Gå til innhold

Foto

Petchabun. Stedet som er mitt hjemsted i .

* * * * - 19 Stemmer

  • Vennligst logg inn for å svare
2125 svar til dette emnet

#21
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 24 164 Innlegg:


Ikke umulig vi kan bli kjørt, heller. Men takk for tipset.


Da fikk du svar. Har vært litt rundt om kring i dag, og har vært på nett kun en drøy time. Er fint sted dere vil besøke, tror dere får stor glede av den turen.

A.H.

#22
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 24 164 Innlegg:
Petchabun er omtrent midt i den store landelen nord for Bangkok. I luftlinje, er det ca. 206 km. fra syd til nord. Her helt syd som vi bor er det mye flatt terreng, men litt fjellområder på begge sider. Det blir dyrket mye ris rundt oss, men sukkeroer, mais og thaipoteter er det ogmye av. Har blitt mye mer sukkerroer de siste 8 årene, for det har gitt en bedre inntekt. De fleste Amphur har forskjellig livsgrunnlag. Ris dyrkes nesten over alt i Thailand. Men lenger nord er det mye grønnsaker, og de har og forsøkt seg med epler og druer. Men det er helt i nord, der det er mye fjell og høyereliggende landområder. Petchabun er rikt på vann, og ett ganske rikt landbruksområde. Er og store hønsefarmer, som leverer høns/kyllinger og egg til Saha Farm. En tradisjonell måte og ha hønseoppdrett på, er og ha vann under hønsehuset. Det graves en dyp dam, og hønsehuset står på påler/søyler. Blir mye skitt innsekter og larver i hønsehuset, og dette feies ned på sprinkelgulvet. Da faller alt avfallet, igjennom gulvet og ned i vannet. Da slår de to flue i en smekk. De får feid rent, og fisken får gratis foring. Egentlig ganske smart, og de får to bein å stå på i inntekt. Hønsene blir heller ikke så mye angrepet av maur og farlige krypdyr, og dette gjør det enklere å drive.

Det er og stor oppdrett av griser. Svinekjøtt er en stor del av thaienes mat, blandet med ris, grønnsaker og alle mulige krydder. Er ganske mange svineoppdrettere rundt oss. Den vanlige thailandske kua, den er det og mye av her, men nå begyner melkekua å komme. De tjener 5 ganger så mye, på å ha melkekyr. Vanlige kyr, er tungt å drive med, og kaster lite av seg. Mange er de som har gått med rene tap. Folk har kyr, men har ofte ikke eget land. Derfor er det vanlig, og se kudrivere langs veiene i Thailand. De har lov til å gå langs veikantene, men i tiden mellom 06:00 og 18:00. Da er det lyst og er lett å se flokken med dyr. Før og efter det, skal de være i innhegningen. Blir ett dyr påkjørt i den "lovlige" drivetiden, da dekker en forsikring. Gjerne er det bileierenes forsikring som betaler. Men utenom den lovlige tiden, da dekkes ingen ting.

Store dammer med fiskeoppdrett, ferskvannskrepsdyr og andre kryp er det og en god del av. Man ser de store, dammene langs mange av veiene. Thaiene liker disse ferskvanns krepsdyra snegler og bløtdyra.. Oppdrett av snegler og frosk, er og en attåtnæring. Det har de i sementkummer ved husene der de bor. Mange ganger ser man dem, med ett nett spent over. Kan bare gå efter lukta, så finner mann dem lett.

Når regntiden er over og vannet trekker seg bort, da har thaiene en koselig attåtnæring. Da er det en del fiskesorter, som graver seg ned i mudderet. Der ligger de i davle til neste regntid kommer. Det sies at de kan ligge slik, i opptil to år uten vann. Det er litt av ett syn, å se gamle og unge fange disse fiskene. De løper rundt, og stuper ned og fanger fisken. De har leirejord, fra under tærne og opp i øverste hodehår. Det er bare det hvite smilet og øynene som syns. Men de ler og fanger fisk, og de kan faktisk få mye mat på den måten. Man bør nesten oppleve det, for det er latter og glede som å vinne på LOTTO.

Tar med bilder fra våre risland, og man kan i det fjerne se landsbyens tempeltårn. Der vannet har vasket vekk riskornene, der tar de å planter nytt. Det er nøye regulering av vannet, og kan strømme kraftig. Så mellom hver vannlås, er det ofte lite ris. Men de tar opp der det står tettest, og stikker buntene ned der det er lite. her vi bor og vårt risland, så er vi avhengige av regntiden. Men nå har vi kjøpt litt mer land, og skal grave en dam og borre efter vann. Da har vi en plass å sette bil og traktor, samt ett lite stolpehus som vi spiser i. Det kan være glovarmt midt på dagen, så da er skyggen og hengekøyene gode og ha. Er og vanlig å sitte i skyggen, på disse små jordtoppene med trær på. Mange bruker disse, for å få mest mulig land til risdyrking. Men ulempen er, at i trærne liker slangene seg. Vi har tatt en del ganske store slanger. Man MÅ ha øynene med seg, for det er masse slanger rundt oss. Men slangene må bøte livet, og havner på grillen med øl og ris attåt.

