Gå til innhold

Foto

Mine tanker og livet i efter snart 11 år.

- - - - -

  • Vennligst logg inn for å svare
204 svar til dette emnet

#21
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 23 912 Innlegg:


Det var en utrolig historie. Det er nok ikke så mange som kan skilte med en slik opplevelse. Får en til å undres på hva som foregår oppe i hodet på enkelte thaier.

Du skriver godt og med dine erfaringer kunne du nok skrevet en interessant og spennende bok om livet på landsbygda i Thailand.

Håper du forfølger den tråden.


Tråden kommer jeg til å følge opp, men heldigvis blir det mye mere "solskinn" videre. Men rett skal være rett. Alt skal med både det negative og det positive. For mine gode norske venner her, så har de alle ett mislykket (det første) ekteskap bak seg. Men samtlige har det bra i dag. Men jeg vil ikke dømme de "dårlige" thaier, for alt har sin grunn, ikke minst bakgrunn.


:bankendehjerte:


A.H.

#22
Tom Davy

Tom Davy

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 344 Innlegg:
Veldig spennende historie, godt å høre at det hele endte godt :) Kunne jo blitt en spennende film ut av historien..
Happy in Thailand :sol:

#23
Samed

Samed

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 1 241 Innlegg:
Godt å lese at etter et til tider strabasiøst liv med mye motgang, har du og din kone greid å finne roen, og skapt dere et godt liv sammen. :)

#24
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 23 912 Innlegg:

Godt å lese at etter et til tider strabasiøst liv med mye motgang, har du og din kone greid å finne roen, og skapt dere et godt liv sammen. :)


Kona og jeg er 100% enige i en ting. Det er gode og dårlige mennesker i alle verdens land. Norge er innbefattet dette.

A.h.

#25
Phay

Phay

    Medlem

  • Medlemmer
  • 21 460 Innlegg:

Kona og jeg er 100% enige i en ting. Det er gode og dårlige mennesker i alle verdens land. Norge er innbefattet dette.

A.h.


og så har du alle misforståelsene som gjør mennesker onde i andres øyne, som igjen .........
Redigert signatur

#26
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 23 912 Innlegg:

og så har du alle misforståelsene som gjør mennesker onde i andres øyne, som igjen .........


He he. Du er da egentlig snill i din utale da. Egentlig forsiktig spør du meg.

A.H.

#27
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 23 912 Innlegg:
Lar igjen tankene vandre nesten 10 år. tilbake i tid. Tilbake til tiden. rett efter skilsmissen med min første thaikone.



Tiden er tiden efter skillsmissen, og forsøk på å få meg avlivet. Da jeg var frastjålet alt fra mitt liv i Norge, og jeg var litt deppa og sliten. Bankkontoen var tømt, og jeg hadde kun mine klær og ventet på månedens trygd. Ikke de helt store utskeielsene og gleder den gangen. Min venn og jeg hadde en 3 etasjers leilighet, i ett typisk town house i Lam Narai. Vi hadde en tid tilbake, blitt kjent med en annen nordmann. Pussig nok en gutt fra Oslo, og født og tråkket i samme gater som meg. Vi hadde vært litt sammen på restauranten ved siden av oss, og hadde vært hjemme hos han og kona hans. De hadde bygget ett koselig 1etg, hus, på ca. 100 kvadratmeter. Det lå ca. 35 kilometer fra den leiligheten vi leide. Arkitektonisk veldig pent, og en grei planløsning. Bak huset hadde de støpt ett svømmebasseng, men det var kun ferdig støpt uten fliser eller maling. Bak det ett hyggelig lite hagehus, som det var koselig å sitte å prate og slappe av i. Ble en del turer opp og ned dit, og vi hadde noen hyggelige stunder sammen. Var og mye sammen å spiste, på restaurant Oasis som lå to dører bortenfor der vi leide. Det kom nok en venn fra Oslo på besøk, og da hadde vi en hyggelig tid sammen. Det var gått noen måneder, siden jeg var blitt skilt. Livet var lysere og vi tre fra Norge, hadde det hyggelig sammen. Vi bodde i hver vår etasje, og hadde hvert vårt bad, stue, soverom og terrasse. Egentlig en grei boligform, og masser av plass. Var og en mellometasje, som vi hadde ett lite kontor/datarom i. Defra så vi ned på inngangspartiet, og kunne åpne helt opp og se ut. Betalte kun 1800,- bath pr. måned, pluss vann og strøm. Så det var ikke de store utgiftene på oss hver. Jeg levde ganske enkelt, og hadde kun en madrass på gulvet som jeg sov på. Men viste at om noen måneder, så hadde jeg spart opp noen penger. Vi likte oss godt i denne "byen" eller større tettstedet. Var tog og bussforbindelser, til alle kanter av Thailand. Egentlig ett perfekt sted å bo, hvis man da ikke ønsker å se havet. Men var kun 30 minutter, til ett nydelig og stort vannfall. Dit reiste vi ofte sammen.

