Gå til innhold

Foto

Petchabun. Stedet som er mitt hjemsted i .

* * * * - 19 Stemmer

  • Vennligst logg inn for å svare
1965 svar til dette emnet

#1
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 23 167 Innlegg:

Jeg vil prøve å skrive, litt om Petchabun stedet i Thailand hvor jeg lever og bor.

Vår lille landsby heter Nong Bolung. Den ligger i Nog Yang Thoi ( Nongyangthoy), som og har vårt stedelig postkontor. Vår Amhur/Rådus ligger i Si Thep (Sri Thep). Og dette er helt syd i Thailand. Vårt hus ligger kun 10 km. fra grensa til Lopburi. Det ligger ganske midt i, den store "runde" delen av Thailand. Det er ca 210 km. til gamle Don Muang Flyplass. Det er strake hovedveien rett ned. Til sentrum av Bangkok, er det omtrent 230 km. Det var litt om beliggenheten der jeg bor.

Hvordan lever vi og hva er det som "binder" meg til Petchabun. Det som "binder" meg så myk og fast er: Min lille sønn Thanadon Holtet daglignavn Å eller Owen. Hans to brødre, med daglignavnet Art og Am. Og selvfølgelig min kone Phuangmala Bunhoy, med daglignavnet Kau. Vi lever sterkt knyttet sammen med svigermor, og hennes nye mann. Hun giftet seg på nytt, efter å ha vært enke ca. 10 år. Så er det Kau sin eldre bror Phanom, kona Van og datteren Hjou. Og sist men ikke minst hennes glade og syngende yngre søster Thanoy, med mannen Nom og sønnen Ai. Vil bruke nicname, som er daglignavnene her i Thailand. Det som har de kraftigste "båndene" er selvfølgelig den lille og glade røveren Owen. Men resten av kjernefamilien og vårt hus og hjem, er og meget sterke "bånd".

Vi reiser mye opp i fjellene i Petchabun. Både på fisketurer og til naturreservat. Det er høyt og pent oppe i fjellene, og kan være ganske vakkert. Veier som svinger seg bratt, mellom bitte små bosteder og landsbyer. Det er en fin fredelig atmosfære, noe jeg setter god pris på. Bråket og urolighetene i Bangkok, virker så utrolig fjernt. Det er fred og ro rundt i vår lille landsby. Vi reiser for å se skjønnhet, fred og rolige steder. Selvfølgelig liker min familie, og reise til kjente templer i Petchabun. Mange ligger høyt oppe i fjellene, og menge ligger dypt inne i kjempestore grotter.

Jeg lar det være med disse enkle ord og bilder, i dette første kapittel om Petchabun.

Jeg kaster nå ballen over til andre forumsmedlemmer. Andre medlemmer som er fastboende eller delvis fastboende i Thailand. Alle vi som er fastboende, eller halve året i Thailand kan gi nye medlemmer masse god informasjon. Ideen til håpet om at alle skriver litt om sitt bosted i Thailand, fikk jeg av johnkrog sin fantastiske tråd: Hvis det finnes drømmer om et fint liv i Asia, finnes det også veier som fører dit.

Kom igjen folkens, selv om dere mener dere ikke er verdens beste skribenter. Alt dere skriver og bilder, vil nok andre lese med glede og lære litt av.

Tråden om mitt nesten 11 årige liv i Thailand, den vil jeg fortsette med i tiden som kommer. Den er om selve livet, og hva som skjer oss når vi flytter til Asia en fremmed verdensdel. Denne tråden er om natur, folkelivet og severdigheter og annet i Thailand.

A.H.

Vedlagt(e) fil(er)



#2
Panthip

Panthip

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 1 323 Innlegg:
Alltid noe godt fra Bergene het det i reklamen før. Det passer godt på deg også Arild. Artige bilder, du ser jo ut som en rendyrket turist med kamera strategisk plassert:norge2: Det blir spennende å følge fortsettelsen.

Det eneste jeg savnet var forklaring hvor og hva vi ser på bildene. Lagrer du bildene med tekst vil det hjelpe mye eller å benytte hosting fra for eksempel photobucket.
Panthip
.........
เลออน
If you want something done look for a busy man, not an idle one.

#3
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 23 167 Innlegg:

Alltid noe godt fra Bergene het det i reklamen før. Det passer godt på deg også Arild. Artige bilder, du ser jo ut som en rendyrket turist med kamera strategisk plassert:norge2: Det blir spennende å følge fortsettelsen.

Det eneste jeg savnet var forklaring hvor og hva vi ser på bildene. Lagrer du bildene med tekst vil det hjelpe mye eller å benytte hosting fra for eksempel photobucket.


Hm. skal se om jeg kan gjøre det på en annen måte. Du vet jeg er en Mac bruker jeg. Da kan vi bare dra bildet inn på skrivearket, og skrive i mellom bildene. Enklere kan det ikke bli. Her er det som vedlegg, og mer satt opp efter Windows-metoder. Hvordan er enkleste måte å gjøre det på?

Forøvrig er det selvfølgelig min kjære rabbagast av min sønn, og ellers kun kona og den nærmeste familie. Fisketuren var øst for byen Petchabun, og ca 45 km. fra Petchabun by. Det nydelige tempelet eller Booth, ligger nord-øst fra Petchabun og en drøy times kjøretur fra byen.

