, så er en rai 1600 kvadratmeter, eller 1,6 norske mål. Vi arbeider ikke selv på rislandet, men er som en investering for barna i fremtiden. Kona er ikke så sterk, at hun kan jobbe på rislandet. Har en eller annen skade, i rygggensøylen og skivene i korsryggen. Noe som og gir store muskelsmerter i ryggmusklene. Men land er sikrere enn bankene i Thailand, så vi "sparer" på den måten. Svigermor og mannen, konas søster og mann og konas bror og kone kåner landet gratis. Det har vært en jevn fin stigning, på mengden av risen år. rai i tre år. Bedre gjødsling og stell av jorden gir resultater. Så i november i fjor ble det 9775 kg. med ris. Første året var det 8075 kilo ris. For de som ikke har sett risland og høsting, så ser det slik ut som på bildene. Er ganske svære tunge skurtreskere, som er beltedrevne som en tanks. Men de kommer ikke til over alt, for de må fraktes på trailere. Men Kubota har laget en ny liten type, som går på gummibelter og kan fraktes på en liten lastebil. Tar dere med på en lite tur med bilder, i ett typisk område med risdyrking. Samt de glade thaier i vår familie, efter den gode rishøsten i år. Bygging av det første rislageret, som vi måtte bygge om i fjor. Får vel og ta med bildet, av Kubota sin lite skurtresker. Den ble demostrert foran huset vårt. Det finnes slanger i "risparadiset" også, men de blir raskt avlivet og spist. Men aller først en behagelig og nydelig soloppgang, som gjør starten på dagen så fin.


Vel nå har dere som besøkte denne "rishistoriesiden", sett litt av det EKTE Thailand. For ris og salg av ris, var det som ble starten på Thailand sin eksport og inntekt. Her sier man ikke er du sulte, men er du sulten på ris. Vil du ha mat spør ingen om, men derimot er du sulten på ris. Har du spist enda spør vi. Har du spist ris enda spør en thai. Ris ris ris det er Thailand det. Det lille "huset" med fire stolper heter Sala, og er over alt i Thailand og på alle risfelt og åkrer. Midt på dagen er det en times pause og mat, og da er det godt å sitte i skyggen. Har de små barn med på åkeren, så er det en som vugger barnet i ei hengekøye. Er ofte hengekøyer på fire sider, og mellom hver stolpe. Er ikke latskap, men en nødvendighet å strekke seg litt i varmen. De første bildene viser vår myke soloppgang, og den første risinnhøstingen. Rislageret var enda ikke ferdig, men det tok ikke lange tiden. Som dere kan se så er det grønt og vakkert, men alt blir gult da risen er moden. Løvet på trærne er og gule, og de faller av i dette som er tørketiden. Er forskjell på fargene rund Sala, når risen enda ikke er moden og når den høstes.

Så kommer bildene fra i fjor, når vi var å så på det landet på 19 rai som nå er kjøpt Langt bak rislandet, ser dere landsbyen Natha Khut og det vakre tårnet på landsbyens største tempel sitt tårn. Vi har alle gitt penger, med at vi alle har en takstein med våre navn på undersiden. Litt pussig dette, for en som har tekket mange kirketårn i Norge. Hver gang ett kirketårner ble tekket med kobber i Norge, så skar vi våre navn og dato inn i bærebjelken ved tårnets luker. Risset og inn våre navn, i den kobberplata, som er under og nærmest luke. Litt kobberslager historie fra Norge, får jeg vel ta med. Ris og kobber er ikke det samme, men begge deler har gitt mitt liv en mening. Noe som jeg tar med i mitt hjerte, og gleder meg over resten av livet. Barn i Norge vil ikke har ris hver dag, men det skal jeg hilse og si alle thaier vil ha. Vel ris og ros er jo ikke likt i alle land. Men riskrem DET vil vi nordmenn gjerne ha. Mest sansynelig, så spiser dere riskrem fra Thailand i julen. Kansje kommer den fra rislandet i Natha Khut, og landet en norsk mann kjøpte til sin familie.

De siste bildene er fra i fjor, og forbedring og nytt gulv i rislageret. Fjorårets fine og gode innhøsting av ris, og glade familiemedlemmer som var lykkelige. De tenkte på de som mistet sitt i flommen, og tente sine små lys for dem. Slangen i "risparadiset" må vi ta med. Denne ble raskt avlivet, og en deilig delikatesse som ble grillet om kvelden. Alle var mette og lykkelige, og slangen tok ikke livet av noen denne gangen. Igjen kunne vi oppleve nye soloppganger og solnedganger. Gikk lykkelige til sengs, og kansje drømte mange om neste rissessong.