I utkanten av selve landsbyene, der har bøndene sine hus og hjem. Det er ingen pinlig orden rundt dem, men mange vakre fargeklatter og blomster. Hustemplene er jo viktig å ha, så avlinger og husdyrdrift blir bra. Det er kun 2 km. inn til den store landsbyen, og trehjuls matsykler kommer med jevne mellomom. Er gjerne tre eller fire trehjulinger, som har forskjellig mat. Pluss en med kaldt drikke, og ikke minst "ISKREMBILEN". Da blir det liv i ungene, når de hører melodiene eller bjellene. Mae mae.... atikim atikim. De bruker det engelske ordet ice kream, men har sin thailandske uttale og vri på det. Er ekte liv og glede mellom disse enkle husene. Husene blir malt/oljet når de er nye, og aldri maling eller vedlikehiold efter det. Jeg har sett mange hus her i 11 år, og ingen har blitt eftermalt eller vedlikeholdt. Mange har bølgeblikkplater som vinduer, og sparer til glassruter senere. Men efter 5 til 10, så er de vant til blikkplatevinduene og da er de permanente. Noen tar seg råd til vinduslemmer i tre. Hus har ikke noen stor betydning her. Huset kan koste 100.000,- til 200.000, bath, mens de har nye biler og motorsykler til 1,5 mill bath. Bilen er viktig, ikke minst for å vise sin rikdom. Da kan alle se hvor rike de er, når de reiser rundt på markedene. De kan jo ikke dra huset eftyer seg! Stor er lykken for de som har røde bilskilter. De har de når bilen er ny, og de venter på sine skilt. Mange bruker disse så lenge som mulig, for da blir folk klar over de har ny bil. Men de har IKKE lov til, og kjøre i mørket og utenfor sitt eget område. Men det gir de blaffen i, for de får så små bøter. Politiet skal jo også ha lommepenger. Da går alt rundt, og alle er glade og fornøyde.

Ett liten men MEGET MEGET viktig "hus" i Thailand er Sala. Det er ett lite "hus" med stolper og høyt gulv og ingen vegger. Der ligger de i sine hengekøyer, så fort de har en anledning. He he he, og det har de ofte. Det er og samlingssted, og den perfekte plass for øl og spritdrikking. Er ikke få flasker som ligger under de gulvene. Jeg har enda ikke sett ett hus, som ikke har sin Sala. Vel de som har stolpehus, de trenger det ikke. De har ingen vegger i 1etasje, og har sine hengekøyer og store bord å sitte på. Men enda kan det være de som har Sala i tillegg. Det er ALTID folk som ligger og drar seg i Sala. Enten husets folk, eller naboer som slenger seg nedpå.

To linker om Thailand. En om Petchabun, som hviser hvor mange Amphur det er. Den andre om Thailand, som hviser hvor mange provinser/fyljker det er. Hver provins har en hovedstad, som har samme navn som provinsen. En by heter Muang, men blir og brukt som ord for ett land. Kan virke forvirrende for utlendinger. Det sies både Phatet Thai og Muang Thai. Men bye er i alla fall Muang. Nai Muang er bysentrum. Nai betyr og inne/innenfor.

http://no.wikipedia....chabun_(provins)

Thailands provinser - Wikipedia
http://no.wikipedia.org/wiki/Thailands_provinser

A.H.

Vedlagt(e) fil(er)



#23
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 24 164 Innlegg:
I dag skal jeg ta dere med på en tur, for å kjøpe land:

En ny dag og nytt kjøp av litt land.

Prating og sitte sammen å diskutere, er noe ev det som er typisk på landet ved landkjøp. Faktisk ganske likt det jeg opplevde i Lørenfallet i Sørum 1963. Var samme pratinga en hel dag, uten at vi kom inn på temaet kjøp og salg av land. Vel vi fikk visse impulser, efter praterunde den andre dagen. Det landet som lå inntil vårtland, var på 19 rai. Det hadde og vei på tre sider. Det perfekte landet for oss. Men vi pratet litt mer om en større landbit, som lå helt øverst. For stor interresse er en høyere pris. Selgeren bor ikke lenger her oppe, og har leid ut landet i mange år. De hadde ca. 110 rai, og ville ha 25.000,- bath pr. rai. Men de ville selge alt, på en eneste dag. Det var flere innen familien, og noen venner som hadde interresse. Men ingen har noe særlig penger, så 5 stk. familier gikk sammen for å kjøpe. For selgeren var det helt i orden, og vi avtalte å møtes i dag ca. klokken 14:00. Enten på Amphur, eller hos landsbysjefen. Men betingelsen var, at selger fikk minimum 500.000,- bath i dag. Vi tok ut våre håndpenger i går, og var klare for å skrive kontrakt.

Vi møttes hos svigermoren til kona sin yngste søster. Ei grepa ærlig og fin kvinne. Det samme er hennes mann og tre barn. Hardtarbeidene og gode foreldre, som har vært gift i mange år. Er mye latter og glede, når vi møttes hjemme hos dem i dag. Pratet og slappet av i to tre timer, og noen av de andre landkjøperene kom også. En time før selve salgsmøtet, så reiste vi til landsbysjefen. En hyggelig mann, som vi kjenner fra før. Det ble enighet om, hvem som skulle ha de forskjellige landbiten. Dette er risland, og er delt opp i kvadrater. Kjøp og salg av land i Thailand, det foregår som regel med kontante penger. Så det var litt av ett syn, når det lå 600.000,- bath i forskjellige bunker på bordet. Alt ble telt opp flere ganger, og når det var i orden skulle kontrakten skrives. Da er landsbyhøvdingen en viktig "brikke". Hver landbit ble beskrevet, og størrelsen på landet. Hver landbit fikk kjøperens navn, og det var kun en kontrakt i dag. Orginalene beholdt selger og Landsbyhøvding, og en av landkjøperene. Alle de andre fikk en kopi. Ganske omstendelig, og alle skulle føle seg trygge.