#4
Methoz6

Methoz6

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 8 532 Innlegg:
Synes det var bra jeg... Men han Solan - det er junior det, ikke deg.. lol..
Postet bilde

#5
janinge

janinge

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 7 965 Innlegg:
Er det mye ekstra arbeide å bruke store bilder, med forklaringer mellom bildene, slik som johnkrog og stone gjør?
Gjør tråden din 37 ganger mere interessant.
P.S., nå har jeg fast TOT bredbånd innlagt, men orket ikke ventetiden på bildene dine.
for meg, ca 15 sec. pr bilde, på den tiden, glemmer du historien.
KJÆRLIGHETENS MAKSIMUM ER KONSTANT.

#6
magskor

magskor

    Medlem

  • Medlemmer
  • 8 541 Innlegg:
Veldig bra Arild. Slike trådar er det eg likar best å lese.

#7
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 23 167 Innlegg:

Er det mye ekstra arbeide å bruke store bilder, med forklaringer mellom bildene, slik som johnkrog og stone gjør?
Gjør tråden din 37 ganger mere interessant.
P.S., nå har jeg fast TOT bredbånd innlagt, men orket ikke ventetiden på bildene dine.
for meg, ca 15 sec. pr bilde, på den tiden, glemmer du historien.


Heisan det var ille. Jeg sjekker jo bildene, og de "detter" opp med en gang. Jeg har også TOT, så da trodde jeg det ville dukke raskt opp. For folk i Norge er det jo ingen problem. Siden jeg ikke bruker Windows-Microsoft, så er jeg ikke helt sikker på fremgangsmåten. Tar gjerne i mot gode råd.

:datalol:

A.H.

#8
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 23 167 Innlegg:

Synes det var bra jeg... Men han Solan - det er junior det, ikke deg.. lol..


Vel Solan har jeg hatt som klengenavn, siden Kjell Aukrust skrev den første setningen som kom ut. Det er mange mennesker, som ikke vet jeg heter Arild, men tror navnet er Solan. Som kona sa: Hadde det blitt ei jente, så hadde det blit Soline. Men Owen eller enda enklere eller bare Å, det er jo greit å uttale.

A.H.

#9
Panthip

Panthip

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 1 323 Innlegg:

Er det mye ekstra arbeide å bruke store bilder, med forklaringer mellom bildene, slik som johnkrog og stone gjør?
Gjør tråden din 37 ganger mere interessant.
P.S., nå har jeg fast TOT bredbånd innlagt, men orket ikke ventetiden på bildene dine.
for meg, ca 15 sec. pr bilde, på den tiden, glemmer du historien.


Det går ikke med mye ekstra tid. En må imidlertid først laste bildene opp til en host feks. photobucket og høste dem derfra. Jeg pleier alltid å laste bildene der lengste lengde er 800 piksler, 1200 for panorama.

Det går fint å redusere bildene igjen i photobucket dersom de blir for store til fremvisning. Prøv deg frem litt og se hva som passer.

Viktig at en planlegger opplastingen. Dersom bildene flyttes i ettertid forsvinner linken fra bildetråden.

N! Personlig har jeg aldri likt de der "minibildene."
Panthip
.........
เลออน
If you want something done look for a busy man, not an idle one.

#10
SomLak

SomLak

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 10 407 Innlegg:
Bra AH, du bor altså helt sør i Phetchabun, og ganske langt fra Phetchabun by, men nære Historical Park. Er dette en severdighet det er verd byet med å kikke på nær vi først er i byen ? Og hva slags fisk er det du får i fjellene )og er det på Khao Kho- siden ?

Takknemmelig hvis du tar deg bryet med svar ! :)

#11
SabaiSabai

SabaiSabai

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 3 471 Innlegg:
Trådene dine, Arild, samt johnkrog sin, er blant de ypperste på asiaforum.no for tiden.
De viser dagligliv i Thailand og får oss turister til å lengte.
Lengte til det landet vi er så glade i fordi trådene er så ekte, og gjenkjennelsen er stor.

Det var også derfor jeg var så stor fan av Atle sine fantastiske tråder.
Ikke var jeg vel alltid enig med hans gjøren og laden, men han var dønn ærlig
og skildret livet usensurert fra sitt ståsted.

Den andre tråden din viser en annen skjebne, men har de rette ingredienser til å bli legendarisk:
Svik, fornedrelse, livsmot, håp, tro og kjærlighet - sånt kan det bli bok av for en dyktig penn 8)

Fortsett med livshistorien, Arild - sånn som påbegynt i kronologisk rekke.
Og når du er ajour, så hopper vi gjerne noen tiår tilbake for historiens opphav hjemmefra
med oppblomstringen, sviket, fight´en og emmigrasjonen.

-------
Jeg har selv base i Khon Kaen, skal nedover til jul og kanskje en svipptur først i oktober,
og stopper kan hende i Petchabun på min vei...

Dette innlegget har blitt redigert av SabaiSabai: 06 august 2010 - 18:09

When the going gets tough, the tough get going.
When the going gets rough, the tough get rough.

#12
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 23 167 Innlegg:

Trådene dine, Arild, samt johnkrog sin, er blant de ypperste på asiaforum.no for tiden.
De viser dagligliv i Thailand og får oss turister til å lengte.
Lengte til det landet vi er så glade i fordi trådene er så ekte, og gjenkjennelsen er stor.