Da takker jeg for følget og reisen inn i Rislandet. Håper dere alle som var med, hadde en fin "reise" i varmen i Smilets og Risens Land.

A.H.

Vedlagt(e) fil(er)



#48
kleenex

kleenex

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 1 326 Innlegg:
Godt nyttår Arild :D

Som vanlig så er det en fornøyelse å følge din hverdag i Thailand.
Nå må du ikke kjøpe opp allt rislandet sånn at jeg også kan få en fremmtid der :rolleyes:
Flott att du legger ut bildene i full størrelse, skulle ønske at jeg også greide dette :angry:

Kos deg nå og hils hjem til Kau,

Frank

#49
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 24 164 Innlegg:
Standard og vanlig måte for thaier, å bygge hus på landet her vi bor:

Det er ikke noe hokuspokus over husbygging i Thailand. Nå skal jeg la dere følge med, på hvordan de mest vanlige husene rundt her bygges nå. Det er heller ikke fare for flom her, så det er greit slik som det bygges. De har mer eller mindre, gått vekk fra de tradisjonelle husene på stolper her. Der første etasje mer eller mindre er åpent, og i bakkant ett rom som er Bad og wc. Mest vanlig rundt her, er å kjøpe ferdigstøpte søyle/stolper. Det graves ned ca. 1 meter, efter det er fyllt på jord flere ganger. Når jorda er 1 til 1,5 meter høyere enn terrenget, så lar de det synke en eller flere sessonger. Det er for at vannet, skal renne vekk fra huset under regntiden. Når alle naboer har gjort det slik, så ligger igjen alle husene i samme høyde. Mest vanlig er dette jeg nå skal ta bilder av, efter hvert som bygginga går fremover. Dette huset bygges rett på bakken. Men dragerene som forbinder søylene, de kommer ofte litt over bakkeplan. Da fylles det jord i mellom dragerene. Men mange bryr seg ikke om det, for motorsykkel og bil kjøres rett inn i forstua.

Først må huset ha vann, som kreves til så mange formål. Bygging i januar er mest vanlig rundt oss, da regntiden er over og det kommer noen tørre måneder. De bygger efter "lommeboka", så det går i flere etapper. Første byggetrinn er stolper, søyler og taket ferdiglagt. Neste byggetrinn er støping av gulv. Ofte i samme byggetrinn som taket, men slett ikke noen regel. Pengene bestemmer. Efter det kan det stå ett år, før veggene påbegynnes. Da kommer veggene og døråpninger, som har karmer faststøpt. Vinuer og dører må vente, da dette koster penger.

Som sagt først vann. Så slås det ned stolper i jorda, som det festes jerndragere på. Dette er en saling, som det snores ut fra. Deles opp i avstander, som mest vanlig er 3,5 m. senter senter stolper. Så lages det en forkantet ramme, som er størrelsen for hullene. En går først med en hakke, og tar bort det øverste harde jordlaget. Så må det vannes i det grunne hullet, for jorda er hard som stein nå. Det ble gravet hull på 80 X 80 cm, her, og dybde ca. 70 cm. Mulig de graver litt til. Søylene har en utkraget "fot" på 40 X 40 cm. Selve drageren er 20 X 20 cm, og disse som brukes her er 4 meter fra bunn til topp. Er en masse forskjellige høyder på stolpene. Noen bruker høyere stolper i midten/møne. Men her blir nok det laget i stålprofiler. Det er ferdige huller i stolpene, som armeringsjernet stikkes inn i. Her er det de vannrette dragerene kommer. På toppen er det 4 stk. kraftige innstøpte armeringsjern, som takets underlag i U-jern eller firkantstål festes i. Det binder huset sammen i toppen, og støpte drakgere i bunnen.

