Gå til innhold

Foto

Petchabun. Stedet som er mitt hjemsted i .

* * * * - 19 Stemmer

  • Vennligst logg inn for å svare
2025 svar til dette emnet

#2021
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 23 645 Innlegg:


Flink ung dame :smile:
Dog er jeg ikke enig med deg i at hun ikke behøver kunne engelsk, selv om bare jobbe i thailand.
Spesielt om det gjelder høyere stillinger og det kan jo antas komme i kontakt med andre aseanland.

 

De MÅ ikke for det er nok av jobber som ikke krever engelsk, men det er trist at de ikke lærer mer enn ett språk på skolene.  Men for mange spiller det veldig liten rolle.  Jeg er mer bekymret for faranger som ikke lærer thai da de bor i Thailand.  :-o 

 

A.H.



#2022
Olav Seglem

Olav Seglem

    Medlem

  • Medlemmer
  • 2 026 Innlegg:
Det ene språket de lærer er thai.
Med ikke kunne annet går de glipp av mye kunnskap om verden utenfor thailand.
Å lære noe nytt hele tiden betyr at man utvikler seg som menneske og forhåpentlig kan nyttegjøre seg noe til få et bedre liv.
Hva nå det er da :-)
Ellers er jeg enig med deg ang thaikunnskap og falanger.
Du traff et ømt punkt :-) :-)
Men når d er sagt-har en følelse at mange thaier ikke direkte anstrenger seg for å forstå, de gangene jeg prøver meg.
D gir jo heller ikke direkte inspirasjon :-) :-)

#2023
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 23 645 Innlegg:

Det ene språket de lærer er thai.
Med ikke kunne annet går de glipp av mye kunnskap om verden utenfor thailand.
Å lære noe nytt hele tiden betyr at man utvikler seg som menneske og forhåpentlig kan nyttegjøre seg noe til få et bedre liv.
Hva nå det er da :smile:
Ellers er jeg enig med deg ang thaikunnskap og falanger.
Du traff et ømt punkt :smile: :smile:
Men når d er sagt-har en følelse at mange thaier ikke direkte anstrenger seg for å forstå, de gangene jeg prøver meg.
D gir jo heller ikke direkte inspirasjon :smile: :smile:

 

Mennesker er like og ønsker ett liv uten problemer, og da gjør de så lett som mulig.  Det er vist det enkleste det.   :-o   Thaiene lærer ikke engelsk, og farangene lærer ikke thai.   :smile:  

 

Men drikke øl kan både thaier og faranger.   ;-) 

 

A.H.



#2024
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 23 645 Innlegg:

Livet kan være merkelig, og jeg tenker tilbake 19 år og da var lille Hjou bare 2 år gammel.  Fremtiden så ikke veldig lyst ut for dem, når jeg så denne fattige familien den første gangen.  Gode skoler ville ingen få, og de ville nok bare få de 6 første årene på grunnskolen, og så ut i tungt arbeide som fattige landarbeidere uten eget land.  Men livet forandret seg, og i dag er frøken Hjou i arbeide for å lære praktisk arbeide i ett supermarked, dette er noe hennes skole gir elevene så de skal lære om livet og hvordan arbeidslivet er.

 

For 19 år siden da jeg traff min kone langt ute på landsbygda, da eide familien omtrent ingen ting. Hjou var ei bitte lita jente da. Min kones far døde av kreft ca. to år før, og alt de eide ble solgt så han ikke skulle lide i smerter. Det siste han sa var til min kone, som var ei sterk ung jente som jobbet hardt sammen med sin far: Jeg vil at du skal lukke mine øyne og ikke gråt, smertene er snart over nå. Du som er den sterkeste må ta vare på familien, og om kort tid vil alt bli bra og dere får ett nytt og bedre liv. Samme kvelden en så ble lille Hjou født. De rev huset de bodde i, og fikk kjørt trematerialene til den lille landsbyen der deres mormor bodde. Reiste opp ett hus som nærmest var en plankehaug. To år etter fik konas far rett. Jeg traff min kone og vi kunne hjelpe til så alle kunne gå på skolen så lenge de ville. Det året hadde ikke alle sko, men mat og ett plankeskur å bo i hadde de. Ett nytt liv startet for oss alle, for jeg hadde også mistet alt jeg eide.

 

I dag ser vi alle lyst på livet, og hele familien har barn som får så god utdannelse som de selv klarer.

 

A.H.