Selgeren av landet reiste, og alle fikk sine kopier. Så reiste vi til den lokale veikroa, som har en liten butikk, spisested og bensinstasjon. Ikke av det mest moderne, men maten er god. Renholdet er så som så, men som ellers på landet i Thailand. Var stampet jordgulv i spiseavdelingen, men støpt gulv inne i butikken. Oppvaskkummen var ei balje, og der ligger alt i en haug. Når dagen er over, så vaskes det opp i kaldt vann. Er nok ikke verdens reneste vann, for høner og hunder drikker av det. Men pytt pytt de fleste overlever. Maten blir laget i ei stor gryte, og det er ett åpent ildsted det lages over. Litt hønselus i maten må man regne med. Kansje ikke gått igjennom, Norske Veikroer A/S sine helseforskrifter.

Når alle hadde spist og pratet, reiste kona, svigermor og jeg, sammen med svigermoren til konas søster. Der pratet vi sammen, og alle var fornøyde. Hennes mann kom også, efter å ha sprøytet ferdig på jordene deres, Vi hadde også kjøpt noen plastikkposer med suppe, for ungene liker den så godt. Ikke rart det flyter, av plastikkposer over hele Thailand. Nesten alt man kjøper, blir lagt i plastposer. Til og med en flaske Cola, blir tømt opp i en plastpose med is og sugerør.

De 6 stk. første bildene, er fra landsbyhøvdingens hus. Det var ikke pinelig ryddig der heller. Naboen bodde i ett bølgeblikkhus, som nok kan bli i det varmeste laget når sola steiker. Men de har i alle fall telefonboks på utsiden. Ett typisk syn hos de fleste landsbyhøvdinger, er høytalermastene. De kommer med lokale nyheter hver eneste dag. De neste bildene er av hovedveien, som fører ned til veikroa. Tempelet ligger også, inn mot denne veien. Det er enkle boliger, men parabol og flere TV-apparater har ganske mange. To bilder er fra familiens hus. Der sitter vi og koser oss, og alle er fornøyde. Huset er ikke i millionærklassen, men de må spare på det de har. Når takets bølgeblikkplatene ble hullete og dårlige, da ble de til en ny yttervegg. Fikk da en gratis inngangsvegg, og nye plater ble lagt på taket. Enkelt og liketil.

Noen lesere vil synes dette ser primitivt ut. Det er kansje det. Men i slike miljøer, treffer man de ærlige, glade og "ekte" thaier. De har ikke mye, men de har råd til å dele med de som besøker dem. Fantastiske glade og ærlige mennesker. Midt oppe i dette typiske Thailand, der trives jeg best av alt. De har lært kunsten å LEVE. Kan med hånda på hjertet si: Jeg har aldri møtt hyggeligere mennesker.

A.H.

Vedlagt(e) fil(er)



#24
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 24 164 Innlegg:
Slik er det ja. Vi bor helt syd i Petchabun, og bare 10 km. fra grensa til Lopburi. Det stedet vi handler mest, er tettstedet Lam Narai, eller Chaibadan som det også heter. Det ligger i Lopburi distrikt/fylke, og er 33 km. fra vårt hus. Lam Narai er knutepunktet mellom sør-nord. og øst vest i Thailand sin nord/sentrale del. Har stor bussterminal og togforbindelse. Vårt Amphur/rådhus ligger i Si Thep (Shri Thep), og det er ca. 250 km. fra Bangkok. Opp til Petchabun by, er det ca. 135 km.

Lørdag er det stormarked i Lam Narai, og stormarkedet i Si Thep er på lørdager. Hjemme his oss i Nong Bolung er det på mandager. Nongyangtoy der postkontoret vårt ligger, har stormarked på torsdager. Hvert sted har sin dag, for selgerene er på ett marked hver dag hele uka. Er ikke mye fritid de har. Men markedene er selve "nerven" i thaienes dagligliv. Det handles og skravles så det holder. Omtrent som Samvirkelagene på landet i Norge før. Møtested og handlested i ett. Synes selv markedsdagene, er ukas høydepunkter. Alt vi trenger i livet vårt, det får vi på de lokale markedene. Vi trenger egentlig ikke, reise til noen by for å overleve greit. Vi har 10 store motorsykkelforhandlere, og tre forskjellige hovedforhandlere for biler. Det er Toyota, Isuzu og Nissan. De har bra og store servicesentre, så vi har alt rundt oss. Er og tre store traktor og redskapsforhandlere. Kubota er nok den største av dem. Men er massevis av bruktforhandlere, både med traktorer og biler.

Kokospalmer behøver ikke være høye. Våre kokospalmer, har fruktene 0,5 til 1,7 meter over bakken. Vi bor jo i en liten landsby, og er selvforskynt med mye. Har en stor fiskedam, som svigermor bor ved og passer har nå omtrent 40 rai 64 mål med rismark. Har det meste av kokos og bananer til eget hushold. Det samme med mango, mais, og grønnsaker. Har vel ca. 50 ender med stort og smått, og 30 høner. Egg har vi så det holder, med både høne og andeegg. Men lar de andre få det, for vi har best økonomi.

Bare noen få glimt fra bondelandet.

A.H.

Vedlagt(e) fil(er)



#25
SomLak

SomLak

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 10 668 Innlegg:
Takke, AH. Fine bilder. Vi er om ikke altfor lenge på vei til de trakter, men da nærmere Phetchabun by og Lom Sak.

Var forresten i Lop Buri, og hilste på disse skøyerne.

YouTube - Lopburi Monkey Looking in the Mirror


#26
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 24 164 Innlegg:

Flotte bilder Arild.
Er de fra stormarkedet i Si Thep, eller fra Lam Narai?

Jeg følger jo litt ekstra med på din tråd, siden jeg føler meg litt "hjemme" i Phetchabun, selv om jeg ikke har vært i Si Thep.

Vi skal jo nedover i april/mai neste år, men da blir det nok kun i Hua Hin.
Men i 2012 blir det nok også en tur til Phetchabun (Khao Kho) igjen.