Mest vanlig er 3 og 3,5 meter senter senter søyle. Men Kona sin onkel synes det blir små rom, så her er det 4 meter mellom søylene. Her er det gravd til 12 stk. søyler, så det blir nok ett stort rom og muligens to eller tre mindre rom. Disse blir på ca. 16 kvadratmeter hver. Så den foreløpige grunnflata er 96 kvadratmeter. Ren 96% efter sterk hjemmebrentsstandard. Tror det kommer 4 stk. stolper til, så det blir ett lenger tak på ene siden. Der kommer våtrommene. Har ikke spurt noen enda, men skal spise ett rekesmørbrød hvis det ikke kommer 4 søyler til. Det veddemålet tar jeg på strak arm. Skal til og med ta en San Miguel øl sammen med smørbrødet, som straff hvis jeg tar feil. Tror våtrommene kommer der. De blir ofte lavere under taket, så da er det ett tak som er 1/3 lenger til en side. Har jeg rett så skylder alle forumsmedlemmer meg, sånn omtrent kr. 5000,- pr. snute. Tar i mot veddemålet med takk. Kun ett rekesmørbrød og en øl, gir jeg meg selv hvis jeg taper. Begyn å spare folkens, selv ett vanlig thaihus koster penger.

Første grunnkurs i thaihusbygging er klar. Mer kommer i neste bolken som det heter.

A.H.

Vedlagt(e) fil(er)


Dette innlegget har blitt redigert av Arild Holtet: 07 januar 2011 - 12:09


#50
Dilbert

Dilbert

    Medlem

  • Medlemmer
  • 434 Innlegg:
Flotte artikler og bilder Arild. Dette er en (om ikke den) beste tråden på Asiaforum nå for tiden.
Sit down pliiiiis

#51
Leoo

Leoo

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 38 Innlegg:
Kjempefin tråd. Dette blir interessant og følge, jeg driver selv med et langtidsprosjekt nå og har fått opp søyler og tak. Vi bor i Norge så huset blir nok ikke ferdig før om 1 til 2 år, men det er bare moro å drive med og vi har ikke dårlig tid.

#52
Leoo

Leoo

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 38 Innlegg:
Det er i Ban Phai, Khon Kaen. Det blir nok en tråd på det etterhvert jeg har tatt bilder og noterer meg alle utgiftene underveis

#53
Stein19

Stein19

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 663 Innlegg:
Flott Arild....
PCèn min jobber tregt....så bildene må jeg vente på.....
Den Thailandske bygdas byggeprosses er et stykke unna det vi er vant til i Norge............
Jeg skal nå i dag tilpasse,hengsle og sette inn 15 stk vinduer (50x100) hos nabo nr.2.......
Meningen var å ta denne jobben igår..........

Men om han måtte vente en dag lengre enn tenkt..........
så har ikke det noe å si.........
da han og familien har vært uten vinduer siden huset ble bygd for 20 år siden.........................






#54
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 24 164 Innlegg:
Kansje det mest vanlige hustypen i Thaland: "Stolpehuset"

Skal skrive litt om det kansje mest vanlige huset i Thailand, "Stolpehuset", "pålehuset" eller "Styltehuset" som det blant annet blir kalt. En praktisk byggemåte i ett land med mye regn, og masse slanger og andre dyr. Huset kom opp fra bakken, og det ble aldri oversvømmet i boligrommene. Slanger kom ikke opp i soverommene om natten, ei heller dyr som var farlige. I tidligere tid, så var det tømmer som ble hugget og brukt som stolper. Disse var ofte mye høyere enn i dag, og gikk fra under bakke, og opp til taket over 2etg. Da var det ofte ikke brukt trapper, men stiger som kunne skyves vekk og trekkes inn med ett tau. Senere i litt mer moderne tid, vokste det opp en stor produksjon av ferdigstøpte stolper. Både ti ett og toetasjes hus. Stolpehusene var jo ofte to etasjer, og har sett betongstolper nede, som har kraget ut plass for dragere i tre. Dette og på grunn av maur, som spiser trevirke som varmt nybakt hvetebrød. En annen grunn, var at ved flom råtnet treverket i bakken. Stolpene ble gravd ned fra 0,7 til 1,5 meter, og var rene sugerørene når det gjalt vann. Vått trevirke som tørker og blir våt hele tiden, blir soppbefengt og snadder for teremitter. Så gleden var nok stor, de det ble serieprodusert betongstolper over hele Thailand. Den største fordelen, var at de kunne flytte hele huset ganske enkelt. Ser ett bilde av ett slikt hus, det gule huset med veranda i 2etg. Det ble det fyttet til bakkant av tomta, og så ble det fyllt på jord. Litt morsomt dette med påfylling av jord, som thaiene ALLTID gjør før de bygger hus. Lar jorden synke ett år eller mer, så graver de ned til den opprinnelige jordbakken. De som kansje bygde først og rett på bakken, kommer av og till mellom slike hus. Da lever de i ett konstant vannbasseng i flere måneder. Hadde alle gravd ned søylene på orginal mark, så hadde ikke dette skjedd. Men ett stolpehus var "reddet" uansett, selv om oppholdsplassen nede lå under 1,5 meter vann. Men de la ikke på jord den gangen, da det var kun Stolpehus. De var over flomvannet uansett, og sov tørt og trygdt i 2etg. Første etasje som var åpent, var oppholds og spiserom om blant annet. De hadde store bord der maten og alle satt samlet. Det var og ute de fleste lagde maten, og da rett utenfor i åpent land. Veldig ofte var ett rom bakerst murt inn, og der var det vaskerom, bad og wc. Noen gjorde som mange av bildene viste, hadde kjøkken og bad i 2etg. Men i de senere årene, så har de fått bedre økonomi, og HELE 1etg. blir murt igjen med murblokker. Dette huset dere ser mest bilder av nå, der ble det gjort slik, og huset ble forlenget 6 m. Det skal jeg ta med i neste kapittel, om dette så velkjente og kjære "Stolpehuset" som thaiene liker så godt. Praktisk og fungerer perfekt, med det klimaet som er her.