Det var også derfor jeg var så stor fan av Atle sine fantastiske tråder.
Ikke var jeg vel alltid enig med hans gjøren og laden, men han var dønn ærlig
og skildret livet usensurert fra sitt ståsted.

Den andre tråden din viser en annen skjebne, men har de rette ingredienser til å bli legendarisk:
Svik, fornedrelse, livsmot, håp, tro og kjærlighet - sånt kan det bli bok av for en dyktig penn 8)

Fortsett med livshistorien, Arild - sånn som påbegynt i kronologisk rekke.
Og når du er ajour, så hopper vi gjerne noen tiår tilbake for historiens opphav hjemmefra
med oppblomstringen, sviket, fight´en og emmigrasjonen.

-------
Jeg har selv base i Khon Kaen, skal nedover til jul og kanskje en svipptur først i oktober,
og stopper kan hende i Petchabun på min vei...


Når det gjelder Atle, så er jeg 101% enig med deg. Han var så rett fram og ærlig, at han skrev like greit om sine feil og dumheter som noe annet. Da fikk vi ett RIKTIG bilde av hans liv. Det var ikke noe rosenrødt drømmebilde, men dønn rett på sak. Er få som tør å skrive om seg selv, på en slik måte. Han fikk mange "slag" underveis, og bortforklarte ALDRI sine feil eller mangler. Han kunne svare for seg selv, på en måte som jeg humret mye av. Leste mer av hans innlegg, enn det jeg komenteret. Atle var på mange måter en "utbryter", som ikke var redd for liv og død. Hvor mange hadde klart, å leve slik som han gjorde? Jeg lærte faktisk en del av hans tråd. Ikke minst å ta livet slik det er. Usminket og rett fram.

Mye av livet rundt meg i Petchabun, har selvfølgelig samme liv og lagnad. Isaan og Petchabun er ikke så forskjellig. Har opplevd mange ting, på samme måte som Atle. Men jeg har nå den "sølvskjea" i hånden, som heter norsk Trygd/pensjon. Derfor er mitt liv enklere, i alle fal økonomisk. Jeg har som "hovedoppgave", å få barna i familien til å lære mest mulig. Jeg ser flere (ikke mange) vanlige thaier, som har tatt opp lån for barnas utdannelse. Svært ofte går flere sammen, og tjener opp penger for en persons utdannelse. Dette er noe jeg bøyer meg for i DYP respekt. De unner andre i søskenflokken ett bedre liv, for da kan de ta vare på foreldrene. I vår selvopptatte verden, så er all "rikdom" en selvfølge. Slik er det ikke her i Asia. Thailand har det MEGET bra, i forhold til naboland. Men menneskelige rettigheter slik vi skandinaver har, det kan de enda bare drømme om. Livet i en liten bondelandsby i Thailand, har lært meg hva takknemlighet er. Jeg er i den aldersgruppen, at jeg var på "skansene" og sloss for bedre levevilkår. Er glad jeg fikk være med på, og bygge opp mitt fedreland efter krigen. Det har formet meg sosialt, så slike ting "ånder" og lever jeg for enda. Petchabun og de fattige ærlige menneskene (uærlige også), har gitt meg viktige livslærdomer. Ting jeg ikke var klar over. Avstanden fra livet som borger i Oslo, og til livet i en fattig bondelandsby er ENORM. Det interesserer meg og binder meg fast her. Her i denne anderledes plassen som heter Petchabun, her ønsker jeg å avslutte mitt liv.

Jeg vokste opp i enkle kår efter krigen. Fikk Amerikapakker" og hjelp fra Sverige på skolen, for Norge var da ett fattig land. Sykkel var ingen selvfølgelighet, og kjøleskap hadde de velstående. Vi fikk en pen leilighet, men fikk aldri bil eller Tv. Jeg var den første i familien, som klarte å få egen bil. Jeg gikk med avisen morgen og kveld, fra jeg var 11,5 år gammel. Jeg ville så gjerne ha en sykkel. Avisruta sto på min mor. Sykdom holdt på å ta mitt liv mange ganger. Oppveksten var vanskelig, for far var alkoholiker og skamslo mor og meg. Jeg ble stolt, steinhard og målbevist. Ble først vanlig blikkenslagersvenn. Var glødene interressert i faget, og reiste til Heidelberg i Tyskland for å lære mer. Var med å bygge opp Furusetbyen, og satt som forman i mange år i flere utvalg. Miljøet mine barn skulle vokse opp i, det ville jeg selv være med på å lage. Jeg fikk både svennebrev og mesterbrev. Fikk egen bedrift, og forlot "fattigdommen" jeg vokste opp i. Husker vi bodde i en ettroms gammel leilighet, midt i Oslo sentrum. Kjøkken/stue med en enkel vask, og utedass nede i gårdsplassen. En natt var jeg meget syk, og svetten drev av meg. Når jeg våknet om morgenen, var håret frosset fast i ytterveggen der senga sto. Ut og inn av sykehus til stadighet. Men Norge hadde gratis og gode sykehus selv da. Medmenneskelighet og likestilling hadde vi, selv om vi var lutfattige.

Det skulle gå slik, at jeg mistet alt jeg hadde arbeidet for i Norge. Kona tok det som var av verdi, og forsvant med en annen. Nesten 30 års bra ekteskap var over.

