#1 (permalink)

Hei.
Mitt navn er Per Christian Bøhn og jeg var inntil ganske nylig uvitende om dette forum. Jeg vil gjerne benytte anledningen til å takke for at jeg kan få være med og også presentere meg. I tillegg har jeg en liten utfordring til alle som har et forhold til Filippinene.
Jeg føler meg privilegert når jeg våkner hver morgen og kan si til meg selv; "Another Day in Paradise". Det har blitt en del turer til sør-øst Asia de siste 25 årene, men det var først i august -07 at jeg kunne ta med meg min filippinskfødte kone og våre 2 barn og flytte hit. I utgangspunktet var det bare et prøveår, men etter å ha vært hjemme på 8 ukers ferie i Norge i sommer kom vi tilbake uten returbilletter. Vi har bosatt oss på Boracay, som sikkert ikke er helt ukjent for mange av dere. Jeg har forøvrig skrevet et reisebrev og postet det her: Boracay, et Paradis på Filippinene

Jeg skrev innledningsvis at jeg ville utfordre dere, og jeg vil at dere skal sette dere ned og tenke over hva det er dere setter mest pris på når dere er her nede. Og hva er det dere savner mest når dere sitter hjemme i Norge og tenker tilbake på tidligere opphold.
Og del disse tankene med resten av oss. La oss på denne måten forsøke å oppmuntre hverandre nå som "nettene blir lange og kulda setter inn". I hvertfall for noen av dere.
Personlig må jeg si at det er menneskene som gjør at jeg trives så godt her nede. Det er selvfølgelig flott med kokospalmer og hvit sand, men man kan bli lei av det etterhvert.
Men vennlige, imøtekommende og trivelige mennesker blir jeg aldri lei av. Jeg har aldri vært i et land hvor befolkningen har vært så vennlig og imøtekommende som på Filippinene. Når jeg går langs stranden eller veien her på Boracay blir jeg stadig møtt med vennlige hilsener; Hi sir, how are you sir? Good morning sir. Good afternoon sir. Where are you going? Where have you been? Eller at de bare smiler, hever øyenbrynene raskt som en slags anerkjennende hilsen. Jeg tar meg i å prøve det av og til når jeg treffer en utlending, og noen snur seg vekk og tenker sikkert; Han har vært her for lenge. Mens andre er helt med på notene.
Filippinere er nysgjerrige og oppriktig interessert i oss. De stiller de rareste spørsmål og gir villig av seg selv også. Og er det et måltid på gang, (og det er det stort sett hele tiden), så er det utenkelig for dem å spise uten å invitere en gjest til å spise med dem. Mang en gang har jeg opplevd å spise meg god og mett for så å se at de som sto i bakgrunnen mens jeg koste meg, spiste restene etter at jeg var ferdig.
Blir man invitert til å overnatte, er det vanlig at vi som er gjester får de beste sengene. De sover gjerne på gulvet for at vi skal ha det så komfortabelt som mulig. Jeg kunne fortsatt lenge å snakke om Filippinere og hva vi kan lære om dem. Men jeg overlater til dere å fylle ut her. Men før jeg kaster ballen videre, er det et par andre ting jeg gjerne vil nevne som jeg setter stor pris på her og også savner hjemme i Norge;
Lukten av ferskt Pan de Sal om morgenen...........mmmmmm....
En kald San Miguel i hånden mens solen er i ferd med å forsvinne i havet......aaaahh...Deilig.
Følelsen av å bade/snorkle/dykke i krystallklart vann mens all verdens fisk svømmer rundt deg.
Overraskelsen hver gang jeg skal betale for et eller annet..... Ikke mer? La meg se? Hva blir det i kroner? Hahahaha...
Skal en tur til Manila i november. Flybilletter tur-retur for oss 4 kostet totalt 7996 pesos. Det blir ca. 120 kroner per person hver vei.
Eller hva med fersk Lapu-Lapu, grillet eller sweet & sour med kald øl eller hvit vin.
Nevnte jeg Tanduay?
Det får være nok. Jeg kaster ballen videre til dere folkens. La oss få vite hva dere savner når dere er hjemme eller setter pris på når dere er her.

Mvh.Per Christian

  #2 (permalink)

Kva eg saknar med Filippinane, huff kvar skal eg begynne?
Folket, det er noko eg saknar. Smilande og høflige som fortaldt tidligare. Men no skal det vere sagt at dei kanskje er meir høflige mot meg som utlending enn mot kvarandre, I følgje kona så er det fleire som helser på meg når vi er ute å går i heimbyen hennar enn det er som helser på ho. For meg virkar det som alle gjer sitt beste for at eg skal trivast der. Har sett menge klage over alle dei væpna vaktene, men til og med dei smiler og er høflige, og hjelper deg viss du har eit problem.

Mango, dei har ein fantastisk søt og god mango på Filippinane, den berre smelter på tunga.

Banan, det er ein banan sort som er veldig god. Den har ein søt smak som eg aldri har smakt andre plasser.

Maten, Personlig så liker eg den filippinske maten veldig godt.

Varmen, aldri kaldt. Det vil sei ein synes det er kaldt når temperaturen nærmar seg 20 grader.

Lydane, faktisk så saknar eg å bli vekt av hanen om morgonen.