Efter en stund var vi hjemme hos, den nordmannen vi var blitt kjent med. Hans kone hadde ei bekjent jente, som ønsket seg en norsk mann. Ei prinsesse som vår norske venn sa det. Sannheten skulle vise seg, å være 100% det motsatte. Men hans kone ble lovet 40.000,- bath, av datterens mor for å skaffe datteren en farang. De pengene ville hun jo gjerne ha, så jeg begynte å tvile litt på nordmannes kone sin "ærlighet". Den vennen jeg hadde flyktet fra første kona sammen med, han falt for denne "prinsessa". De ble gift og flyttet sammen. Litt før dette, så hadde jeg sett ei hyggelig jente. Hun blandet sement, og sjauet på nordmannens hus. De skulle da bygge gjerde, rundt hele eiendommen. Fikk litt sansen for den blide glade unge damen, som trallet og sang og sjauet og jobbet. Det skulle vise seg, og være niesen til nordmannens kone. Vi pratet en del sammen hun og jeg, og ble fort venner og på bølgelengde. Nordmannen lurte på om jeg virkelig likte henne? Det kunne jeg svare positivt på. En dag satt vi alle sammen, og hennes mor var og til stede. Når jeg reiste derfra, så lovet jeg å snart komme tilbake. Det jeg ikke viste, var at hun hadde blitt "tilbudt" å få begge mine venner som mann. De var helt topp, som hans kone kunne fortelle. Jeg derimot var ei blakk "rotte", og hadde ikke noe å "tilby" henne. Men hun likte dem ikke så godt, og var dessuten skilt fra sin thaimann for kort tid siden. Eller mer riktig, hun tok sin sønn og sine klær og forlot han for andre gang. Han hadde to yngre og penere koner, og ville ha de i huset sammen med kone nr. 1. Den første kone (som ble min kone), hun skulle ta seg av hushold, kyr og jobbe på jorda. Han fikk kniven direkte på strupen, og måtte underskrive på at moren hadde enerett til barna. Så reiste hun fra han, og så seg ALDRI tilbake. Denne litt lubne og glade unge damen, hadde likt meg og min væremåte. Men som nordmannes (golddiggeren) sin kone sa: Han har jo ingen ting å gi deg. Nei ta en av de andre, som kan arve hus i Norge. Når de selger det er du en rik kvinne. Det var hun ikke interressert i, men kun ett trygdt og harmonisk liv. Hun viste jeg fikk penger fra Norge, som kom fast i slutten av hver måned. Det mente hun var nok, og en økonomisk sikkerhet mer enn bra nok. Dessuten likte hun min måte å være på, og ikke minst at jeg elsker barn. Hennes sønn på da 4 år og jeg, hadde blitt gode venner. Disse pengene er ikke så viktig, sa hun til sin mor og tante. Vi kan ikke bli mer enn mette, og fred og harmoni sammen er viktigere. Dessuten er min sønn glad i han. Han hadde tross sin unge alder, fortalt alle gledesstrålende han hadde fått en snill pappa. Hans mor (kona) og jeg, hadde ikke snakket om det en gang.

Det gikk en kort stund til, og vi snakket masse sammen. Min tilkommende kone, fortalte om sin barndom og farens død. Han lå i kreft i ca. ett år, og ALT ble solgt så han ikke skulle lide i smerter. Når han døde så satt min nåværende kone, og holdt han i hånden. Hun lovet å ikke gråte, for nå ebbet livet og smertene ut. Han viste at han fikk det bedre, dit han nå skulle "reise". Da faren var kremert og fikk sitt gravsted i tempelet, da eide de kun sine klær og hadde treverket efter farens hus. De hadde solgt noen kyr, og hadde litt penger. Men mesteparten hadde blitt stjålet, av tanten og hennes mann. Det skulle senere vise seg, og være den nordmannes prektige kone. Mormoren hadde skaffet dem en liten tomt bak hennes hus. Dit flyttet de med alt sitt treverk og pikkpakk. Bygde en skranglete bolig, og tok seg "strøjobber" på markene rundt omkring. Min kones bror, jobbet sammen med en fetter og onkel. De var møbel og innredningssnekkere. Det var ikke mye de tjente, men hadde klart å skrape sammen til Tv og kjøleskap. Det var alt innboet de hadde. Min nåværende kone, laget mat og solgte på gata i Bangkok. Hun bodde da sammen med tre andre jenter, som arbeidet om dagen og gikk på skolen om kvelden. Hun var fremdeles gift, men hadde flyttet fra mannen som var på stadig "jentejakt". Pengene hun tjente, de sendte hun hjem til sin mor. Moren og sønnen fikk 60% av inntekten eller litt mer. Hun tok seg av den lille gutten, som min kone da hadde. Hun fortalte meg, at hun hadde kun ett par sandaler. Kun to sett med tøy. Så hun måtte vaske tøyet for hånd, efter dagens salg av mat. Når hun sto opp klokka 05:00, så laget hun maten hun solgte på gata. Arbeidet var 7 dager i uka, så noe luksusliv var det ikke. Hennes svigermor var glad i sin svigerdatter. Hun hadde og kun dette ene barnebarnet. Spurte om hun og sønnen, ikke kunne prøve å leve sammen med henne og barnefaren igjen. Vel hun lovet å prøve, og bodde der under ett år. Hun ble og gravid, muligens den siste uka hun bodde sammen med mann og svigerfamilie. Hun var ikke klar over dette da, og forsto at hun ikke kunne bli boende. Den gangen flyttet hun fra mannen for godt, og tok sin sønn og sin bag med tøy og dro sin vei. Da flyttet hun inn i huset, de hadde bygget med farens trematerialer. Jobbet som murer og sjauer, på sin "søkkrike" tantes hus. Hun som da var gift med den nordmannen jeg traff. Under 1 måned efter hun flyttet sammen med moren og familien, da skulle jeg treffe dette glade blide mennesket. Ett snillt og godt menneske, som hadde hatt det så utrolig vondt i mange år. Men smile og le det kunne hun, mens hun sjauet og jobbet under en nådeløs sol.