Da bestemte jeg meg for, å forlate den verden jeg kjente og starte fra 0 igjen. Tilfeldighetene ville det slik, at det var her i Petchabun jeg skulle bygge opp ett nytt "liv". Det har jeg klart å gjøre, og er takknemlig for min kones støtte hele veien. Det siste jeg eide i Norge, var en leilighet. Solgte den for ca. 2,5 år siden. Kona ville ikke ha pengene, for de mente hun tilhørte mine norske barn. Men vi har en sønn sammen, så pengene ble delt på mine tre barn. ALLE farangkoner er ikke pengegriske! Kona mente vi hadde ALT vi trengte, og det å gi falt henne lett for hjertet.

Siden jeg opplevde fattigdom i Norge, klarte jeg med skoler og hardt arbeide å få det bra. Kan man med skoler og lærdom få ett bra liv i Norge, da må det gå an å gjøre det i Thailand også. Vi er tross alt "bare" vanlige mennesker. Nok en gang skal jeg sloss for andres fremtid. Jeg klarte det i Norge, og jeg tror på det samme her.

Mange ting har forbauset meg, ikke minst thaienes måte å være ærbødige på. På gårdsplassen til alle landsbysjefer, står det stolper med høytalere på. Hver morgen kommer nyhetene om markedene og det daglige livet i landsbyene. Det samme fra alle templene. De messer og maner om forståelse, og være gode mot mor og far. De skal følge buddhas leveregler, og ikke hige efter rikdom. Det samme sier regjeringene som har sittet, og alle som har makt og posisjon. Pussig at de som er rike, ALLTID skal be de fattige om å vise moderasjon og ikke være griske. Vel mange av disse høytalerene, som formaner folk om alt mulig har formet folket. På mange måter har det "hjulpet" på, å holde det fattige på sin "rette" plass. Ikke bare i Petchabun, men i HELE Thailand, så er rikdom og penger viktigere enn noe annet. Thaiene bøyer seg for pengenes makt. Jeg snakker med lærere og fattige landarbeidere rundt meg. Folk som har det litt bedre, og har litt mer land enn andre. Jeg spurte flere risbønder jeg møtte på skolen, om de synes de var "viktige" og stolte over det de gjorde. Svaret var NEI. Vi har da ikke noen verken makt eller noe å være stolte av. Vi dyrker jo bare ris, og er på bunn av samfunnsstigen. Vi kan jo ikke noe heller. Da kom sosialisten frem i meg igjen. Sa at da skulle jeg fortelle dem, at det var de som var de viktigste i Thailand. Ris er jo nærmest SENTRUM, av thaienes og andre asiaters liv. Jeg spurte hva som ville skje hvis de ikke dyrket ris. Den viktigste matsorten i hele verden. Dere er "nerven" i livet sa jeg. Uten dere så ville verden sulte, og folk få stor nød. Mat er det viktigste i livet for å overleve for alle mennesker i HELE verden. Takket være dere så har verden det godt. VI MÅ HA MAT! De ble litt paffe, men måtte innrømme jeg hadde rett. Tenk hvis alle risbønder, KUN avlet til eget bruk. De hadde overlevet greit, men hva med resten av landet? Thailand er verdens største eksportør av ris. Verden er 100% avhengig av disse fattige "uviktige" risbøndene. De sitter på en makt de selv ikke er klar over.

Så laget jeg en liten ligning om livet for dem. Rektor som jeg kjenner, hadde stoppet opp og lyttet. Jeg fortalde dem en enkel ligning. Se på Thailand deres kjære land, som ett enkelt innelukket samfunn. Se på ett samfunnet som ei klokke. I en klokke er det store "viktige" tannhjul. Det er og mange bittesmå "uviktige" tannhjul. De store tannhjulene, er som de rike og de som styrer alt. De nesten usynlige "uviktige" tannhjulene, det er dere bønder og andre landarbeidere. Ta det aller minste tannhjulet ut av klokka, og klokka vil stoppe. Slik er verden og Thailand også. Uten dere risbønder, så vil mange mennesker dø av sult. Og dere sier dere ikke har noe å være stolte av????? Det var en litt forundret gjeng, som kjørte hjem med sine barn fra skolen. Rektor kom bort til meg, og la hånden på skulderen min. Arild. Er ALLE nordmenn like stolte og kloke. Jeg er stolt sa jeg, men ikke klok. Men jeg vet at alle mennesker har livets rett, og verden trenger oss alle. Derfor respekterer jeg de fattige risbønder og andre, som gjør slik at familien og jeg er mette hver dag.