Klippet fra min tråd: Min kones land. Ett land i en voldsom og hurtig utvikling.

Hun vokste opp i en helt vanlig liten landsby, som kun hadde gamle elefanttråkk og stier. Veier fantes ikke der for ca. 15 år siden. Det har vært en ENORMT rask utvikling i Thailand. Nå er det gjennomfartsvei der, og mange av de små stikkveiene har betongdekke. Vel ca. 20% av stikkveiene. Men hovedveien inn til skolen og templet, er fremdeles kun en jordvei. Nå har landsbyen elektrisitet og borrevann, som de har som bruksvann. Dette blir pumpet opp, i store vannbeholdere som er i høye "tårn". Jeg er forbauset over den ENORMT raske utviklingen jeg har sett, bare på de få 11 årene jeg har bodd i Thailand. Både når det gjelder thaienes væremåte, og biler og moderne hjelpemidler. Men det er som alle vet lettere og raskere, å kopiere enn å konstruere og finne opp ting. Jeg er nysgjerrig av natur, og levende interressert i fremmed kultur. Derfor sitter vi ofte i senga om kvelden, og forteller hverandre om vår barndom og oppvekste. Med dette som bakgrunnsstoff, skal jeg prøve å gi en beskrivelse av utviklingen og livet her.



Min kone ble født oppe i Chaiaphum, som er siste vestlige provins i Isaan. Chaiaphum grenser inn til Petchabun, her som vi alle nå bor. Konas far var både bonde, fisker og jeger. De hadde ett høyt hus, som sto på 4 meter høye trestolper. De brukte en stige, som ble skjøvet ut fra huset om natta. En enkel bambusstige, med ett langt tau i. Om dagen sto stigen inn mot en terrasse, som var på utsiden av selve rommet. Når de gikk opp for å legge seg, så skjøv de stigen mot ett tre. Det var ikke noen som stjal fra dem, så det var kun for ville hunder og andre kryp. Om morgenen når de sto opp, så trakk de stigen inn med tauet. Det var kun ett stort åpent rom i huset. Veggene var ikke tette, og trekanten i hver møne-ende var helt åpen. Det samme den siste 3/4 meteren opp mot takutspringet. Første etasjen var åpen, og helt uten vegger. Her ble maten laget, og det var og lager for alt de dyrket. De hadde noen få kyr, og leiet land de dyrket forskjellige vekster på. Huset var ganske nærme elva, som både var vaskeplass for klær og badevann for menneskene der. Lyset var store oljelamper, da elektrisitet ikke fantes hos dem. Det var stor og ganske mye fisk i elva. Svigerfar fisket der når han hadde tid, og svigermor tok vare på fisken. Noe ble mat og annet som byttevarer, som de byttet til seg varer de selv ikke hadde. Penger ble faktisk ikke så mye brukt, byttehandel på markedet var det vanligste. De lagret selvfølgelig fisken, som det brukes i somtam. Den ble lagret i en væske, som var i store leirkrukker. De dro på landsbymarkedet, og byttet til seg annet. De sydde mye av sitt eget tøy, da det var mange som laget bomullsstoffer der. Seng var det ingen som hadde, alle lå sammen på store rismatter som ble rullet ut om kvelden. Så ble det trukket utt et stort myggnett eller myggtelt, som alle sammen sov i. Det eneste møbel som fantes i huset, var ett kjempestort bord på 3,5 ganger 5 meter. Der satt de og sydde, laget ting, hjemmelekser, spiste sammen eller tok en blund en time på det varmeste. Ett slags fellesmøbel, som kun var ca. 60 cm. høyt. Myggnettene var sammen med sko og skoleuniformer, noe av de få tingene de kjøpte. Når de trengte penger, så gikk svigerfar og svigermor til ett større marked. Der solgte de alle varene de hadde samlet opp. Det kunne være fisk, sopp, grønnsaker, ris og masse annet. Da kunne de være borte hele dagen, og kansje ikke komme hjem før neste dag. Konas eldre bror, kona og lillesøster, de var ikke redde og tok vare på hverandre. De plukket og bomull, som ligger inne i bladene på en tresort. Vi ser det når bladene sprekker, når de er overfyllt av denne hvite bomullen. Dette plukket de, og laget både puter og dyner av det. Det kunne være kaldt på natta, i desember-januar-februar. Ofte måtte de da ha ett ildsted, da kulda var ganske hard for dem. Mange gamle døde, på denne årstia. Boligene var trekkfulle, og vinden feide igjennom husene. Kom det en skjelden regnskyll med vind, så ble de ganske kraftig nedkjølt. De gamle og svake småbarn, de overlevet ikke bestandig en slik vinterperiode. Livet kunne virke hardt og nådeløst på oss, men kona forteller at de var lykkeligere den gangen. Alle støttet og hjalp hverandre, og ingen var noen gang uten hjelp og støtte.