Vi ble enige om å flytte sammen, og bo i morens falleferdige 2etg. hus. Det hadde ikke tette vegger eller tak. Så når det blåste og regnet, måtte vi flytte sengene til tørrere steder i huset. Det elektriske anlegget, det var høytalerkabler som gnistret i dårlig vær. De hadde de funnet her og der, og var tvinnet pent sammen. Ett blikkskur på baksiden av kjøkkenet, var felles wc og bad. Var innlagdt borrevann, som landsbyen sto for. Men vannet ble bare fylt opp i keramikkrukker, som vi bruke en øse som vi kastet vann over kroppen. Denne "dusjen" kunne ha ganske iskaldt vann, eller varmt da sola stekte på vannledningene. Toaletten var ett tradisjonelt hull i gulvet, med en tradisjonell stådass oppå. De samme keramkkrukkene, var til å skylle ned i "klosettskåla". Vann fra "dusjen" og vasking, rant ut på bakken bak huset. Avløpet var bare ett hull i veggen. Kunne lukte "rart" av utslagsvannet bak huset. Svigermor, svoger, kone og datter, de sov under myggnett i 1etg. Vi hadde to "myggnett"/soverom i 2etg. En bratt bambusstige, det var trappa ned til 1etg. Den havnet ned i kjøkkenet, som både var kjøkken, vaskerom, lager for redskap, gjødsel og rissekker. Det var kun bølgeblikkdører på en treramme. Det samme var "vinduene", som var ei bølgeblikkplate som kunne stenges om natta. Om dagen sto "vinduene" åpne, med en kjepp under som holdt de åpne. Men i dette huset, skulle jeg finne harmoni og kjærlighet. En varme og harmonisk kjærlighet, som vi enda har og vet å ta vare på. Den har nok og vokst seg sterkere, ikke minst på grunn av vår felles sønn. på den tiden var vi i begynnelsen av april, og alle gledet seg til songkran den 13-14-15 april. Noen dager før sa min kone/samboer, at tante og hennes norske mann ville snakke med oss. Vel det var nok mest meg. De fortalte meg, at jeg ikke kunne bo der under songkran. Da kom nemlig alle tanter og onkler, hjem til huset moren/mormoren tilbodde. Det var huset foran det vi bodde i. En av konas tanter, var gift med en søkkrik kinathai. Det passet seg ikke at jeg en vanlig fattig nordmann, skulle være sammen med dem. Nordmannen og kona så på seg selv som rike. De ga meg klar beskjed, og fjerne meg fra området. Deres ord husker jeg den dag i dag: Du kan ikke bli her mer, for du har ingen ting å tillføye! Min samboer var usigelig lei seg, og både hun og sønnen gråt den kvelden. Vel jeg gråt vel en skvett selv, og var forferdelig lei meg. Morgenen efter reiste jeg til Lam Narai, og bodde sammen med min gode venner igjen. Den songkran er den tristeste jeg har opplevd. Gikk ned 7 kilo på to uker. Forsto at dette kunne ikke fortsette. Mine gode venner og jeg, pratet mye om det som hadde skjedd. De ga meg helt klar beskjed! Se til helvete å kom deg opp, til samboeren din igjen. Dagen efter pakket jeg igjen min koffert. Gikk ned til bussholdeplassen, med tusen tanker i hodet. Hva ville folk og min samboers familie si? Jeg tok en skranglete falleferdig buss, opp til landsbyen igjen. Tankene vandret hit og dit, på den drøye halvtimes bussturen. Husker jeg gikk av bussen, og så den forsvinne bortover landeveien. Der sto jeg alene, med mine tanker og enkle eiendeler. Sakte gikk jeg ned den støvete jordveien, som førte ned til huset. Hva ville folk si, det var tankene som surret rundt i hodet. Rett før jeg var fremme, så så min Samboer/kone sin sønn meg. Han kastet alt han hadde, og kom løpende mot meg mens han ropte: Pappa har kommet igjen mamma, pappa har kommet hjem til oss igjen! Kona, moren, broren og deres nærmeste, viste den samme glede. Vi var ENDELIG sammen igjen. Nordmannen og den "prektige" kona, var reist tilbake til Norge igjen. De var kun i Thailand 5 måneder på vintertiden. Hans kone MÅTTE til Norge, og tjene sine egne penger som hun sparte alt av. Mannen hadde uføretrygd og var syk, så hun håpet han skulle dø raskt. Da kunne hun selge huset hans, og bli en "rik" kvinne. Kansje familiens "rikeste", som var hennes drøm og største ønske. Vel de "prektige" menneskene var reist, og vi hadde nå "bare" hverandre å tenke på. Det ble sent på natten, før vi sovnet alle sammen. Kona og jeg lå å pratet mye sammen, og ble enige i å bo sammen i to år. Være samboere i to år. Hadde vi det da bra sammen, da skulle vi gifte oss. Vi hadde begge misslykkede og triste giftermål bak oss. Men tror vi begge trodde og var klar over, at dette var ett forhold som gikk over i ett ekteskap. Vi var slitne og lykkelige da vi endelig sovnet. Begge hadde vi enda tårevåte øyne, men var så lykkelige som det gikk ann å bli. Min kone måtte holde i meg, og ha ett ben over mitt ben. Den kontakten MÅTTE hun ha, og slik er det den dag i dag. Tre mennesker og ett ufødt barn, hadde ENDELIG funnet lykke og harmoni sammen. Noe som skulle vise seg, å bli sterkere for hvert år som gikk.


:thailand::bankendehjerte::norge:


A.H.

#28
skies

skies

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 109 Innlegg:
Veldig godt fortalt, og det viser mye av thaienes levesett. Kjenner igjen det du snakker om, hus og sanitære forhold. Livet kan være veldig godt selv uten all verdens materielle ting

#29
SabaiSabai

SabaiSabai

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 3 471 Innlegg:
Din fortelling er både rørende og fengslende, Arild.

Du har gjennomgått en hard skole og stått an av.
Så fattigslige og elendige forhold du og din tilkomne har levd under, jeg husker også bilder fra en annen tråd,
er det vel ytterst få forumsmedlemmer som har opplevd.
Selv Atle hadde vel bedre boforhold enn deg...

Vi vil gjerne høre fortsettelsen helst i kronologisk rekke og ikke spar på detaljene.
Spe gjerne på med bilder av skur og hus, "good, bad and ugly´s", samt miljøet i bygd og by.
When the going gets tough, the tough get going.
When the going gets rough, the tough get rough.

#30
Farang"Kwai"

Farang"Kwai"

    Medlem

  • Medlemmer
  • 4 518 Innlegg:
Dette er godt skrevet og dette er også en god start på en bok?
vi har alle våre historie.. jeg liker å lese om andres liv, selv liker jeg ikke å brette hele mitt liv ut for andre.. stor respekt til deg.. er sikkert godt å få det ut også..Når mann sitter så langt vekk i fra sin tidl hverdag. så kommer tankene igjen, sår kan leges på mange vis,,

#31
hvithai

hvithai

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 259 Innlegg:
Syntes det er flott at du kan gi av deg selv og dele dine opplevelser og erfaringer på denne måten. :)

Du nevner at han som lå for døden med kreft "visste at han fikk det bedre, dit han skulle reise." Det høres så abrahamittisk religiøst "final destination" ut. Buddhister tror vel på livshjulet og reinkarnasjon, følgelig er det slik at de tror de automatisk rykker frem til "neste høyere verden", eller er det nirvana som anses være en slags endelig destinasjon? Hvor dypt stikker religion hos de fleste thaier egentlig?