Jeg har opplevd å være fattig selv. Jeg har mange ganger, stått på "terskelen" til døden. Totalt så har jeg 18 år, med forskjellige skoler og utdanning. "Ryggsekken" med lærdom, den har vært lett å bære. Har masse skoler, som jeg ikke trengte. Men det å lære, og være med å bygge ett samfunn var viktig for meg. Jeg er stolt av meg selv, og er fornøyd med mitt liv. Men jeg vil ALDRI si jeg er bedre enn andre. Vi har kun en hjerne og ett hjerte. Våre sanser og lemmer er like. Klimaet har formet oss forskjellig, og vi har hatt forskjellige forutsetninger. Jeg respekterer andre mennesker, og jeg respekterer meg selv. Det viktigste for meg resten av livet her i Petchabun, det er å hjelpe de andre i familien. Jeg har lært mye, av disse enkle og gode mennesker rundt meg. Men jeg har klart å lære dem forståelsen av, at lærdom og skolegang er veien ut av fattigdommen. Mange nordmenn jeg har møtt i Petchabun, ser på meg som en IDIOT ! Vi har en ryddig og brukbar økonomi. Huset står selvfølgelig på kona. Bilen og motorsykelen vi betalte kontant, det står også på kona. Alle pengene vi sparer hver måned, de setter vi på min kone sin sparabankbok. Vi har en sønn sammen, og i alt tre gutter vi tar oss av. Jeg elsker dem alle sammen, og ikke minst elsker jeg mitt nye liv. Hvis du blir skilt sier alle nordmenn og faranger, da mister du alt du eier. Nei seier jeg jeg mister ingen ting, for det er kona som eier det. Ja men alle pengene i banken da? Hvor stor er ikke pengenes makt! Jeg er glad i livet, IKKE i penger. Blir jeg skilt, så har jeg min trygd/pensjon. Det er mer enn jeg klarer å bruke opp, på ett vanlig greit men bra liv. Den kan ingen thai ta fra meg. Jeg kan ikke mer enn å bli mett. Jeg lever og har det godt i Petchabun, og jeg ser de rundt meg har fått det bedre. Jeg håper bare ALLE barna i familien, får bra utdannelse og det er hva kona og jeg sparer for.

Det er lettere å gi enn å ta imot, selv her i en liten landsby i Petchabun.

Tar med noen bilder, fra området rundt her jeg bor.

A.H.

#13
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 23 167 Innlegg:

Trådene dine, Arild, samt johnkrog sin, er blant de ypperste på asiaforum.no for tiden.
De viser dagligliv i Thailand og får oss turister til å lengte.
Lengte til det landet vi er så glade i fordi trådene er så ekte, og gjenkjennelsen er stor.

Det var også derfor jeg var så stor fan av Atle sine fantastiske tråder.
Ikke var jeg vel alltid enig med hans gjøren og laden, men han var dønn ærlig
og skildret livet usensurert fra sitt ståsted.

Den andre tråden din viser en annen skjebne, men har de rette ingredienser til å bli legendarisk:
Svik, fornedrelse, livsmot, håp, tro og kjærlighet - sånt kan det bli bok av for en dyktig penn 8)

Fortsett med livshistorien, Arild - sånn som påbegynt i kronologisk rekke.
Og når du er ajour, så hopper vi gjerne noen tiår tilbake for historiens opphav hjemmefra
med oppblomstringen, sviket, fight´en og emmigrasjonen.

-------
Jeg har selv base i Khon Kaen, skal nedover til jul og kanskje en svipptur først i oktober,
og stopper kan hende i Petchabun på min vei...


Når det gjelder Atle, så er jeg 101% enig med deg. Han var så rett fram og ærlig, at han skrev like greit om sine feil og dumheter som noe annet. Da fikk vi ett RIKTIG bilde av hans liv. Det var ikke noe rosenrødt drømmebilde, men dønn rett på sak. Er få som tør å skrive om seg selv, på en slik måte. Han fikk mange "slag" underveis, og bortforklarte ALDRI sine feil eller mangler. Han kunne svare for seg selv, på en måte som jeg humret mye av. Leste mer av hans innlegg, enn det jeg komenteret. Atle var på mange måter en "utbryter", som ikke var redd for liv og død. Hvor mange hadde klart, å leve slik som han gjorde? Jeg lærte faktisk en del av hans tråd. Ikke minst å ta livet slik det er. Usminket og rett fram.

Mye av livet rundt meg i Petchabun, har selvfølgelig samme liv og lagnad. Isaan og Petchabun er ikke så forskjellig. Har opplevd mange ting, på samme måte som Atle. Men jeg har nå den "sølvskjea" i hånden, som heter norsk Trygd/pensjon. Derfor er mitt liv enklere, i alle fal økonomisk. Jeg har som "hovedoppgave", å få barna i familien til å lære mest mulig. Jeg ser flere (ikke mange) vanlige thaier, som har tatt opp lån for barnas utdannelse. Svært ofte går flere sammen, og tjener opp penger for en persons utdannelse. Dette er noe jeg bøyer meg for i DYP respekt. De unner andre i søskenflokken ett bedre liv, for da kan de ta vare på foreldrene. I vår selvopptatte verden, så er all "rikdom" en selvfølge. Slik er det ikke her i Asia. Thailand har det MEGET bra, i forhold til naboland. Men menneskelige rettigheter slik vi skandinaver har, det kan de enda bare drømme om. Livet i en liten bondelandsby i Thailand, har lært meg hva takknemlighet er. Jeg er i den aldersgruppen, at jeg var på "skansene" og sloss for bedre levevilkår. Er glad jeg fikk være med på, og bygge opp mitt fedreland efter krigen. Det har formet meg sosialt, så slike ting "ånder" og lever jeg for enda. Petchabun og de fattige ærlige menneskene (uærlige også), har gitt meg viktige livslærdomer. Ting jeg ikke var klar over. Avstanden fra livet som borger i Oslo, og til livet i en fattig bondelandsby er ENORM. Det interesserer meg og binder meg fast her. Her i denne anderledes plassen som heter Petchabun, her ønsker jeg å avslutte mitt liv.