Ett lite sidesprang dette om konas barndom, men Stolpehusene var åpne under og alle besøkte hverandre. Her satt de tørt og trygt, når regn og vind pisket utenfor. Menneskene er veldig forandret i de siste to tiåra. Ikke minst de siste 10 åra, da biler og motorsykler, MÅ låses inne på grunn av masse tyverier. Det joviale og gode samholdet som Stolpehuset ga, det forsvant også når folk "LUKKET" sine hus på så mange måter. De var ganske fattigslige disse Stolpehusene, som var oppe i fjellandsbyen i Chaiaphum der kona bodde. Men var nøyaktig likt på samme type steder her i Petchabun. Kona savner på en måte, dette vennlige og gode samholdet, som de åpne Stolpehusene hadde og som ALDRI kommer tilbake. Dette heter utvikling og "bedre" boliger og leveforhold. Boligene er kansje bedre, men mye er blitt borte sammen med de orginale Stolpehusene. Først innmuring av 1etg. og stengte døre, så kom gjerdene rundt eiendommene. Forstår så godt min kone, og jeg savner det selv. Disse åpne enkle Stolpehusene, var tilpasset klima og folkets levemåte. Varmt og luftig var det, og smilet var åpent, ekte og vennlig. Stolpe huset var og som menneskene som bodde der. Åpne og vennlige. Noe vesentlig blir borte sammen med disse Stolpehusene.

Jeg bodde mine første 6 år i slike stolpehus. Med sterk vind var regnet langt inne i rommet. Øverste delan av veggene var åpne, og spesielt trekanten øverst i gavlveggene. Men med elendig økonomi, så var det avstand mellom bordgangene i veggene. Så når regnet sprutet inn, flyttet vi våre senger efter hvilken rettning vinden kom. Det var og enklere renhold, da det var ca. 1 til 3 cm. avstand mellom gulvbordene. Vann og støv havnet ned i 1etg. som hadde stampede jordgulv. Ofte var det satt av en kvadrat, som var hønsehus. Slik var det i det første huset jeg bodde i. Når hanene småvåknet og hufset på seg, da var det bare å stå opp å lage mat. For det tok ikke lange tiden, før det var fullt hanegal under oss og naboens haner svarte. Var litt av ett lurveleven, og selv alle hundene ble forbannet. Da var det hundeglam og kjefting, fra hus til hus i hele landsbyen.

Neste kapittel av dette med livet i "Stolpehuset", skal jeg vise hvor bra det kan bli når 1etg. blir fullverdig boligetasje.

Takk for følget, i "Stolpehusets" verden. Se og på tråden om mangroveskogen, så skjønner dere fornuften av slike hus i dette klimaet.

A.H.

Vedlagt(e) fil(er)



#55
Panthip

Panthip

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 1 323 Innlegg:
Jeg håper inderlig at du tar vare på skriveriene og bildene dine. Du har så absolutt kunnskaper og innsikt til å kunne utgi bøker om Thailand og livet på landsbyen. Veldig høy kvalitet på det du presterer.
Foreslår at du kronologiserer og samler skriveriene dine slik at det blir enklere for deg å finne tilbake. Du har etterhvert lagt ut mye interessante opplysninger. Pass på at mangfoldet ikke forsvinner for deg.
Panthip
.........
เลออน
If you want something done look for a busy man, not an idle one.