Bor du på vestsiden, eller østsiden av vei nr 21?


Disse bildene var fra Lam Narai.

Vi bor litt øst for vei 21. Veien hjem til oss er vei nr. 2275. Fra oss til Si Thep, kjører vi vei 2275, tar så vstover på vei 2211 til vi havner i Si Thep og vei 21 igjen. Havner rett nord i Si Thep, der det store lyskrysset og Amphur ligger. Veien går og tvers over vei 21, men da er det vei 2219. Den går til Si Thep Hospital.

Neste billedserie, den blir fra vår lille landsby med tempel og butikker.

A.H.

#27
kleenex

kleenex

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 1 326 Innlegg:

Jeg har bare passert Si Thep i mørket, både på vei nordover og sørover.
Så jeg må nok innrømme at jeg ikke la spesielt merke til dette stedet...


Hehe ikke noen grunn til å legge merke til Si thep når du kommer med bil.
Det tar vel sikkert 20 sek. så har du passert sentrumsgaten med sine få bygninger.For en som er på gjennomreise så er det nok ikke all verden å titte på, vi mangler nok det meste her på bygda :-)
Men du med andre er hjertelig velkommen hjem til meg, og er ikke jeg der så står dere fritt til å bruke mitt hjem som dere måtte ønske.
A.H er jo en engel så da kan jo ikke jeg være noe dårligere menneske :-)

#28
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 24 164 Innlegg:
Templet i landsbyen Nong Bolung i Amphur Si Thep der vi bor.

Velkommen til ett lite tempel, i Mo Ban Nong Bolung. Første bildet, er av portalen ut mot hovedveien. Er enkelt å finne de fleste tempel her, da de fleste har slike inngangsportaler.

Svært ofte blir landsbyer i Thailand, bygget rundt ett tempel. Dette er ingen tommelfinger regel, men finnes neppe noen landsby uten eget tempel. Av og til kommer det opp noen husklynger, så kommer ett tempel og så er det i gang. Hvert tempel har ett stort vannreservoar. Der har de opprinnlig, både vasket klær, seg selv og hatt fisk. De dyrker for det meste, både frukt og grønnsaker selv. Stort sett så er ikke templene i Thailand, prangende og flotte byggverk. Der er oftes ganske enkle, og bygges efterhvert som det kommer inn pengegaver. Ett tempel skal være for buddhismens tro, og skal ikke være rikt. Det har alltid vært forbudt, å eie ting for munkene. I denne tid så er det opphevet. Ganske nylig ble det lov for munkene, og ha penger å handle mat for. Har og lov til å eie mobiltelefon. Dette er ganske nytt, men tidene forandrer seg og menneskene også.

Min venn som var på besøk, fikk en artig omvisning rundt i vår landsby. Var ett helt "annet" Thailand, enn det han hadde lest og sett bilder fra. Vel masse info. hadde han fått av meg. Men alikevel var det ett lite kultursjokk. Masse hus som i Norge, hadde vært forbudty å ha husdyr i. Ut av disse falleferdige rønnene, kommer skolebarna i rene nystrøkne uniformer. Min venn ristet forundret på hodet av det. Er det virkelig mulig som han sa, å komme ren og nystrøken ut av en søppelhaug? Det er det virkelig, og forundrer mer enn en turist.

Vi ruslet rundt på tempelområdet, og den øverste munken fortalte en del om sin tro. Hyggeligere og mer harmoniske mennesker, det skal man ha problemer med å finne. Han viste oss stolt ett nytt hus i templet. Hadde spart penger i 7 år. Alt går sakte da det er givergleden, og folks økonomi som bestemmer. Landsbyen vår er blitt 2 stk. Mo Ban nå, men dog den samme enhetslige landsby. Hvor mange hus eller hustak som det kalles, er i en Mo Ban er ikke greit å holde rede på. Vår Mo Ban Nong Bolung, har Mo Ban nummer 11 og 13. Før bodde vi i Mo Ban nr. 11, men efter utvidelsen er vi i nr. 13. Vi har 2 stk. Pho Yai Ban (landsbysjefer). De har og 2 stk. medhjelpere hver. Når det er valg eller viktigere ting som må drøftes, så skjer dette i tempelets samlingshus. Det er ett hus her hos oss, som er åpent i front og en halv kortside. Den eldste landsbysjefen, bor i ett av det ganske enkle husene like ved. Er ett av husene på bildet. Hver morgen går munkene rundt i landsbyen, og folk gir de mat i deres kurver. Som altid i Thailand, så hever de sine samlede hender mot pannen. Bøyer seg så tre ganger, og berører marken med håndflatene. Er alltid kvinnene og barna som gir maten.

Livet i templet og rundt, er rolig og ganske så uten stress. Tar med bilder fra landsbysjefen og naboenes hus. For kort tid siden, så døde den gamle bestemoren i landsbyen vår. Hun og mannen bygget landsbyens første hus. Så både landsby og tempel er av ung dato. Tror det i dag, bor ca. 1500 mennesker i vår landsby. Men i vår del nr. 13, så har svoger hus nr. 136, så dette med de opprinnelige 100 hus (hustak) virker forandret.

A.H.

Vedlagt(e) fil(er)


Dette innlegget har blitt redigert av Arild Holtet: 18 september 2010 - 11:22


#29
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 24 164 Innlegg:
Solen går opp og solen går ned, og det livgivende regnet gjør alt så grønt.