Jeg vokste opp i enkle kår efter krigen. Fikk Amerikapakker" og hjelp fra Sverige på skolen, for Norge var da ett fattig land. Sykkel var ingen selvfølgelighet, og kjøleskap hadde de velstående. Vi fikk en pen leilighet, men fikk aldri bil eller Tv. Jeg var den første i familien, som klarte å få egen bil. Jeg gikk med avisen morgen og kveld, fra jeg var 11,5 år gammel. Jeg ville så gjerne ha en sykkel. Avisruta sto på min mor. Sykdom holdt på å ta mitt liv mange ganger. Oppveksten var vanskelig, for far var alkoholiker og skamslo mor og meg. Jeg ble stolt, steinhard og målbevist. Ble først vanlig blikkenslagersvenn. Var glødene interressert i faget, og reiste til Heidelberg i Tyskland for å lære mer. Var med å bygge opp Furusetbyen, og satt som forman i mange år i flere utvalg. Miljøet mine barn skulle vokse opp i, det ville jeg selv være med på å lage. Jeg fikk både svennebrev og mesterbrev. Fikk egen bedrift, og forlot "fattigdommen" jeg vokste opp i. Husker vi bodde i en ettroms gammel leilighet, midt i Oslo sentrum. Kjøkken/stue med en enkel vask, og utedass nede i gårdsplassen. En natt var jeg meget syk, og svetten drev av meg. Når jeg våknet om morgenen, var håret frosset fast i ytterveggen der senga sto. Ut og inn av sykehus til stadighet. Men Norge hadde gratis og gode sykehus selv da. Medmenneskelighet og likestilling hadde vi, selv om vi var lutfattige.

Det skulle gå slik, at jeg mistet alt jeg hadde arbeidet for i Norge. Kona tok det som var av verdi, og forsvant med en annen. Nesten 30 års bra ekteskap var over.

Da bestemte jeg meg for, å forlate den verden jeg kjente og starte fra 0 igjen. Tilfeldighetene ville det slik, at det var her i Petchabun jeg skulle bygge opp ett nytt "liv". Det har jeg klart å gjøre, og er takknemlig for min kones støtte hele veien. Det siste jeg eide i Norge, var en leilighet. Solgte den for ca. 2,5 år siden. Kona ville ikke ha pengene, for de mente hun tilhørte mine norske barn. Men vi har en sønn sammen, så pengene ble delt på mine tre barn. ALLE farangkoner er ikke pengegriske! Kona mente vi hadde ALT vi trengte, og det å gi falt henne lett for hjertet.

Siden jeg opplevde fattigdom i Norge, klarte jeg med skoler og hardt arbeide å få det bra. Kan man med skoler og lærdom få ett bra liv i Norge, da må det gå an å gjøre det i Thailand også. Vi er tross alt "bare" vanlige mennesker. Nok en gang skal jeg sloss for andres fremtid. Jeg klarte det i Norge, og jeg tror på det samme her.

Mange ting har forbauset meg, ikke minst thaienes måte å være ærbødige på. På gårdsplassen til alle landsbysjefer, står det stolper med høytalere på. Hver morgen kommer nyhetene om markedene og det daglige livet i landsbyene. Det samme fra alle templene. De messer og maner om forståelse, og være gode mot mor og far. De skal følge buddhas leveregler, og ikke hige efter rikdom. Det samme sier regjeringene som har sittet, og alle som har makt og posisjon. Pussig at de som er rike, ALLTID skal be de fattige om å vise moderasjon og ikke være griske. Vel mange av disse høytalerene, som formaner folk om alt mulig har formet folket. På mange måter har det "hjulpet" på, å holde det fattige på sin "rette" plass. Ikke bare i Petchabun, men i HELE Thailand, så er rikdom og penger viktigere enn noe annet. Thaiene bøyer seg for pengenes makt. Jeg snakker med lærere og fattige landarbeidere rundt meg. Folk som har det litt bedre, og har litt mer land enn andre. Jeg spurte flere risbønder jeg møtte på skolen, om de synes de var "viktige" og stolte over det de gjorde. Svaret var NEI. Vi har da ikke noen verken makt eller noe å være stolte av. Vi dyrker jo bare ris, og er på bunn av samfunnsstigen. Vi kan jo ikke noe heller. Da kom sosialisten frem i meg igjen. Sa at da skulle jeg fortelle dem, at det var de som var de viktigste i Thailand. Ris er jo nærmest SENTRUM, av thaienes og andre asiaters liv. Jeg spurte hva som ville skje hvis de ikke dyrket ris. Den viktigste matsorten i hele verden. Dere er "nerven" i livet sa jeg. Uten dere så ville verden sulte, og folk få stor nød. Mat er det viktigste i livet for å overleve for alle mennesker i HELE verden. Takket være dere så har verden det godt. VI MÅ HA MAT! De ble litt paffe, men måtte innrømme jeg hadde rett. Tenk hvis alle risbønder, KUN avlet til eget bruk. De hadde overlevet greit, men hva med resten av landet? Thailand er verdens største eksportør av ris. Verden er 100% avhengig av disse fattige "uviktige" risbøndene. De sitter på en makt de selv ikke er klar over.