#32
Tordy

Tordy

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 10 238 Innlegg:

Syntes det er flott at du kan gi av deg selv og dele dine opplevelser og erfaringer på denne måten. :)

Du nevner at han som lå for døden med kreft "visste at han fikk det bedre, dit han skulle reise." Det høres så abrahamittisk religiøst "final destination" ut. Buddhister tror vel på livshjulet og reinkarnasjon, følgelig er det slik at de tror de automatisk rykker frem til "neste høyere verden", eller er det nirvana som anses være en slags endelig destinasjon? Hvor dypt stikker religion hos de fleste thaier egentlig?

Overtroen til thaier stikker meget dypt. Selv de fattigste thaier gir penger og mat til munkene!
Av de vi kjenner, vil jeg anslå at det gjelder halvparten.

#33
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 23 912 Innlegg:

Dette er godt skrevet og dette er også en god start på en bok?
vi har alle våre historie.. jeg liker å lese om andres liv, selv liker jeg ikke å brette hele mitt liv ut for andre.. stor respekt til deg.. er sikkert godt å få det ut også..Når mann sitter så langt vekk i fra sin tidl hverdag. så kommer tankene igjen, sår kan leges på mange vis,,


Noe av grunnen til at jeg skriver, er for å fortelle andre at "efter regn kommer sol" Både i Norge og Thailand har jeg opplevd mye vond. Men det er ALLTID muligheter for å få det bra. Er det veldig dårlig, da går det kun en vei og det er OPPOVER. Men det krever en del av oss selv, og ikke minst kjennskaptil til livet og seg selv. Det er viktig å ikke se ned på seg selv. Vi er alle viktige mennesker i ett samfunn. Det samme som jeg forteller thaiene rundt meg. De mener de ikke er "viktige" mennesker i samfunnet. Hvor feil går det ikke ann å ta! Disse fattige mennesker dyrker ris og annen mat. Mat er det aller viktigste vi trenger. Får vi ikke mat dør vi ut. Som jeg sier til de rundt meg. Se på ett sammfunn som ei klokke. Alle deler er viktige, selv den aller minste nesten usynelige del. Ta den minste delen ut av klokka, og klokka stopper. Slik er det på mange måter i ett samfunn også. Vi skal respektere andre mennesker, men det er like viktig å respektere seg selv! Gjør vi ikke det blir livet "fattig".

Vis hensyn til de de rundt deg og deg selv, og gi ALDRI opp søken efter noe bedre. Dette er MEGET viktig da man har det vondt, men kansje ikke bestandig så lett. Men positive tanker beriker livet. Det gjør det enklere å komme ut av, de fleste lidelser og vonde opplevelser. Det som har vært vondt er historie, og se tilbake på det med lettelse over at det er over. Men IKKE glem det, og ta ikke fremgang som en selvfølge. Husk og tenk på det i takknemlighet for det er over. Vi må ALLE skape vårt liv og fremtid. Vi er avhengig av andre mennesker, men mest avhengige av oss selv!

Til hvithai vil jeg si:

På mange måter så ser det ikke ut for, at thaiene er så dypt troende. Som kona sier: Folk går oftes i tempelet, for å be om bedre liv og mere penger, land og annen rikdom. Ikke minst ber de om suksess i livet. Mange blir sendt til tempelet en stund, for å be om tilgivelse for sine kriminelle hanlinger etc. Er ofte de eldre i familien, som ber de bo i tempelet en stund og "vaske seg rene". På ny høre hva munkene forteller om hva buddhismen er, og at de herefter skal følge Buddhas læersettninger. Når de kommer ut av tempelet efter en stund, er de "vasket rene" for onde tanker og handlinger. De fleste tror og ser da på dette, som de nå er helt "nye" mennesker i sinnet.

Kona mener bestemt, at offergaver til tempelet ikke er nok. Har de ikke fulgt buddhismen og munkenes ord, så har de begått ett avtalebrudd ovenfor buddhismens ord. Min kones far og hele familien var og er dypt troende buddhister. Men de flyr ikke i tempelet like ofte som andre. Som kona sier: Munkenes ord har jeg med meg hvor enn jeg er. Templet er i mitt hjerte, og er alltid med meg. Min svigerfar viste han ville dø, og trodde på ett bedre liv efter døden. En slags oppstandelse "ett annet sted". Egentlig betyr NIRVANA, slutten på lidelesene og den ideelle tilstand av fred og ro. Uro, smerter, forvirring og all for for lidelse opphører. Dette er NIRVANA. Vi kommer alle til å "oppleve" det, selv om vi ikke er buddhister. Tror ikke vi merker smerter, sult og lidelser efter vår død. Men er ikke 100% sikker, for de døde snakker ikke og forteller oss ikke noe. Men all energi den dør ikke, den bare forandrer "karakter". Det sies av de vise, at hjerner er oppbygget som elektrisk energi og impulser. Er det riktig, så er det "deler" av oss som lever evig. Men siden jeg personelig, ikke kan si at den og den tro er riktig. Eller at de gode kommer til himmelen, og de døde til helvete. Da får jeg si som Øystein Sunde: Jeg tror ikke noe særlig på gud eller djevelen, men tror biltillsynet er begges stedfortreder.