I Petchabun har vi enda regntid. Men hva gjør litt regn? Det er bare godt, å gå ute i ett varmt og deilg klima. Regnet svaler litt, men virker aldri kjølig. Jeg liker å stå opp, mens det enda er litt mørkt. Ser himlen sakte bli rød, og solen stiger på himmelen. Jeg sitter med en stor kopp kaffe, og hører lydene igjennom komme igjenom de tynne bambusvegger. Sakte så våkner menneskene rundt meg, til en ny dag som kansje har noe overraskelser.

Det er så mange rare byggeskikker. Noen bor i strå og bambushus. Utenfor kan det stå en bil, som koster tusen ganger mer enn huset. En vaskemaskin durer og går, bak bølgeblikkveggene i ett kombinert bad og vaskerom. Mange av de minste husene, de blir nesten borte bak risen som vokser seg høy. De to rekkehusene til sukkerroekutterene, er i litt dårlig stand nå. Men før arnbeidsfolkene kommer, så blir bølgeblikk tak og vegger festet bedre. Halmtakene over inngangene blir skiftet. Men ingen ting blir gjort, før det er en uke til folkene kommer. Er ikke noe stresset miljø rundt oss. Selv flua setter seg som gratispassajer, på traktorer og annet saktegående fremkomstmiddel. Man behøver ikke fly livet av seg, når transporten er gratis.

Enkelte nye bygg kommer opp rundt oss. Men det bygges sakte, mens pengene kommer inn. Vinduer og dører, kan være av bølgeblikk i mange år. Men enkelte trår skikkelig til, og setter innn vinduer og dører med en gang. Er landsbyens "rikinger" det. De lar heller ingen sjanse gå fra seg, til å fortelle ivrige lyttere hvor rike de er. At finanseselskapene henter ubetalte biler, det spiller ingen rolle. Alle har sett, at de har hatt nye biler med røde skilter. Er viktig dette statussymbolet, med ny bil der det lyser "rikdom" fra de røde skiltene.

Men naboen i bambushuset, han har bare to motorsykler. Når jeg går ned veien om kvelden, så vaskes og pusses det på dem. Da er det vedlikehold, efter en lang arbeidsdag under en brennende sol. Men de er glade og lykkelige, selv om huset ikke er av "Krøsustypen". Sitter på treterrassen, og drikker noen øl og spiller ulovelig poker. Er fort gjort, at noen taper hele dagslønnen. Men pytt pytt, det er gøy å spille. Thaiene er sosiale mennesker, og elsker å sitte i grupper. Det skravles, spises og drikkes. Kan høre latteren flere hundre meter.

Når solen går ned, så ser jeg vårt vanntårn bli borte i solnedgangen. Hører barna som gråter, da de ikke får se på Tv. Men litt klask og slag, så gir moren opp og det blir mer Tv. Ungene gir seg ikke så lett. Mørket senker seg, og lyset siver ut av bambusveggene.

Enda dag er over.

A.H.

Vedlagt(e) fil(er)



#30
Kickapoo

Kickapoo

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 303 Innlegg:
artig å lese dine små beretninger om dagliglivet:-)

#31
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 24 164 Innlegg:
En venn kom på besøk i vår lille landsbyen Nong Bolung.

En god venn og kollega siden 1970 åra, kom på besøk til vår lille landsby. Han likte det rolige livet her hos oss. Hengekøyene ser man over alt, og det er mennesker i dem hele dagen. Min venn lurte på hvor mange som jobbet. Vel svoger er møbelsnekker, og kona lakkerer alt han lager. Alle de andre driver med ris, og har maks 5 ukers jobb i året. De er ikke på noen måte overarbeidet. Vel de har noen høner og ender, samt fiskedammen som må passes. Dyrker og litt grønnsaker, nå rissessongen er over. Det selger de på markedet her. Jo men alle de andre hengekøyetypene da? Det lurte han veldig på. De passer sine hengekøyer, så ikke noen stjeler dem. Ok så de har jobb ja. Vel forklarte jeg han, de har barn som forsørger dem. Men men men, de er jo bare mellom 40 og 50 år. Det er de sa jeg, men de må ta seg av barnebarna, for foreldrene jobber i Bangkok. Hm. han ble MEGET betenkt. Så folk mellom 40 og 50 år, samt alle besteforeldre tar seg av barna?!? Ja?!? Ja selvfølgelig. Hvem skulle ellers gi dem mat, å følge og hente dem på skolen. Ok. Så fra 07:30 til 15:00, da gjør de ikke noen verdens ting??? Jo jo mennsann. De vasker seg, spiller poker med venner, og alt skjer fra hengekøyene og stråhytta. Ja og noen Singha eller Chang øl da. He he, han lurte på om de hadde hørt om ordet stress. Det har de ikke.

Det var mange varierende byggverk min venn fikk se. Alt fra bambus/stråhus, til ganske moderne hustyper. Er stor byggaktivitet her, og landsbyen blir større for hver måned. Så om ikke så lenge, så er det tre landsbyer under samme "tak" og navn. Da blir det og 3 stk. hovedlandsbysjefer, som har sine hjelpere under seg.