__________________
http://www.youtube.com/watch?v=A8Og1YiiQVY

  #3 (permalink)

Etter å ha vært noen månder på filippinene, for så å komme hjem til Norge, så er det en nedtur, rett og slett. Ser fram til når dagen kommer at jeg kan flytte dit ned for godt. Det som jeg savner ved filippinene når jeg er i Norge er, alle de hyggelige og gjestfrie mennenskene, varmen, god mat, strandene, badelivet, sitte ute om kvelden etter at solen er gått ned, (det blir tidlig mørkt på filippinene rundet 17.00-18.00), interessant å følge med overgangen fra lys til mørke, alt skjer på rundt en time.

__________________
Det går nok over.

  #4 (permalink)

Hei Per Christian.
Du har nevnt en del allerede: Naturen, prisnivået, mat og drikke, menneskene.

For meg er det å kunne senke skuldrene viktig. Tilpasse seg et roligere tempo. Ikke kikke irritert på klokka i baksetet på en drosje og ergre seg for at trafikken står. Jeg har en god bok og vi kommer frem når vi gjør.

Treffe interessante mennesker. En vietnam-vet fra Tennessee, en pensjonert koreansk banksjef. En pensjonert karaoketaxi-sjåfør fra Norge

Folk på jakt etter et nytt liv, som alle har eventyrlysten på topp og som ikke trives med et A4-liv. Gode, lange samtaler hvor folk lytter til en, og ingen må bryte av fordi de skal tidlig opp dagen etter.

Dager som ender opp i ting en ikke hadde planlagt i det hele tatt. Og et prisnivå som tillater dette. Jeg er glad i Norge også, men livet her blir mer bundet på grunn av prisnivået. Og tiden. På Filippinene har vi allverden av tid, mens i Norge har vi ikke nok tid til å gjøre alt vi vil.

Dermed blir Filippinene for meg: "Dette kan vi gjøre fordi..", mens i Norge er det oftere "Dette kan vi ikke gjøre fordi"...

  #5 (permalink)

Jeg savner mye:

---Være nær min kjære
---De vennlige filippinerne
---Maten. Synes filippinsk mat er spennende. Mango og bananer er allerede nevt.
Tar bestandig med meg noen titalls pakker med Cebu dried mango hjemover.
---Beach resorts og strandliv. Boracay. Pearl Farm. Bohol.
---Vakre filippinske damer
---Klimaet (behagelig i desember-januar).
---Storbyfølelsen når jeg er i Manila. Det å vandre rundt i Manilas gater og se meg om.
---Store kjøpesentre. Kjøpe gaver til mine nære og kjære.
---Vandring langs Manila bay på kveldstid
---Kose meg på en bar med godt selskap og san miguel.
---Markedene. Dry og wet markeds. Divisoria.
---Makati. The fort
---Eastwood
---Starbucks

Det jeg liker best (når jeg er alene), er å vandre rundt omkring. Kjæresten min er veldig bekymret når jeg ute på disse 'utfluktene', det er jo ikke alltid hun kan være med iom at hun er opptatt med studier.
Spennende å sette seg inn i en jeepney og ikke ane hvor du havner

Tommyh.

  #6 (permalink)

Eg saknar meir av Filippinane.

Strendene og muligheiter til å bade, å gå barføtt på for eksempel White Beach eller ei anna strand med mjuk sand mellom tærne. Og når ein går ut i sjøen er vatnet nesten like varmt som resten av naturen.

Livsstilen, det å kunne sette seg ned med familie, venner og naboar å ta ei øl elle ein dram utan at nokon synes det er gale. Skulle likt å sjå her i Norge at ein sete i kapellet å tar ei øl mens sein ventar på presten.

Klimaet, muligheita til å ha sitt eige Mango tre i hagen. Eller ei anna eksotisk frukt.

Å kunne ta ei Taxi uten å blakke seg heilt. Kunne gå på eit supermarked å fylle opp handlevogna og framleis ha penger igjen.

__________________
http://www.youtube.com/watch?v=A8Og1YiiQVY

  #7 (permalink)

En skikkelig inspirerende tråd! Jeg synes stadig jeg kommer over negativt vinklede poster og meninger på nettet (ikke bare her), men denne posten er inspirerende for oss som har et ønske om å komme oss ned. I mitt tilfelle til Thailand, men jeg ser at jeg kan krysse av for de fleste av de samme tingene med Thailand som dere har nevnt om Fillippinene

__________________
มัวเเต่ทำงาน

  #8 (permalink)

Det første som kommer i tankene mine er savnet etter familien og den gleden det er å være sammen med dem i alle dagens gjøremål. Etter det er det avstanden hjemmefra, jeg kobler fullstendig ut alt som har med jobb og andre "bekymringer" når jeg er der nede.

__________________
-lykkelig er den som gjør sine gleder enkle...

  #9 (permalink)

Hærlighet hvor flott dere beskriver den lykken dere har, og har opplevd i Phil... Det frister meg veldig.

__________________
Hei.

  #10 (permalink)

Jeg savner

- Følelsen av å ha god råd

- Den milde og smakfulle maten jeg fikk severt i Dumaguete, Manila og Cebu

- Varmen og det varme vannet

- Vennlige folk overalt

- Mango, yellow ripe og green ripe

- Cebu og Dumaguete(samt familien Gio's på dumaguete)

- Trikes(tricycles), jeepneys og taxi's som var overalt til en, for oss, overkommelig pris

Aldri har jeg følt meg mer som å komme til en annen planet enn da jeg sto utenfor rygge-flyplass og venta i en evighet på bussen til Oslo.(kollektivtransport er jo fraværende utenfor de største byene her til lands)Når den først kom var biletten svindyr(norske kroner vettu).

Jeg blir nok aldri gammel i norge, ikke EN dag lengre enn jeg strengt tatt behøver.
Framtida, det er Filippinene det