Gå til innhold

Best likt innhold


#702873 Mitt paradis i Thailand Bangsaen

Posted by magareta24 mai 2017 - 08:19

Her vil jeg fortella om mitt gode liv i Thailand i bilder og tekst . Jeg bor i en by som heiter

Bangsaen som ligg i Provinsen Chonburi , mellom Pattaya og Bangkok . Bangsaen er en

ferie plass for thailendare . Og vi har 2 fine badestrender her Bangsaen Beach og Wannapha

Beach som begge er ca. 4 km lang . Thailand er ett meget vakkert land som jeg elsker og vil

dela med meg av opplevelser med bilder og skrift .

Vedlagte miniatyrbilde(r)

  • 2013-01-05 011.jpg
  • 19493030.jpg
  • bangsaen-beach_90.jpg
  • Bangsaen-Walking-Street09.jpg
  • E8855150-0.jpg
  • IMG_0120.jpg
  • IMG_0121.jpg
  • img_8493.jpg
  • P1100146.jpg
  • P1100151.jpg
  • P1100155.jpg
  • P1100157.jpg
  • P1110728.png
  • svenska i Bangsaen 1.jpg



#659489 Hvil i fred, torasap

Posted by sshoel15 oktober 2015 - 09:30

Utrolig triste nyheter. Hvil i fred.

 

Asiaforum vil sende en bårebukett med påskriften; En siste hilsen fra stab, venner og medlemmer på Asiaforum.no.




#669904 Gå på veggen!

Posted by PoMoat04 mars 2016 - 22:31

Veggen?

Jeg giftet meg ung. Traff henne da jeg var 20 år og vi giftet oss to år etterpå. Hun var thailandsk og vi møttes mens jeg bodde og jobbet med klesdesign i Bangkok/Pattaya i yappe-tiden på 80 tallet. Vi fikk barn og barnebarn - og feiret for noen år siden sølvbryllup. Et svært lykkelig ekteskap!

Så, uken før jeg skulle til Finland for å løfte i mitt første VM i styrkeløft i fjor, så stakk hun. Hun dro til Thailand og hadde nok da funnet seg en der allerede. Hun hadde reist hyppig til Thailand på egenhånd de siste årene, siden hun jobbet turnus i Nordsjøen og sånn sett hadde både mye fri og godt med penger. At hun savnet sine røtter var åpenbart og jeg stilte meg aldri i veien for hennes ønske om å reise.

Så jeg satt der og var knust, knekt og mistet fotfestet fullstendig. Etter overtalelse dro jeg til Finland likevel, men var like jævlig ute å kjøre der. Men likevel ble den turen min første seier på vei tilbake. Fikk sykemelding for uker og måneder og haugevis med resepter. Var ikke borte fra jobb en dag og tok aldri en pille. Bet tennene sammen, jobbet, trente og begynte å gråte straks jeg satt husnøkkelen i døren og var alene. Utrolig krevende periode... Hele mitt eksistensgrunnlag var blåst bort... Livet føltes ikke bare tomt, men innholdet det engang hadde hatt var som tømt ut som søppel. Alt jeg hadde trodd på, bygget på og vært stolt av - blåst bort.

Så kom høsten og jeg traff en jente, toppidrettsutøver og 20 år yngre enn meg. Norsk jente hadde jeg ikke vært med siden tenårene, så det var eksotisk. Men fremfor alt så var det balsam for en knust gubbe å være ønsket, savnet og elsket igjen. Mye falt fort på plass og vi delte fantastiske stunder sammen. Jeg gjenvant troen på fremtiden - og på kjærligheten.

Så gikk faen meg det også i stykker. Nå nettopp... Hun hadde ikke plass til meg. Hun hadde små barn, tok samtidig høyere utdanning og trente ekstremt mye.. Døgnet, hodet og hjertet hennes hadde bare ikke plass til meg. Dritkjipt og vanskelig... Tilbake til ensomme kvelder på sofaen.

Hvordan står det så til med klatringen over veggen? De 28 årene blir jeg aldri ferdig med. Det var både mine og hennes beste år. Og jeg er takknemlig for alle de gode årene! Jeg kan trygt si at bitterhet og hatefulle tanker har jeg klart å holde på avstand. Denslags var jeg livredd for, siden jeg har truffet en god del bitre gubber opp igjennom. Bestemte meg tidlig for ikke falle i den fellen - og har lykkes med å unngå det. Det er min viktigste seier i over-veggen-klatringen så langt!