Ett raskt tilbakeblikk, slik denne tråden om mitt 11 års liv i Thailand begynte:

I 1999 flyttet jeg fra Norge til Thailand. Var 55 år gammel, og gift med en thai, og begynte ett nytt liv. Alt ABSOLUTT alt jeg eide, efter ett 56 års langt liv ble stjålet. Vi var og godt igang, med ett nytt hus. Ble stjålet av korrupte tollpoliti, og resten av min kone og hennes venner. Min første thaikone og venner var narkomane og langere. De var "avhengige" av min pensjon hver måned. De måtte jo kjøpe varer, før de kunne selge. Min daværende kone, hadde hørt at hun fikk en høy enkepensjon når jeg døde. Ett trafikkuhell eller annet, var jo da greit å ordne. Slike tjenester får man greit kjøpt i Thailand. Men fikk hjelp av gode politifolk, og klarte å ri av "stormen". Men et halvferdig hus, bil samt penger og gods, det hadde jeg ikke lenger. Men jeg hadde det viktigste av alt. Jeg hadde fremdeles livet i behold, og ikke minst TROEN på livet.


Startet helt fra bunnen av igjen, nok en gang når jeg var ca. 56 år gammel. Hadde en liten koffert med klær, og trygden som skulle komme i slutten av måneden. Men jeg var 100% klar over, at jeg kunne skape meg ett nytt og "verdigere" liv. Var klar over at det ville ta tid, men ville tålmodig bygge opp "livet" på nytt. Hadde overlevd det meste, til og med folk ville ta mitt liv.

Tålmodighet og troen på meg selv, var mitt eneste "våpen" for ett nytt "liv" nok en gang. Har levd i værre hus enn disse bildene viser. Men det var papirbilder. De bildene sammen med mye annet, brant jeg på ett stort bål da jeg ble skilt. Men har beholdt negativene, så kansje digitaliserer jeg dem en dag. Men i 2004 var vi i god gang med ett nytt hus. Det sto ferdig i 2005, rett før vi fikk en sønn sammen. Efter det kjøpte vi en ny bil. Vi hadde ikke gjeld, men hadde heller ikke mer penger. Tålmodig og forsiktig sparte vi penger. Vi flyttet sammen litt prøvende ca. rundt jul 2000. Men for godt efter songkran 2001. Det tok oss 5 år å få alt i orden. Men vi levde lykkelig og harmonisk sammen, i alle årene før vi fikk eget hus. Så til de som har det vondt. Det finnes en vei ut av elendigheten for alle, men det er vi selv som må være "skaperen"! Ha tro på deg selv, du kan hvis du vil. Er det liv er det håp, ikke minst nye muligheter. Kun døden kan stoppe oss.

Vi har ett ganske annet hus i dag, og livet har vel fart pent med meg tross alt.


A.H.

Vedlagt(e) fil(er)



#34
Tom Davy

Tom Davy

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 344 Innlegg:
Utrolig spennende historie :) Og det er ekstra bra når alt ender godt. Jeg er sikker på at alle de harde år har gitt deg lærdom og visdom som kommer godt med i de gode år. Livets skole er den beste utdannelse man kan få. Sann forstand og innsikt er noe man ofte tilegner seg i vonde tider. Selv har jeg hatt en vanskelig oppvekst og opplevd mye vondt i livet mitt, og kanskje en dag jeg kunne skrive om noe av det, men en ting er sikkert, og det er at jeg har lært og lært og lært, og livets skole har gitt meg mye verdifull forstand, innsikt og visdom, som mange andre ikke har, og heller ikke kan forstå :)

Visdommens vei går ofte gjennom smerte. Den som setter størst pris på det gode, er den som har opplevd det onde. Uten kamp er det ingen seier. Uten sorg er det ingen trøst, uten smerte er det ingen lindring osv.. osv.. :)

Stå på videre, jeg ønsker dere all lykke :D
Happy in Thailand :sol:

#35
PoMoat

PoMoat

    Medlem

  • Medlemmer
  • 22 902 Innlegg:
Det er et par ting jeg tror sterkt på.

- Verdighet - det å beholde sin verdighet som menneske er et alfa omega om en vil lykkes. For fattige mennesker er ikke det alltid lett - men på landsbygda i Thailand ser du hvordan noen klarer dette, mens andre desverre ikke klarer det.

Se på bildene fra toalettet til Arilds svigerfamilies første kåk - og det er lett å konkludere med at her er folk i ferd med å miste sin verdighet. Men det blir for enkelt. Se på bildene av alle t-skjortene som henger vasket på rekke og rad. De er vasket for hånd og det er et slit som de færreste av oss norske hadde giddet. Det forteller om verdighet intakt. Se på de enorme vannkrukkene på tunet - og inne på toalettet. De brukes til vask av klær, til vask av kjørler og bestikk, de brukes til vaske seg selv, barn, babyer og det som ellers måtte trenge en skrubb. Se på bildet hvor den lille gutten blir dusjet og vasket. Det forteller om selvrespekt og verdighet.

Toalettet forteller bare om fattigdom.

- Kjærlighet -
Kjærligheten må komme et steds fra. Den er nemlig ikke mer selvsagt enn hatet. Og hatet - det vet vi alle må næres for å kunne blusse. Det å ta vare på sine nærmeste - barn og barnebarn - det er noe thaiene enten er flinke til - eller absolutt ikke flinke til. Mitt råd er derfor alltid til førstereisgutter som har blitt voldsomt forelsket etter en tur til LOS - Besøk familien, se hvordan de lever sammen, kjenn på stemningen og lytt til magefølelsen din. Om du får øye på ekte kjærlighet mellom mor og datter - svigerfar og svigermor - mellom søsken - da ligger du godt an! Om en kvinne er aldri så fattig så trenger ikke det bety en dritt for hennes evne til å gi og hennes behov for å kjærlighet. En fattig kvinne som er næret - ikke med en sølvskje - men med kjærlighet - det er en kvinne som vil trenge din kjærlighet. Og - likeså mye som du ønsker å få kjærlighet, så vet alle gode gutter at ønsket om å kunne gi kjærlighet - det er like viktig. Minst.

- Selvfølgelighet
- Selvfølgelighet er kjærlighetens verste fiende. Det er når selvtilfredsheten synker inn over en og en nyter at alt bare er bra, at en står i fare for å miste det en har. Vær ydmyk om du har vært så heldig å finne kjærligheten. Det er en kjent sak at for mange er den kun en flyktig venn...