Vår lille landsby har 5 stk. butikker. 2 stk. traktor og bilverksteder, samt noen få spisesteder. Noen har minibusser, som kjører skoleunger, og folk frem og tilbake til Bangkok. En driver ett firma, som driver med vannborring. En har ett firma med gravemaskiner, han graver ut alle vannreservoarene omkring her. Det viktigste er selvfølgelig markedet om kvelden. Ellers er det sukkerroer, mais, thaipoteter, hønseoppdrett, kuer og griseopdrett. Det er en del folk, som har ganske store landstykker. De driver enten med frukttrær, eller så er det mest sukkerroer. Men det klarer de ikke å ta seg av alene, så da kommer det arbeidsgjenger fra Isaan. De bor i det artige rekkehuset. Så de fleste har noe å syssle med. Men alt går i ett meget meget sakte tempo. Når det ikke er noen kunder i butikkene, så sover de på sine bord og i hengekøyene. Soving kan thaiene, det lærte min venn fort. Han likte å gå rundt å kikke og ta bilder. Satt seg ned og tok en kald Chang ølboks. He he det gjorde han i alle 5 butikkene. Må sysselsette folk sa han. Han fikk fra ett til 5 ekteskapstilbud, hver gang han tok en øl. Så han var ett vandrende "ekteskapsmarked". På markedet er vi jo kjent, så det var mange som lurte på om vår venn var "ledig". Er ikke lett å være farang her. Ekteskapstilbudene strømmet på, og vi ble tilbudt 20.000,- til 60.000,- bath for farangen. Min venn lo så han trillet av stolen. Er jeg virkelig værdt så mye penger? Ja sa jeg det er fra 4 til 12 måneders lønn. Han ble litt stille. Dæven ære sant? Han tok 3 stk. Chang ølflasker til på terrassen, og var i ett muntert humør. Han hadde jo en bra annenhåndsverdi. Han gledet seg til å fortelle det til kona.

Så ta dere en tur til landsbygda i Thailand. Dere er verdt mer enn dere tror.

A.H.

Vedlagt(e) fil(er)



#32
kaare

kaare

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 4 648 Innlegg:
"Andrehåndsverdi"....:tv:

Av og til, så sitter jeg med en bisarr følelse av at jeg ville kunne utrette mer her i verden, være til nytte og glede for flere, om jeg fikk meg trygd å flyttet til Thailand.

#33
jan.aslak

jan.aslak

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 580 Innlegg:

"Andrehåndsverdi"....:tv:

Av og til, så sitter jeg med en bisarr følelse av at jeg ville kunne utrette mer her i verden, være til nytte og glede for flere, om jeg fikk meg trygd å flyttet til Thailand.


Ja---det er helt sikkert . Og er det noe frø igjen , så blir slekta større også ...
Og så får man en bedre alderdom her , en i kalde nord ..
Det er nå min meining .

Ellers så er det koslig å lese om livet ditt her i Thailand , Arild .

#34
kaare

kaare

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 4 648 Innlegg:

Ja---det er helt sikkert . Og er det noe frø igjen , så blir slekta større også ...


Den sjansen får jeg sikkert uansett. ;)

Og så får man en bedre alderdom her , en i kalde nord ..
Det er nå min meining .


Det tror jeg også, men alderdommen min er enda et stykke unna, så jeg får nok blir her nordpå en stund til. :) Men så klart, når gjelda er borte, og friheten lokker, så kan det jo være spennende å jobbe der også, om en slik mulighet dukker opp. :)

Ellers så er det koslig å lese om livet ditt her i Thailand , Arild .


:amen:

#35
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 24 164 Innlegg:
Nå er det grønt og vakker i Petchabun. Ja grønt i hele landet. Samlet noen bilder, fra typiske hus rundt i våre to stikkveier. Eller mer riktig, alle husene untatt vårt. Vel ser vårt bak bambushuest. Er artig å se forskjellen på prioriteringer. Flere av husene koster kun 10.000,- bath å bygge. De har 2 stk. motorsykler til á 35.000,- bath, og en brukt pick up til 375.000,- bath. Ja en har sogar en ny bil til 598.000,- bath. De er fornøyd med en enkel bolig, og da har de og råd til en bil og motorsykkel. Vi bygget huset først, og så kom bilen 2 år senere. Motorsykkel hadde vi. Vi prioriterer tydeligvis ikke ikke på samme måte. Men av klimatiske forhold, så er det heller ikke så rart.

Vi bygget ett enkelt, solid og bra hus til svigermor. Løftet gulvet opp 1,3 meter fra bakken, og brukte betongelementer med påstøp. Huset har to soverom på 3,5 X 3,5 meter, pen vinkelstue på ca. 30 kvadratmeter, ett pent lite kjøkken og bad. På utsiden en koselig terrasse på 3,5 X 3,5 meter. Det er det oransje huset, med lagerskuret nedenfor til høyre. Når yngste datteren giftet seg så bodde de sammen i huset. Men når hun fikk en liten sønn, så flyttet hun inn i ei stråhytte ved fiskedammen. Nå har hun tredje huset, der som jeg kaller Villa Grande bygg 3. Det er det med utedass og to blanke pene bølgeblikktak. Her har hun alt av grønnsaker, masse fisk, 40 ender og 40 høner. Pussig nok, så er de inngjerdet. Fiskedammen er og badedam. Hun er en god og snill kvinne. Hun synes hun har ALT hun trenger, så yngstejenta kunne få det beste huset. Nå har hun og hennes nye mann (var enke i 10 år), kjøpt seg en bruk 125 ccm. motorsykkel til 11.000,- bath. Svigermor dyrker ris tett ved huset, og huset sees så vidt over risen. Hun får og bruke 1/3 av rislandet vårt. Den samme fordeling på konas eldre bror og "lillesøster". De har ca. 30.000,- bath pr. familie i intekt på risen, samt har ris til eget bruk hele året. Når risen er høstet ferdig, så dyrker de grønnsaker og annet. De selger det på markedet, det samme med litt fisk. Så de er selvberget med det meste. Svigermor er forsiktig og flink med penger, og har nå penger i banken også. Det samme med konas to søsken med familie. Det er ikke så mye penger de har, men ungene har i alle fall egne sparebankbøker. Hun har tatt godt vare på sine barn i alle år. Når hun ikke orker å arbeide mer, så tar barna seg like godt av sin mor. I takknemlighet, for det gode livet moren skjenket dem.