Så laget jeg en liten ligning om livet for dem. Rektor som jeg kjenner, hadde stoppet opp og lyttet. Jeg fortalde dem en enkel ligning. Se på Thailand deres kjære land, som ett enkelt innelukket samfunn. Se på ett samfunnet som ei klokke. I en klokke er det store "viktige" tannhjul. Det er og mange bittesmå "uviktige" tannhjul. De store tannhjulene, er som de rike og de som styrer alt. De nesten usynlige "uviktige" tannhjulene, det er dere bønder og andre landarbeidere. Ta det aller minste tannhjulet ut av klokka, og klokka vil stoppe. Slik er verden og Thailand også. Uten dere risbønder, så vil mange mennesker dø av sult. Og dere sier dere ikke har noe å være stolte av????? Det var en litt forundret gjeng, som kjørte hjem med sine barn fra skolen. Rektor kom bort til meg, og la hånden på skulderen min. Arild. Er ALLE nordmenn like stolte og kloke. Jeg er stolt sa jeg, men ikke klok. Men jeg vet at alle mennesker har livets rett, og verden trenger oss alle. Derfor respekterer jeg de fattige risbønder og andre, som gjør slik at familien og jeg er mette hver dag.

Jeg har opplevd å være fattig selv. Jeg har mange ganger, stått på "terskelen" til døden. Totalt så har jeg 18 år, med forskjellige skoler og utdanning. "Ryggsekken" med lærdom, den har vært lett å bære. Har masse skoler, som jeg ikke trengte. Men det å lære, og være med å bygge ett samfunn var viktig for meg. Jeg er stolt av meg selv, og er fornøyd med mitt liv. Men jeg vil ALDRI si jeg er bedre enn andre. Vi har kun en hjerne og ett hjerte. Våre sanser og lemmer er like. Klimaet har formet oss forskjellig, og vi har hatt forskjellige forutsetninger. Jeg respekterer andre mennesker, og jeg respekterer meg selv. Det viktigste for meg resten av livet her i Petchabun, det er å hjelpe de andre i familien. Jeg har lært mye, av disse enkle og gode mennesker rundt meg. Men jeg har klart å lære dem forståelsen av, at lærdom og skolegang er veien ut av fattigdommen. Mange nordmenn jeg har møtt i Petchabun, ser på meg som en IDIOT ! Vi har en ryddig og brukbar økonomi. Huset står selvfølgelig på kona. Bilen og motorsykelen vi betalte kontant, det står også på kona. Alle pengene vi sparer hver måned, de setter vi på min kone sin sparabankbok. Vi har en sønn sammen, og i alt tre gutter vi tar oss av. Jeg elsker dem alle sammen, og ikke minst elsker jeg mitt nye liv. Hvis du blir skilt sier alle nordmenn og faranger, da mister du alt du eier. Nei seier jeg jeg mister ingen ting, for det er kona som eier det. Ja men alle pengene i banken da? Hvor stor er ikke pengenes makt! Jeg er glad i livet, IKKE i penger. Blir jeg skilt, så har jeg min trygd/pensjon. Det er mer enn jeg klarer å bruke opp, på ett vanlig greit men bra liv. Den kan ingen thai ta fra meg. Jeg kan ikke mer enn å bli mett. Jeg lever og har det godt i Petchabun, og jeg ser de rundt meg har fått det bedre. Jeg håper bare ALLE barna i familien, får bra utdannelse og det er hva kona og jeg sparer for.

Det er lettere å gi enn å ta imot, selv her i en liten landsby i Petchabun.

Tar med noen bilder, fra området rundt her jeg bor.

A.H.

Vedlagt(e) fil(er)



#14
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 23 167 Innlegg:

Bra AH, du bor altså helt sør i Phetchabun, og ganske langt fra Phetchabun by, men nære Historical Park. Er dette en severdighet det er verd byet med å kikke på nær vi først er i byen ? Og hva slags fisk er det du får i fjellene )og er det på Khao Kho- siden ?

Takknemmelig hvis du tar deg bryet med svar ! :)


Beklager ett sent svar.

Skriver, oppdrar barn, handler og maler hus samtidig. Går litt i surr.

Men ok. Vi bor vel ca 15 km. kjøring fra parken. Den er faktisk verdt å se. Byen er svært gammel, og det bodde svært høye mennesker der. Er noen ruiner fra gammelt av, så du kan få litt inntrykk av bygge og levestil. Har ikke vært der på ca. 3 år, men husker det var en del informasjon på engelsk.

Den fisken vi får i fjellene er fler typer karper. Har og fått stor malle, men det var litt lavere i fjellene. Skal være mange fisketyper der, men det er hva vi har fått.

A.H.

#15
SomLak

SomLak

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 10 407 Innlegg:
Takker for infoen AH, ikke umulig vi tar en tur til parken senere i år, selv om det vel er et godt stykke fra Phetchabun Downtown.

Fiske i området var ukjent for fruen, som er fra P.

Men vet ikke om jeg tar sjansen på om jeg vil ta med fiskeutsyrrt fra Furet Værbitt :)

#16
SomLak

SomLak

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 10 407 Innlegg:
Agn da ? Risboller ?