#2025
Olav Seglem

Olav Seglem

    Medlem

  • Medlemmer
  • 2 026 Innlegg:
Noe på samme måten med min kone.
Også hennes far døde av kreft etpat år før min tid.
Se solgte det de hadde av "gull" og penger gikk med til dekning av lindrende behandling.
Så ble det phens ansvar å hjelpe de som satt igjen, selv om de hadde noe inntekt fra jorden de hadde, enten egen dyrking eller utleie.
Men det viser den srore forskjellen mellom norsk og thai system.
Vi har et offentlig sikkerhetsnett mens thaiene er avhengig av (kvinnedel) av familien.
Og sistnevnte har det tøft nok, ikke bare ta ansvar for sine foreldre (etc), men kansje ofte i tillegg ha ansvar for holde egen familie sammen.

#2026
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 23 645 Innlegg:

Årene går og mange av oss merker skader, ofte på grunn av fall fra høye tak og rett i gata. Det var ikke hverken Arbeidstilsyn eller stillaser i 1960 åra. Arbeidstilsynet og stillaser det kom senere....... Men skadene kom først.

 

Husker jeg gikk den lange veien fra Oslo sentrum og opp til Dælenenggata ett år, for å fortelle min venn sin kone at hans mann var død. Han falt ned da vi renset takrenner og arbeidet i ett tau. Min venn tok av seg tauet for å strekke seg litt lenger, og dermed mistet han balansen og falt rett i gata. Husker hans siste ord der han lå i en blodpøl: Rull en røyt til meg a. Han rakk aldri å røyke den rullingsen.

 

Det var en "lang" tur disse få kilometerene, og jeg husker folk så rart på meg der jeg gikk. Tårene rant og jeg gikk liksom i en slag uvirkelig trance. Min venn sin kone som også var min venn åpnet døren og sa: Har det skjedd nå da......... Vi mistet en felles kollega året før, og slike ulykker var ikke sjeldene. Hun tok meg inn og ringte etter hjelp, for jeg var helt knust og ikke meg selv. Min gode venn og kollega var borte for all tid.

 

Selv har jeg vært heldig og overlevd ett høyt fall, og merkelig at jeg klarte å gå etter det. Husker "Bamse" en politimann kom, og så på meg når jeg åpnet øynene og sa: Hva har hendt her da sa han. Ikke spør meg sa jeg, for jeg har akkurat kommet ned. Midt i alvoret så måtte han jo le, og så var jeg "borte" igjen. Men stahet og pågangsmot og ALDRI gi opp ga resultater.

 

Men etter jeg ble 65 til 70 år så kom smerter etter de mange arbeidsuhell når jeg var ung. Det har blitt noen operasjoner de siste åra. For ca. 1,5 år så fikk jeg en ny hofte, og ble nesten som ung igjen.

 

I morgen så er det en ny grundig undersøkelse på Militær Hospitalet i byen Lopburi, og bli undersøkt av den samme kirurgen som var leder av teamet som opererte meg sist. Jeg har hatt mye smerter det siste halve året, og er ikke noen sprinter når jeg sakte går opp og ned trappa. Jeg ville ikke ta neste operasjon før jeg var 100% bra etter den første hofteoperasjonen, og når våre gutter hadde to måneder skoleferie og tar seg av våre kjære små hunder. Det er vanlig at kona er med sin mann på sykehuset her i Thailand, og ved en slik operasjon trenger man hjelp den første tiden. Den kjærlige hjelpen er nesten like bra som smertestillende medisin, og kjærligere "sykepleier" det finnes ikke.

 

Så i morgen er det en ny grundig undersøkelse, og jeg får nok time for en operasjon og ett stort eget rom som forrige gang. Den samme legen og hans team skal også denne gangen operere meg og gi meg ei ny hofte. Hundene blir pent tatt vare på av våre to gutter, og hundenes soverom er flyttet innunder trappa. Der er de i le for vind og regn og er trygge. Men min beste venn lille Lucky, hun vil savne sin beste venn pappa og ligger nok på armen til vår sønn den tiden. Det skal bli godt å se sykehuset som ligger under fjellene bak, og vite at NÅ skal jeg få nok en operasjon og bli smertefri.

 

Velkomsten hundene gir oss når min kjære kone og jeg kommer hjem, det blir nok litt av ett rabalder og hundeglam. Så jeg gleder meg til i morgen, og få en ny time og nok en operasjon og bli smertefri igjen.

 

 

A.H.

Vedlagt(e) fil(er)







Også merket med et eller flere av disse nøkkelordene: Thailand

0 bruker(e) leser dette emnet

0 medlemmer, 0 gjester, 0 anonyme brukere