Er og noen nye hus her, og noen som bygger. Men det går litt for litt, efterhvert som de har penger. Kan ta fra 2 til 7 år, før huset er bygget ferdig. Ting kan ta litt tid, men de flytter inn, selv om de ikke har penger til dører og vinduer. Bølgeblikkplater fungerer som det, til de har penger til skikkelige ting. Selv om det ikke er noen lukshustilværelse, så er de glade og latteren sitter "løst". Eneste som er litt synd, er at blant naboene er det ganske mye fyll. Heldigvis ikke i vår "kjernefamilie", men en onkel, en tante og to kusiner er ofte dritings. Er og beklageligvis litt utroskap, i to tre hus i veien bak oss. Mannen drar på jobb, og elskeren er på besøk. Noen ganger er det omvendt. Men av en merkelig grunn, så kritiserer ingen det. Det skal vist bare være slik. I nabolandsbyen 2 km. unna, har det dog vært en kastrering av en mann og tre personer drept i sjalusjikrangel. Det er på de 10 årene, som jeg har bodd her. Politiet gjorde ikke noe med det, for slikt er internt i en familie. Nabokvinnen bak oss er gravid, og venter barn nr. 5 med mann nr. 6. Er mange rundt oss, der flere av barna ikke har samme far, virker helt greit og ingen klager. Konas eldre onkel er flere ganger i uka, og får sex av ei ungjente. Har drevet slik i mange år, men blir godtatt uten noen dikkedarier. Selv har jeg som alle andre faranger, fått flere tilbud om ei ny og vakrere kone. Både av jenta selv og familien. De kjenner kona og familien, men tar ikke det så tungt. Kona raser selvfølgelig, for vi har ett godt liv og en sønn sammen. Ting kan av og til, være litt for lettvindt.

Vel litt fra det grønne bondelandet, og noen bilder fra enkle thaier sitt liv. Slik som skjer rundt oss, behøver ikke være likt andre steder. Vi skriver alle om det vi selv opplever, ikke det vi ikke ser eller opplever.

A.H.

Vedlagt(e) fil(er)



#36
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 24 164 Innlegg:
Den andre juledag, i dette mitt nye land siden 1999.


Julaften var en hyggelig dag. Kau min kone, laget noe som kunne være lik en ribbesteik. Sammen med masse gode grønnsaker og gode poteter, så var smaken upåklagelig. Her får alle kun en presang hver. Men de satt spent å ventet, på hva som var i julekassen med gaver. Det var ikke noen kostbare utskeielser, men en gave til 255 baht ( kr. 51,-) var alle glade for. Det ble som vanlig, en hyggelig julaften i 25 graders (plussgrader) "kveldskulde". Selv far i huset tar seg en øl til maten på julaften. På grunn av litt smerter og medisiner, så måtte jeg kutte ut drammen i år. Men har den til neste år, så flasken fra 1999 har vært drøy. Det ble en sen kveld, på julaften dette året. Mye prating om neste året, da alle ungene skal på nye skoler. Til og med litt politikk, som berører de fattige bøndene ble det snakket om. I rolige og hyggelige toner, men med ett snev av skuffelse. Thaier tar ting med stoisk ro, så noe sinne over skuffelsen var ikke å spore. Pratet efterpå, litt om neste års risdyrking. Tankene gikk til alle dem, som hadde mistet hus og avlinger i flommen. Vi brant noen røkelsespinner for dem, og ba om ett bedre år for dem i 2011. Barne løpt rundt med sine gaver, og min sønn gikk tidlig og la seg. Han er som kona og meg, ett ganske typisk A-menneske. Vi gikk også å la oss, for vår lille pode vil se oss når han sovner. Så var julaften over for denne gangen.
Postet bilde Ha en fortsatt Postet bilde


Andre juledag her i den lille landsbyen Nong Bolung, er ikke lik det jeg opplevde i Søre Osen der min far kom fra. Livet er anderledes, og det samme med menneskene og klimaet. Sloss litt med en gammel skade på morgenen, men kona hjelper meg når helsa ikke er så snill. Har lært meg å leve med disse "gode gamle" smertene, som herjer litt med meg av og til. Men som norsk statsborger, så har jeg det tusen ganger bedre, enn de fattige thaiene rundt meg. Ikke lett for dem rent økonomisk, hvis slik skulle skje med dem. Har de ikke barn som arbeider og forsørger dem, så er det sult som en blir ekstra smerte. Så jeg er takknemlig for, at jeg ble født i Norge. Hadde tenkt å ta gressklipperen, og stusse gresset litt i dag. Men kroppen vil nok ikke det i dag.

Det blåser en kraftig vind i dag, og støvet av tørr sandjord fyker over alt. Millioner med plastposer, ser efter en vindstille landingsplass. Er ikke noe pinlig orden over thaiene. Naboen sto tidlig opp i dag, og deres vaskemasin i deres enkle hus ble satt i gang. Det var enda mørkt, men de skulle ut å hugge sukkerroer. Nabokona på nedsiden, gikk først avgårde opp til hovedveien. Kommer hver morgen en traktor med tilhenger, som samler opp arbeidsfolkene. Er så tett med folk, drikkevannsdunker og matpakker, at noen sitter på draget mellom traktor og tilhengeren. Så var det det nærmeste huset sine folk, som også skulle ut å arbeide. Far og begge barna reise først, mens moren ryddet bort klesvaska, som hadde flagret avgårde i vindkastene. Far og barn tok den tradisjonelle tohjulstraktoren, mens moren gjorde huset ferdig. Hun tok en av motorsykkelene, og reiste litt efter dem. Hun jobber KUN 9 timers dag. For hun reiser først hjem, og gjør klar kveldsmaten for alle i sin familie. Med motorsykkelen som hun bruker, så har hun og 15 minutter raskere kjøring hjem. Ser henne finner tøyet som forsvant i vindkastene, og får lagt det på en tryggere plass. Gir hunden mat, og legger teppe over den siste motorsykelen. Så ser jeg henne kjøre opp vår lille soi, og 9 timers tungt arbeide venter på henne.