Spennende historie du deler med oss, Arild.
Keep up the good postings!
:)

#36
Farang"Kwai"

Farang"Kwai"

    Medlem

  • Medlemmer
  • 4 518 Innlegg:
Når et mennske klare å kjempe seg opp igjen, i en alder av 56år, der hvor mange sikkert hadde gravd seg ned.. det står det stor respekt av. å det er fint at du står frem med din Historie, sånn at andre igjen kan se at folk klarer det visst viljen er sterk nok..folk takler livet forskjellig.. men det er herlig å se og høre om folk som kommer seg på beina igjen ennten det er en tsunami,narkotika problemer,alkohol, økonomiske problemer, døds fall, skillsmisser etc...det finnes veier ut i fra all elendighet visst mann orker å ta opp fighten..

#37
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 23 912 Innlegg:
Efter bruddet med min første thaikone, så traff jeg min nåværende kone. Efter en del skittkasting fra hennes tante og hennes norske ektemann, så kom jeg tilbake og vi flyttet sammen permanent dette avsluttet slik 04-05-10:

Jeg tok en skranglete falleferdig buss, opp til landsbyen igjen. Tankene vandret hit og dit, på den drøye halvtimes bussturen. Husker jeg gikk av bussen, og så den forsvinne bortover landeveien. Der sto jeg alene, med mine tanker og enkle eiendeler. Sakte gikk jeg ned den støvete jordveien, som førte ned til huset. Hva ville folk si, det var tankene som surret rundt i hodet. Rett før jeg var fremme, så så min Samboer/kone sin sønn meg. Han kastet alt han hadde, og kom løpende mot meg mens han ropte: Pappa har kommet igjen mamma, pappa har kommet hjem til oss igjen! Kona, moren, broren og deres nærmeste, viste den samme glede. Vi var ENDELIG sammen igjen. Nordmannen og den "prektige" kona, var reist tilbake til Norge igjen. De var kun i Thailand 5 måneder på vintertiden. Hans kone MÅTTE til Norge, og tjene sine egne penger som hun sparte alt av. Mannen hadde uføretrygd og var syk, så hun håpet han skulle dø raskt. Da kunne hun selge huset hans, og bli en "rik" kvinne. Kansje familiens "rikeste", som var hennes drøm og største ønske. Vel de "prektige" menneskene var reist, og vi hadde nå "bare" hverandre å tenke på. Det ble sent på natten, før vi sovnet alle sammen. Kona og jeg lå å pratet mye sammen, og ble enige i å bo sammen i to år. Være samboere i to år. Hadde vi det da bra sammen, da skulle vi gifte oss. Vi hadde begge misslykkede og triste giftermål bak oss. Men tror vi begge trodde og var klar over, at dette var ett forhold som gikk over i ett ekteskap. Vi var slitne og lykkelige da vi endelig sovnet. Begge hadde vi enda tårevåte øyne, men var så lykkelige som det gikk ann å bli. Min kone måtte holde i meg, og ha ett ben over mitt ben. Den kontakten MÅTTE hun ha, og slik er det den dag i dag. Tre mennesker og ett ufødt barn, hadde ENDELIG funnet lykke og harmoni sammen. Noe som skulle vise seg, å bli sterkere for hvert år som gikk.


:thailand::bankendehjerte::norge:

::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Neste episode om forståelse og hjemkomsten efter en tur i Norge.





Det gikke en stund i glede og lykke for oss tre. Jeg skjønte at min kone var gravid, men hun sa selv hun ikke var det. Men vi norske fedre, har jo gått på svangerskapskur sammen med våre koner i Norge. Så det med graviditet, det var det ikke noe vits i å prøve å skjule. Men hun sto på sitt, og jeg skulle til Norge en tur. Det var noen av mine venner, som skyldte meg en del penger fra lang tid tilbake. De hadde spart sammen hele summen, og nå kunne de med glede fortelle at jeg skulle få alt sammen. Det fikk jeg også, pluss en pen slump rente. Godt å ha gode venner, som ikke glemmer en efter mange år. Det hadde lett efter meg overalt, men jeg hadde flyttet til Thailand. De fikk tak i meg igjennom min fetter, så da var alt klappet og klart. Jeg skulle og besøke min sønn det året, så det passet perfekt. Jeg spurte kona på nytt, hvorfor hun ikke sa hun var gravid. Men nei det var hun ikke. Siste kvelden og natten, klamret hun seg fast til meg og gråt mye. Hun gruet seg til jeg skulle reise. Kunne ikke forstå at det kunne være så ille, for jeg skulle kun være borte 3 til 5 måneder. Kona, hennes mor, en tante og to andre, skulle til Norge de også. De hadde fått jobb i Norge i 3-6 måneder, og arbeidsvisa var alt i orden. Hennes tante og mann, hadde skaffet dem en jobb. Jeg skulle og jobbe litt som håndverksmester, og tjene opp mot 1G. Da tok jeg "brodden" av utgifter med fly og hybel i Oslo. Det gikk ut i null, så det var ikke så galt. Hadde en gammel varebil som jeg brukte. Da kunne jeg reise å besøke kona og familien hennes. Da hadde jeg i gjennom en venn, fått høre at kona hadde fått en sønn 1 september. Derfor ble deres avreise forskjøvet 1,5 måned.