#56
mortenfo

mortenfo

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 319 Innlegg:
Det er gøy at du skriver sånn at vi for oppleve åsen det er å bo på landet . For om ikke lenge så vil jeg nok flytte å bosette meg i Thailand.

Leste her på tai visa forum om en tai som hatet alle farang.

WeReported in yesterday's Thai Rath that an Australian, Ronald Wayne Martin was shot dead outside his rural home in Petchabun. The Thai gunman's wife had apparently absconded with another farang some time ago and he told police that he hated all farang and wanted to kill one. There is a photo of Martin's Thai wife pointing to the killer on the front page of yesterday's paper with the caption, Khaatakorn Rook Jit (Mentally Ill Murderer)

Håper dette hva langt vekke fra dere .


maf

#57
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 24 164 Innlegg:

Jeg håper inderlig at du tar vare på skriveriene og bildene dine. Du har så absolutt kunnskaper og innsikt til å kunne utgi bøker om Thailand og livet på landsbyen. Veldig høy kvalitet på det du presterer.
Foreslår at du kronologiserer og samler skriveriene dine slik at det blir enklere for deg å finne tilbake. Du har etterhvert lagt ut mye interessante opplysninger. Pass på at mangfoldet ikke forsvinner for deg.


Takk for pene ord Panthip.

Jeg har ikke tenkt så mye, på at det jeg skriver er så viktig. Men ser på det som en formidling, av hva jeg hører, ser og opplever. Det er ett anderledes "reisebrev" uten å reise. Mennesker og kultur fasinerer meg, og det jeg opplever gjør meg "rikere". Kan jeg "berike" andre mennesker, så er jeg glad for det. Mitt liv har blitt snudd opp ned, efter jeg forlot tryggheten og bosatte meg i det ukjente. Gir meg mange utfordringer, og ekstremt mange nye lærerike opplevelser. Jeg er glad jeg tok denne sjansen i 1999. Tapte alt av økonomiske verdier, men fant efterhvert menneskelige verdier. Verdier som jeg i dag er så ærbødig og takknemlig for. De som har skjenket meg dette, de hadde ett par sko hver, og eide ikke en eneste rusten tråsykkel i hele familien. Med deres fattigdom gjalt kun penger, deres rikdom den har de delt med meg. Derfor er jeg ærbødig og respekterer de fattige, som ga ALT av det de hade til meg. De kunne umulig gi meg mer, for de hadde ikke mer. Ett fattigslig hus, der regnet og vinden blåste gjennom rommene. I det "fattige" huset ga de meg husly. Jeg hadde ikke selv noe hus den gangen for 10 -- 11 år side. Vi har bygget ett hjem sammen, og sett solen gå opp og ned. Mang en latter har "trillet" ut fra vår terrasse, en nydelig morgen eller kveld. Mens solen farger den først rød, og så er alt lyst og en dag begyner. Det samme når solen igjen farger terrasen rød, for så gå over til en mørk kveld.

Jeg håper jeg ser mange slike nye soloppganger og solnedganger. De "skaper" på en myk måte noe verdifullt.

Mitt siste hus har jeg nok bygget. Det var ikke så voldsomt i størrelse. Samme rosa farge som vårt hus, men uten glassert taksten på taket. Har ikke en gang en dør. Men matter på gulvet har det lille huset, som varmer min hund Mai Lå. Han koser seg i dette huset, og ser på "far" med ett takknemlig og vakkert blikk. Han er fornøyd min "sønn", ikke trekkert det surt og galvanisert falset tak holder regnet ute. Han er min siste "sønn", og ingen snakker vondt om han.

En dag skal jeg heller ikke se, og kose meg over mine blomster. Lukkede øyne ser ikke så mye. Ikke skal jeg se solen som stråler så vakkert, igjennom bladverket på trærne våre og farge naboens hus. Den eneste fargen de har råd til i dag. Ny farge får de hver dag, og deres latter høres igjennom de utette veggene. Julaften har så mange farger her hos oss. Vilken jul som blir den siste det kan jeg ikke svare på. Men håper og oppleve mange slike enkle julaftner. Da steiker og braser kona på sitt værste, for da skal far få en tillnærmet ribbesteik. Smaken er bedre for meg, for det er mer en smaksløker som kryddrer maten. Kjærlig omtanke kan være vel så fint "krydder".