Nå gjør det jo mest vondt at det gikk åt skogen med hun nye, men når alt kommer til alt, så tror jeg tiden vil vise at jeg kom veldig godt ut av det forholdet. Hun gav meg utrolig gode opplevelser på en tid jeg nok trengte dem som aller mest - og hun gav meg troen på at jeg fortsatt har noen mil igjen på tanken, på tross av at jeg nå har passert 50 år. Så når jeg får det litt på avstand, så vil jeg være svært takknemlig for at livet gav meg muligheten til å oppleve og elske henne også.

Så nå - nå skimter jeg at veggen snart er forsert og prøver febrilsk å feste blikket fremover og se om ikke det finnes mer moro, mer kjærlighet og enda en lidenskapelig kvinne eller to å oppleve.
Jeg har troen, om enn jeg ikke er helt over veggen enda.


#669871 Gå på veggen!

Posted by Thaibreak04 mars 2016 - 15:47

Dette utvikler seg til å bli en tråd hvor litt av hvert kommer fram. Jeg liker slike tråder, all honnør til trådstarter :)

Vi har alle mye ballast, og de aller fleste av oss har møtt veggen, kanskje opptil flere ganger. Dere er en fin gjeng her inne, så jeg skal kort skrive om min andre vegg, eller breakdown, i livet.

 

Jeg møtte virkelig veggen for første gang etter mitt andre havarerte ekteskap i Norge. Skal ikke snakke om den, men den førte til at jeg etter skilsmissen reiste til Thailand for første gang uten følge, og fant ut at det var her jeg ville tilbringe resten av mitt liv. Mange har møtt veggen hjemme i Norge, men jeg møtte den så til de grader her i Thailand. Jeg ble forlovet etter etpar års tid, og det skulle bli starten på et nytt liv for meg. Det var i hvertfall planen. Men skjebnen ville det annerledes.

 

Den 26. desember 2004 står risset inn i mitt sinn som mitt livs største mareritt. Tsunamien rev fra meg alt jeg hadde levd for i noen år. Jeg ble tatt av den første bølgen på Kamala Beach på Phuket, og ble slått bevisstløs en kort stund. Jeg mistet kontakten med følget mitt, og ante ingenting om hva som skjedde med dem.

Jeg ble reddet av en thai, som fikk dratt meg unna og i sikkerhet. Da jeg kom til bevissthet, var det hele så kaotisk, at vi alle måtte komme oss i sikkerhet i høyden før neste bølge kom. Jeg lette febrilsk etter følget mitt underveis, uten hell, men regnet med at også de var på vei, og i sikkerhet. Jeg var såpass skadet, at jeg ble fraktet sammen med mange andre til et sykehus i Phuket. 

 

Dagen etter var jeg plastret sammen, og dro fra sykehuset, etter å ha lett etter mine kjente der. Ingen å se.

Da reiste jeg tilbake til stranda der det hele skjedde, og så de enorme ødeleggelsene. Det var helt uvirkelig.

Men der fikk jeg et tips om at jeg burde gå innom et lokalt tempel, og lete videre der. Jeg reiste dit, og visste ikke helt hva jeg skulle tro, og ante ingenting om hva som møtte meg.

 

Det som møtte meg, var en stank som ikke kan beskrives. Etter kun ett døgn, lå det mellom 100 og 200 lik der som ventet på identifisering. Disse hadde allerede begynt å gå i oppløsning pga. varmen.

Alt var helt uvirkelig for meg, og jeg gikk rundt som i transe. Men jeg startet i en ende, og prøvde å tvinge meg igjennom synet av hver enkelt.

Etter kort tids leting, sank jeg sammen på kne. Følte at livet mitt var kommet til en ende. Min forlovede var nesten ikke til å kjenne igjen, men der lå hun. Så fredelig stille, men urørlig. 

Resten av dagen husker jeg lite av. Alt var helt blankt. Det var en vegg jeg aldri så komme.

 

Min part videre, ble å reise til min forlovedes familie, og fortelle dem hva som hadde skjedd med deres datter.

Det ble min verste stund i livet, og mer følelsesladet enn noen kan tro. De visste ingenting, men hadde prøvd å kontakte henne, uten hell. Telefonnettet i Phuket hadde brutt sammen, men de håpet det beste. Familien ble helt oppløst i tårer da jeg fortalte om alt.