Jeg hadde savnet kona mye, og gledet meg til å se henne igjen. Var spent på hva hun ville si, for hun viste at noen hadde "sladret" om hennes sønn. Den var en litt trist og stille samboer, som møtte meg første dagen jeg så henne i Norge. Alle de andre var og merkelig stille, når de så meg komme. Jeg viste om en vakker foss, inne i skogen 50 km. fra der de jobbet. Jeg sa til min kjære kone, at vi skulle ta en tur dit bare vi to. Jeg spurte henne der i den vakre naturen, hvorfor hun ikke hadde fortalt meg sannheten. Jeg var MEGET nøye med å spørre, på en varm og smilende måte. Husker jeg strøk henne forsiktig over armen, mens jeg holdt henne i hennes andre hånd. Jeg så tårene hennes komme, og jeg tok henne mykt inntil meg. Hun krampegråt og ristet i armene mine. Trodde at hun skulle riste helt fra hverandre. Hun gråt lenge lenge. Når hun sakte og hikstende ga seg, så ba jeg henne sette seg ned. Jeg laget ett kaffebål, og ga henne ett iskaldt stort deilig glass med vann. Husker hun spurte om det var rent. Ja sa jeg, vannet i norske skogs og fjellvann er 100% rent. Hun var jo vant til vannet i elvene i Thailand, og det er ikke mye bra å drikke. Hun drakk vel en hel liter, og sakte og sikkert ble hun rolig. Jeg satt over kaffelars, og det lyste opp av bålet og luktet deilig kaffe. Jeg hadde med en stor matpakke, med røkelaks og masse eggerøre. Ba henne spise og få nye krefter. Hun var sulten som en hest, og maten ble borte på ett blunk. Da følte jeg at tiden var moden, for at vi kunne snakke rolig ut. Jeg spurte henne MEGET forsiktig, hvorfor hun ikke hadde fortalt meg at hun var gravid. Da gråt hun igjen, og presset seg skjelvende inntil meg. Midt oppe i gråten, sa hun disse hyggelige ordene: Jeg var så glad i deg pappa, og ville ikke miste deg. Du var den første farang jeg hadde møtt, som viste forståelse og ikke så ned på oss fattige thaier. Den eneste jeg hadde fått tiltro til. Jeg ville ikke miste deg. Men kjære deg sa jeg, jeg viste jo at du var gravid. Ja men, men men, en tykk stygg jente med en gutt og så en baby, hva ville du se i det? Jeg fikk fortalt henne på en myk og rolig måte, at det med barna var jeg så helt klar over. Men ikke er du stygg, og du har ett varmt kjærlig vesen og hjerte. Det skal en litt rundere større kropp til, for å ha plass til ett så stort hjerte. Den ekte skjønnheten hos ett menneske, den kommer innenfra sa jeg. Den er ikke det samme som en sexy og utfordrende kropp. Hvorfor skal dere thaijenter ALLTID tro det er slik. Jo alle, vel nesten alle er slik sa hun. Det hadde hun sett og opplevet igjennom livet. Hun forsto sakte og sikkert, at jeg var så utrolig glad i henne. Vi snakket vel og lenge sammen ved bålet, og hørte suset av vinden i skogen og fossen bak oss. Hun ble som meg, rolig av de deilige lydene rundt oss. Bålet som kastet ett trolsk skjær, over oss og ned i vannet. Jeg spurte hva hun tenkte, efter jeg var reist. Så plutselig hikstet hun litt, og så grep hun hendene mine. Så kom ordene nærmest som en stakkato foss. Hun fortalte og fortalte, snakket om sine tanker og redselen for å miste meg. Jamen hva ville du gjøre, når jeg til slutt fikk vite sannheten. Hun gråt sakte, men smilte igjennom tårene. Jeg hadde tenkt å gjemme han bort, og senere si at han var foreldreløs. Jeg vet pappa er glad i barn, og da ville du at vi skulle ta oss av han. Efter en stund, så ville jeg kansje fortelle deg slik det var. Men la det komme litt efter litt. Da fortalte jeg henne det slik: slike løgner var det ALLER værste, en kvinne kunne gjøre med en norsk mann. Da kunne hun nesten være sikker på, at en norsk mann ville forsvinne. Ikke helt sikkert, men i nesten helt sikkert. Men hun trodde ikke jeg ville gjøre det. Vel det svaret fikk vi ikke noen av oss. Det var en glad men sliten kone, som jeg tok med meg ned til der de alle bodde. Svigermor flyttet ut av rommet, som hun og kona hadde sammen. Det rommet skulle kona og jeg ha, de gangene jeg var sammen med dem. Vi pratet enda en del den kvelden, før vi slitne sovnet inn sammen. I helt vanlig måte, med ett bein og en arm over meg. Men jeg sovnet av naturlige grunner raskt, og sov godt hele natta. Kona hadde listet seg ut, tidlig tidlig på morgenen. Hun ville nok fortelle sin mor og alle de andre, at all grunn for uro var borte. Hun hadde sin mann nå, og hun behøvde ikke være redd mer. Jeg våknet og så meg rundt, og det luktet kaffe og mat i huset. Svigermor og de andre kom forsiktig, og ga kona og meg en god klem. Kona hadde nok fortalt, om gleden og lettelsen hun nå hadde. Jeg var sammen med dem i 4 dager, men da måtte jeg til Oslo og arbeide litt. Det ble en tur til dem hver helg, når de hadde fri på jobben. Min kollega hadde ei snekke, og den var vi ute med hver kveld efter jobben. Det var ganske mange kilo med fisk, som jeg hadde med til dem hver uke. Det ble mange fine turer i skog og fjell. Tok og med de jeg hadde plass til, og alle fikk se noen av Norge sine vakreste fosser og fjorder.

Men de fikk ikke så mye arbeide de var lovet, og de måtte reise mye før tiden. Jeg hadde en billett, som var ca. 3 uker efter dem. Den var og med ett annet flyselskap. Det ble derfor ikke store fortjenesten på noen av dem. Kona skulle være kokk og passe stedet de bodde på. Jeg tror den som tjene mest av dem, hun hadde ca 9000,- kroner igjen netto. Hun hadde jobbet mye overtid, og alle fikk jo skattekort og betalte skatt. Men tross alt en flott opplevelse, og mer enn en thailandsk årslønn på kort tid. Tror kona kun hadde igjen 2000,- kroner. Totusen kroner var tross alt, 10.040,- bath. Kursen var på 5,02 kan jeg huske. Så ingen ble rike på de ca. 3 månedene de jobbet. Men mye mer, enn hvis de hadde jobbet i Thailand. De kaklet og lo, når de fikk pengene i hendene. Søsteren som bodde i Norge, satt pengene inn på sin norske konto. Derfra sendte hun dem til svigermors konto i Thailand. Hennes mann hjalp henne med det. Men jeg har henne misstenkt for, og stjele litt av "lasset". Men pengene kom trygdt ned til Thailand, og ble rettferdig delt hjemme hos en av dem.