Den nærmeste naboen, det er kona sin tante og familie. Mannen gidder ikke å jobbe, så der står traktorene parkert. Hans kone har en eldre søster, som har klart å robbe sin norske mann for noen millioner baht. Så han bare tigger penger av henne, og slapper av med fyll og sex med yngre jenter. Det er deilig å ha rik familie. Kona hans, datteren og svigersønnen må jobbe. Noen må jo skaffe penger til mat til en liten jente på 1,5 år. Pengene fra den "rike" svigerinnen, holder ikke både til øl, sprit, pokerspill,og ungjenter. Hans kone, datter, svigersønn og barnebarn, de må jo også ha mat, klær og det som trengs for å leve. Hm. Å jul med din glede.

Nabokona forsvinner ut av syne, og bare hunden er igjen å passer huset. Man skal ikke prøve å ta seg inn der, for hundene går til angrep ganske raskt. Tar man ikke notis av hundens knurring og pene smil med blottede tenner, ja da må man takke seg selv når sykehusregninga skal betales. Jeg rusler rundt, og det er stille i vår lille soi. Alle har reis ut for å arbeide, og onkelen i nabohuset sover før ny drikkerunde. Jeg rydder bort noen hundre plastposer, som kommer fra fyllikkens gårdsplass. Kan ikke rydde og brenne søppel, når det enda er litt igjen på flaska. Står litt igjen av ting enda, efter vår feiring julaften. Kona er en snill og omtenksom kvinne, men ordenssans host hark kremt eh????? Vel jeg rydder litt selv, for det koster meg ingen ting. Summen av lastene er konstante, og kona har så mange andre gode egenskaper. Julefeiringa er over for denne gangen, men de blinkene lysene skal stå til efter nyttårskvelden. Kansje far i huset kan ta seg en dram da? Skal ta en tur på sykehuset i Lopburi til onsdag, og ta noen prøver og få nye medisiner. Blir vel litt handling av mat, og en pose med San Miguel øl til far i huset. Så neste uke er det nok en dag, med fest og morro med masse god mat. Kansje en flaske øl til maten, og en god likør til kaffen. Livet er godt å leve, tross 15% skatt uten rettigheter og hjelp til lege og medisiner. De fattige thaiene rundt meg, de har det så mye værre. Men smiler og er glade, og tar ikke sorgene før de kjenner smerten. Livet i den lille landsbyen Nong Bolung, det er godt å leve og smerter døyves av varmen. Kan bare være takknemlig, for jeg ble født i Norge og ikke i Thailand. Men å leve det siste kapittel i mitt liv her, det gir meg så mange nye og anderledes opplevelser. Hm, livet er jo bra.

A.H.

Vedlagt(e) fil(er)



#37
Mheewan Rein

Mheewan Rein

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 2 903 Innlegg:
Veldig inntressant å lese dine beretninger om dagliglivet og hvordan du har det i din landsby og distrikt.
Det ville vært svært innttressant og spennende og truffet deg en dag og kunne høre deg fortelle om dette. Selv om min kone er fra en landby i Ubon som er mye same - same men også forskjellig så ville det vært svært spennende å lære, og lettere og forstå når man får det på sitt eget morsmål.
Fortsatt god jul og godt nytt år.

Dette innlegget har blitt redigert av rein: 26 desember 2010 - 11:04

Rein

#38
Dilbert

Dilbert

    Medlem

  • Medlemmer
  • 434 Innlegg:
Du skriver godt Arild. Veldig spennende å lese om livet i en slik landsby.
Sit down pliiiiis

#39
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 24 164 Innlegg:

God jul Arild.


Jeg ser du skriver at du skal en tur på sykehuset i Lopburi, som ikke er i samme distrikt som du bor i.

Vil det si at det er en form for "Fritt sykehusvalg" i Thailand, eller er det pga av at du er falang, og kan velge hvor du vil dra?



Det er fritt for alle thaier og utlendinger, å bruke de sykehusene de vil. Jeg bruker fast to sykehus, det ene i Lopburi og det andre i Bangkok. Her er det bare snakk om penger, alt annet er helt uvesentlig. Postet bilde

Gratishjelpen for thaier på vanlige folkesykehus, kan opprettes flere steder.

A.H.


#40
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 24 164 Innlegg:
I går var vi på både Ampur, og Landkontoret som ligger på samme område i Shri Thep. Kopier og papirmøller som savner sidestykke, samt en del missforståelser av meg på skatter på land. Det tok som vanlig hele dagen. Men jeg ble litt "klokere", og fikk ny farve på håret. Postet bilde Det som var mørkt ble grått, og det som var grått ble hvitt. Men at 5 baht pr. 100 baht ikke er det samme som 5%, det klarte jeg ikke å svelge helt. He he for summen ble lik. I dag skal vi til Hovedlandkontoret i Wichian Buri, å skille ut land og få skjøte. Blir nok en artig tur, og med mitt kansje snehvite hår så blir jeg en vis og verdig olding. Det tar nok hele dagen i dag også, så jeg får ta med litt ( 2 kg.) valium og 10 liter kaffe. Postet bilde

A.H.

Dette innlegget har blitt redigert av Arild Holtet: 28 desember 2010 - 01:30






Også merket med et eller flere av disse nøkkelordene: Thailand

0 bruker(e) leser dette emnet

0 medlemmer, 0 gjester, 0 anonyme brukere