En gang i fremtide (håper på 30 år), så ser jeg ikke kona og de andre komme glade mot meg. Ser og hører de prater med Amphur sine landmålere, og har nok en gang blitt lykkelige eiere av nytt eget land med skjøte. Håper jeg enda vil oppleve flere slike dager. Det å eie land for noen som hadde mistet alt, da faren døde av kreft, den gleden er stor. Da kommer "livet" tilbake til dem. De er snille og troende buddhister, og de tror att dette er "gaven" de får. De solgte alt den siste tiden konas far levde. Han skulle ikke ligge i måneders smerte, før kreft vant over hans liv. Han sa til min kone rett før han døde: Hold meg i hånden, og lov meg ikke å gråte. Lukk mine øyne når smerten og livet forsvinner. Dere har vært gode, og Buddha vil hjelpe dere i en vanskelig tid som kommer. Samme kvelden, fikk konas bror og kone en datter. De hadde fått svar. Liv ble borte og ett nytt liv var kommet. De har land og mer i dag, enn de hadde da faren levde. Derfor er lykken over land og egen ris stor. Kansje vanskelig for oss å forstå. Vi får hjelp av det sosiale støtteapparetet som Norge har. Her må de skape det selv, eller gå til grunne. Risland og ris er for dem så utrolig viktig. De får både arbeide, fortjeneste og mat. Dette vil jeg så gjerne oppleve mange ganger til.

Dagen da vi ser risen modnes, den dagen er kona så glad og takknemlig. Hun lar aksene ligge i hånda, og føler en indre glede og harmoni. Dette er hennes skaperverk. Kansje synes ikke alle dette har noen verdi. Men det har den for min kone, og alle i vår familie. Den dagen da risen er tresket og ligger i sekker, ja da er gleden oppunder stjernehimmelens høye tak. Den dagen er så viktig for dem alle. Er ikke så vanskelig å se, at de er glade og fornøyde. Ja da kan de unne seg både øl og dram, for dette er årets inntekt for dem og mange andre. Selv barna forstår dette, og da er det lov for barn å "kjøre" traktor. Blir ofte sent slike kvelder, før vi mette (litt på snurr?) og lykkelige legger os i våre senger.


Den dagen vil komme, da min kone ikke lenger ser meg fra terrassen. Ser meg ikke komme opp trappa, så vi kan spise og kose oss sammen. Spise den gode maten, vi sammen kansje handlet sammen dagen før. Vi skal spise og gjøre våre daglige ting. Så skal vi hente barna på skolen. Hver dag min sønn kommer løpende i glede mot meg, hver eneste dag er så "kostbar" og viktig for oss alle. Det er og gleden når jeg hører barna rope: Lått malæeu lått malæu. Jot khon jot khon. Da er det den trehjuls motorsykkelen, som er landsbyens mobile kjøkken og har iskald drikke. De stormer avgårde mot trehjulingen, med noen mynter i sine små skitne never. Det er en lykkelig gjeng, med voksne og barn. Det koster ikke mye penger, og er kansje ikke for faranger så viktig. Men du verden å det "kryddrer" og skaper glade dager.

Den dagen kona ikke står øverst på trappa, og ser efter meg, da skal jeg opp en annen trapp. Men jeg går ikke selv, får hjelp av andre jeg har hatt så kjær. Da er jeg like mye verdt, som alle de fattige som har "gått" opp den samme trappa. Vi har like fine klær, og ingen har fulle lommebøker med penger. Ikke engang ett lite plast visakort. Men vi får alle vakre blomster i våre hender. Vi blir alle snakket pent om, og det er ingen forskjel på oss. Vi skal inn den samme lille buede døra, og ut den lille svarte firkantede åpningen. Da er vi like rike eller fattige, til og med "hudfargen" er svart på oss alle. Vi kom til verden bitte små, og hadde like mye penger og klær. Når vi "reiser" herfra har vi alle slitt og jobbet, men da er vi 100% like. Finnes ingen forskjell på oss.