Men turen hjem til Thailand ble en overraskelse for kona. Jeg har bekjente i det flyselskapet de skulle reise med, og fikk plass på samme seteraden. Jeg hjalp dem med bagasjen og innsjekking på Gardermoen. Sa de måtte være raske, og komme seg igjennom tollen. Kona var lei seg, for det var ca. tre uker til mitt fly gikk. De kom seg igjennom tollen, og kona var oppriktig lei seg. Da fikk jeg min bagasje sendt i lynets hastighet. kom meg hurtig igjennom tollen, og på innsiden for litt handling av Kvikk Lunch og Melkesjokolade. Vel noen Baileys til kaffen ble det også. Så de svinsa rundt, men fant til slutt riktig gate. Var livredde for ikke å komme med flyet. Ingen av de kunne engelsk, men jeg hadde skrevet en lapp for dem. Den var på norsk og engelsk, og det sto flight nr. og gate på lappen. Jeg lurte bak dem som "gjedda i sivet". De kom seg raskt inn i flyet, og da var det min tur. Min tur til å overraske kona og de andre skikkelig. Det mest artige, var at jeg hadde fått plassen ved siden av kona. Det var også det ytterste setet mot vinduet. De skravla og lo, og satt med ryggen mot meg. Jeg gikk den andre veien rundt, for så å komme opp til dem bakfra. Synet av kona, når jeg spurte om plassen vad vinduet var ledig, det synet var for guder. Om de hadde skravla og ledd før, så var det nærmest hvisking i forhold. Flyvertinnen måtte be dem dempe seg litt. Vel vi kom oss avgårde hjemover, og kona hadde mange spørsmål. Hun lurte på hva jeg hadde gjort med min billett. Den har jeg enda sa jeg, men kunne ikke bruke den med dette flyselskapet. Ble ikke det dyrt da? Nei sa jeg jeg sparte 85.000,- norske kroner. Det skjønte hun ikke. Det har seg slik: Billetten kostet 5000,- norske kroner, og jeg hadde det gøy for 90.000,- kroner. Ergo en fortjeneste på 85.000,- blanke norske kroner. Hvaforno? Jo sa jeg, gleder har mye mer verdi enn sorger. Sånn omtrent 90.000,- kroner. Vel de ble glade og muntre, og synes det var pussige visdomsord. Det var to glade mennesker, som sovnet på flyet til Thailand fra københavn den natta. To mennesker som var glade i hverandre, og gledet seg til å ta vare på en liten baby.

Fra denne dagen da vi kom hjem sammen, fra den dagen startet livet helt på nytt. Kona var trygg på sin mann, og viste at jeg ville bli hos henne selv om hun hadde løyet litt. Senere forsto jeg grunnen, til at hun hadde vært så redd og løyet. Mange i landsbyen hadde snakket stygt om henne. Litt i sjalusi for hun hadde "kapret en rik farang". Hun fikk ofte høre, at hun var tykk og stygg. Når de skjønte hun var gravid, da fikk kjærringene vann på mølla. Alle på markedet kunne fortelle henne, at jeg ville forsvinne og ikke komme igjen. Feite kjærringer med løsunger, det ville INGEN farang ha. Da kunne hun lete efter meg, blant vakre jenter på barene i Pattaya. De var en ganske stolt kvinne, som ville at jeg skulle være med på markedet første dagen hjemme. Da kunne alle se, at hun fremdeles hadde sin mann. Vi var kommet hjem for godt, og livet var deilig for oss begge to. Den eldste gutten sov på den ene siden av oss, og den lille babyen på den andre siden. Det var to barn og to voksne, som fra da av formet det livet som skulle bli så godt. Dette i ett falleferdig hus, som ikke hadde blitt godkjent som hønsehus i Norge. Men i den enkle boligen, hadde vi funnet hverandre. At boligen var liten og enkel gjorde ingen ting, kjærligheten og respekten for hverandre var ENORM. Vi viste begge to, at med tålmodighet, så kom det ett nytt hus i nærheten. Det huset skulle være vårt.

Kona sovnet godt, efter handleturen på markedet.

A.H.

Dette innlegget har blitt redigert av Arild Holtet: 09 juni 2010 - 14:24


#38
Tordy

Tordy

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 10 238 Innlegg:
En fantastisk god måte du forteller din historie på, Arild. Jeg sitter her og leser med tårer i øynene.

#39
jan.aslak

jan.aslak

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 580 Innlegg:
Blir rørt av historien din , Arild . Lykke til videre ...

#40
Arild Holtet

Arild Holtet

    Registrert Medlem

  • Medlemmer
  • 23 912 Innlegg:
Jeg sier takk for lykkeønskning videre. Men heldigvis så har jeg funnet den. Har heller ALDRI trodd på noe annet. Men skal jeg fortelle om en reise fra det faste kjente i Norge, til et så ukjent land og kultur må jeg skrive ærlig. Vil ikke "lage" en glorifisert historie, der det kun finnes glede og kjærlighet. Vil skrive nøyaktig slik livet har vært. Uten å se ting fra alle sider, da blir det en rosa drøm og en slags løgn. Jeg tror mer på, at vi må "SKAPE" dette med lykke selv. Ingenting kommer seilende på ei fjøl. Hvis noen skal flytte hit og lurer på hva livet er, da må jeg prøve å gi så bredt og ærlig bilde som mulig. Men kan ikke få sagt det for mange ganger. Kjærlighet, gjennsidig respekt og åpenhet, den MÅ være til stede. Det er "grunnsteinen" i ett godt liv. Ikke bare i Thailand og Asia, men i alle verdens land. Begrepet kan "snu" seg litt, efter hvilken relgion landet har. Og mest av alt: Vi må være ærlige ovenfor oss selv.

A.H.





Også merket med et eller flere av disse nøkkelordene: Thailand

0 bruker(e) leser dette emnet

0 medlemmer, 0 gjester, 0 anonyme brukere