#17
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 23 167 Innlegg:
Fiskesaker får man kjøpt OVERALT i Thailand. Har aldri sett så stort utvalg. Men det er haspelsneller og haspelstenger de bruker og selger mest. Det er skikkelig billig, og faktisk bra utstyr. De selger også agn, i alle fal butikkene rundt oss. Ser du akvarium inne i noen butikker, så er det ofte de har fiskeutstyr også. Vi har kjøpt mye inne i Lam Narai (Chaibadan), og det er bare ett tettsted ikke en by. Det ligger i Lopburi, og er kun ca. 25 km. fra grensa til Petchabun. Vi handler der for det meste, for der har de alt vi trenger. Det er kun 32 km. fra Lam Narai sentrum, til huset vi bor i. Har sett 5 stk. bra butikker, som selger fiskesaker. Har til og med sett Abu Cardinal og Abu Ambassadør der. Penn er og merker jeg har sett. Ellers masse merker jeg aldri har sett i Norge.

Hvor er dere dere bor SomLak? Kan jeg snu bokstavene til Lom Sak?

A.H.

#18
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 23 167 Innlegg:
Man treffer ei hyggelig og glad jente fra Petchabun, ja da er det ikke langt fram til en bryllupsfest. Disse bildene er fra ett bitte lite tettsted, som ligger ca. 15 km. øst fra Petchabun by. Bruden heter Kån og brudgommen heter Tommy.

Kån var som så mange jenter i Thailand, forlatt av sin ektemann som fant ei penere jente. Hun satt igjen med hus og ansvar for felles sønn. Samt en syk mor, som måtte mates og vaskes. Hennes ene bror hjalp til, som forøvrig er gift med en rik tysk mann. Men hun måtte til Pattaya som så mange andre rundt henne, og fikk jobb på ett norsk spisested. Der jobbet hun på kjøkkenet, og sto for matlaginga. Hennes andre bror (meget fattig) og kone, tok seg av sønnen mens hun jobbet. En dag hun hadde litt fri og satt utenfor, som kommer det en rar høy lys nordmann. Han falt for denne glade åpne jenta, som av og til kunne bli litt trist og tankefull. Tankene vandret jo til sønnen og moren, som hun jobbet for og sendte penger til. Det slo "gnister" oppe i nordmannens små grå, og da er man ofte fortapt. Kvinnen tenkte som så: Kansje er han en snill mann, som kan ta vare på meg og hjelpe meg til ett bedre liv. Hun likte hans glade vesen. Hun sa opp sin jobb, og de reiste rundt i Thailand sammen. Besøkte andre norske venner av den rare nordmannen, og reiste opp til huset i kokospalmeskogen der hennes hus var. Vel min venn reiste hjem til Norge, ordnet sine papire og kom ned igjen. Nå bodde hun hjemme, og fikk penger så hun klarte seg ganske bra. Begge kommer fra vanlige hjem, fra hvert sitt land. De kom selvfølgelig innom oss, og min venn var forelsket men betenkt. Hadde vært gift med en thaijente før, som hadde flere elskere enn fingre og tær. Så han hadde sett mitt første elendige ekteskap, og opplevd ett like jævlig ekteskap. Men han kjente min kone godt nå, og ba meg spørre hvilket inntrykk kona hadde. Brent barn skyr ilden, men flammer er så fasinerende da. Kona kjenner sine medsøstre i Thailand. Hun kunne bekrefte, at Kån var en enkel, ærlig og god kvinne.

Hå hå og heisan gitt. Da ble det planlagt ett enkelt thaibrylupp, for senere å gifte seg med ekteskapspapirer.

Vel se bildene fra den velkjente knytting av livets tråd, rundt de nygiftes hånledd. Det skal bekrefte at tråden går rundt, og holder dem sammen hele livet. Dette er ett ekteskap så godt som noe annet med offentlige papirer og stempler. Vi ryddet og gjorde senga klar efter festen. Kån hadde "forelsket" seg i vår lille sønn, så da måtte vi gjøre brudesenga klar for å lage nye små borgere av Thailand. Ett lite og enkelt thaibryllup, uten masse dyre ting og fjas. Men masser av mat og drikke, og de nærmeste venner og familie til stede. Høytalere MEGET høyt lydnivå, med karaoke, latter, sang og dans. Ett lite men hyggelig bryllup. Gleden var i "høysetet". Venninnene håpet at hun ENDELIG, skulle få det bedre og få beholde sin nye ektemann. Det samme gjorde hennes dødssyke mor og to brødre. Vel de traff hverandre for nåen få år siden, og de har bygget om stolpehuset og har en datter sammen.

For de som leser tråden, kos dere med bildene av ett lite men lykkelig thaibryllup. Skriver litt om det, for min venn er dyslektiker og hater å skrive.

:thailand:+:norge: =:romantiskmiddag: =:festdanse2:

A.H.

Vedlagt(e) fil(er)



#19
SomLak

SomLak

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 10 407 Innlegg:
Schlanbusch eller AH.


Lurer på å ta en tur til Sukhothai, og kikke litt på gamlebyen der. Vet dere om det går buss fra Phetchabun eller Lom Sak og sånn ca hvor lang tid turen tar, og gjerne synspunkter på destinasjonen som sådan ?


#20
SomLak

SomLak

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 10 407 Innlegg:
Ikke umulig vi kan bli kjørt, heller. Men takk for tipset.





Også merket med et eller flere av disse nøkkelordene: Thailand

1 bruker(e) leser dette emnet

0 medlemmer, 1 gjester, 0 anonyme brukere