Det pene lille "huset" med alle folkene, det er ikke dit jeg skal. Der var jeg kun gjest, og viste den siste ære og farvell til den eldste i familien. Men det kan nok komme mange, når jeg skal ut å "reise" også. Mulig det er like pent pyntet, men mine øyne kan ikke se det. Det lille litt enklere det lille "huset" her vi bor, der skal jeg si det siste "farvel" til de jeg har vært så glad i. De må rusle hjem, alene uten meg den dagen. Den kvelden vil jeg ikke se stjernene og lyset fra naboenes hus, når mørket senker seg. Heller ikke se den fløyelsmyke himmelen, som er full av blinkene stjerner over huset. Jeg vet ikke hva som er, den dagen jeg "reiser" fra vår lille støvete landsby. Det er ingen som har tatt den "turen", som har fortalt hvordan det er. Kansje ser vi ned på stjernene, og husene nede i mørket. Men ingen har fortalt noe, så ingen vet noe. Det ble nok mørkt for meg, litt tiligere på den "reisedagen".

Soloppgangen dagen efter, den er det nok bare de andre som ser. Håper den blir like vakker, som den på bildet. Alle blomstene som vi har plantet vannet stelt sammen, de er det kansje bare kona som steller da. Da er jeg ikke i stand til, å hverken stelle eller vanne. Kansje sende ned en liten regnskyll, hvis jeg "ser" det er for tørt. Kan jeg hjelpe til litt, så gjør jeg så gjerne det.

Jeg er ikke redd for døden. Det eneste som er HELT sikkert da vi kommer ut av våre mødres liv, det er jo at vi skal dø. Det er sikrere enn noe annet. Hvorfor være redd for sannheten, og det vi alle vet så godt. Men jeg håper å leve lenge, og hjelpe barna med utdannelse og deres forbredelser på å skape sitt voksne liv. Da er jeg med på, å nok en gang hjelpe å skape noe verdifullt.

Blir jeg steingammel som resten av slekta, så kansje jeg som olderfedre blir bokskriver. Det er både forfattere, diktere og komponister i rett linje bakover. Kansje har jeg ett lite snev av det samme. Min datter er porselenskunstner og ganske kreativ. Kansje bor det noe i meg også. Men om folk vil ha det, det er en helt annen sak.

Skal tenke over saken Panthip.

A.H.

Vedlagt(e) fil(er)



#58
Stein19

Stein19

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 663 Innlegg:

Jeg håper inderlig at du tar vare på skriveriene og bildene dine. Du har så absolutt kunnskaper og innsikt til å kunne utgi bøker om Thailand og livet på landsbyen. Veldig høy kvalitet på det du presterer.
Foreslår at du kronologiserer og samler skriveriene dine slik at det blir enklere for deg å finne tilbake. Du har etterhvert lagt ut mye interessante opplysninger. Pass på at mangfoldet ikke forsvinner for deg.


Helt enig.........Arild opplyser oss..............

Jeg får aha opplevelser....og "forklaringer" på det jeg ser og opplever her i Kalasin.....når jeg leser hva Arild skriver.

Vennlig hilsen Stein

#59
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 24 164 Innlegg:

Helt enig.........Arild opplyser oss..............

Jeg får aha opplevelser....og "forklaringer" på det jeg ser og opplever her i Kalasin.....når jeg leser hva Arild skriver.

Vennlig hilsen Stein


Tusen takk Stein. Da har jeg oppnådd noe, som jeg synes var hyggelig.


A.H.




#60
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 24 164 Innlegg:
I morgen skal konas onkel fortsette med sitt hus. Da er det reising av stolper, og velsigning av huset. Tror jeg da. De var borte i hele dag, og kjøpte el.kabler og 4 nye søyler til slik jeg trodde. Var en glad gjeng i går kveld, og blir vel like glade i morgen.

Svigermor og hennes 35 år eldre gubbe, ryddet landet, brant og katet søppel. Så kom salinger og graving av hull til søyler, og det samt ny vannledning har dere sett. Nå er det brent og ryddet bak, og lastebilen kom med sand, sement, pukk, armeringsjern og stålbjelker.

Når vi får planker til husbygging her, så kjøper vi ofte trær, og sager plankene til med store motorsager. Enkelt og greit. Tohjulstraktoren gjør og mye arbeide. Transport av alt mulig, pløying harving og som vannpumpe.

Er enkle hus her. Men plutselig så har de ikke mer arbeide, og må flytte til andre steder. Ser ganske ruskete ut når de bor her, og enda værre når de har flyttet ut.

Vel i morgen kommer en ny og spennende dag.

God natt og skål i Baileys.

A.H.

Vedlagt(e) fil(er)







Også merket med et eller flere av disse nøkkelordene: Thailand

0 bruker(e) leser dette emnet

0 medlemmer, 0 gjester, 0 anonyme brukere