 

Dette ble min vegg, som jeg brukte lang, lang tid på å komme over. Jeg ønsket lenge å ikke leve videre. Det fantes ingen som helst lettelse av å være i live, snarere tvert i mot. Skyldfølelsen er noe jeg ikke har kommet over den dag i dag, men livet har måttet gå videre. Jeg flyttet så til østsiden av Thailand, rett og slett for å unngå slike bølger i framtiden. Startet et nytt liv her, og giftet meg etter noen år. 

 

Man sier at tiden leger alle sår, men tiden har bare leget noen i mitt tilfelle. Liker ikke å svømme andre steder enn i bassenget, havet er mer som en trussel for meg. Kan svømme der i blant, men ser meg stadig rundt etter bølger.

Jeg har årlig reist tilbake til et minnested på stranda, som ble oppført av et japansk selskap, som mistet noen av sine egne. Det har vært terapi for meg, og gjort minnene lettere å bære.

 

På ett område har dette endret meg til det bedre dog. Jeg ser annerledes på livet idag. Jeg tar ingenting for gitt, som jeg gjorde i større grad før. Små ting betyr mye. Griper dagen, som det heter, man vet aldri hva som møter oss i morgen.




#659384 Hvil i fred, torasap

Posted by PoMoat13 oktober 2015 - 14:24

Det er med stor forferdelse, og for noen av oss med stor sorg, vi mottar den triste meldingen om at ett av våre mest toneangivende medlemmer over siste 10 års periode - torasap - ikke lenger er blannt oss. Etter hva som er brakt til vår erfaring gikk han bort fredag 9. oktober grunnet hjertesvikt. Hans kone gjennom de siste 11 år sitter igjen med en felles datter.  

 

For forumet har han gjort stor innsats som fotosjef, som ansvarlig for litteraturkonkuranser, som jurymedlem for "Det gyldne tastatur" og ikke minst har han fungert som aktiv moderator over lengre tid. Personlig var torasap for meg en god støtte på asiaforum. Han var ikke alltid enig i mine avgjørelser eller standpunkt, men han var til fingespissene korrekt og etterrettelig i sin argumentasjon. Det gjorde sitt til at jeg fikk stor respekt for ham og jeg lyttet alltid nøye på de råd og vink han kom med. 

 

Staben med undertegnede sender våre tanker til de etterlatte og lyser fred over hans minne. 

adm. 




#632503 Reisebrev fra Barnehjemmet i Yasothon

Posted by PoMoat11 februar 2015 - 11:04

Reisebrev februar 2015

Etter gode dager på hytten i Kalasin, rustet jeg meg mandag 2. februar for langtur til Barnehjemmet i Yasothon. Selvsagt var det kjipt at det var en mandag og ikke en søndag, siden barna er på skolen om mandagen, så jeg visste jeg ville komme til et stille barnehjem. Men siden flyet fra Bangkok til Norge gikk om tirsdagen, så måtte det nesten bare bli sånn.

Klokken 06.00 dro jeg avgårde i Pick Upen og etter en del timer stod jeg på tunet til Barnehjemmet.
Jeg ruslet inn og så at det var stor aktivitet foran kontorene. Tydelig at de hadde mye å gjøre.
View attachment: Ankomne klær.jpg

Her var det ankommet klær, gitt av gode givere både i Thailand og fra utlandet. Brukte klær det aller meste, men gode klær og i god stand. Alt må sorteres og distribueres.

Jeg traff ikke stedets grunnlegger, Me Tiao, denne gangen - men hennes stedfortreder, som jeg dessverre ikke husker navnet på. Hun kunne fortelle at Me Tiao var i god form - relativt sett, siden hun har kreft - og at hun nettopp hadde vært deltager på den store charity-sykkelturen til den australske hjelpeorganisasjonen Hands Across The Water. Turen hadde fått gode oppslag i thailandsk presse og initiativet hadde generert godt med inntekter for barnehjemmet.

Som vanlig satt vi oss ned og jeg fikk servert vann og vi snakket om løst og fast før det var på sin plass å overrekke bidraget fra Vaffelkongens Venner.
View attachment: Donasjon 100 000 THB.jpg
En stor ære og glede å få lov å donere å vegne av oss alle i Vaffelkongens Venner.
Stolt PoMoat!

Jeg spurte om hvordan ståa var og fikk høre at det nå var totalt 183 barn under omsorg av Ban Home Hug (Barnehjemmets internasjonale navn). Avdelingen i Surin gikk det veldig bra med og at Nong Gao - gutten som kom til barnehjemmet bare to uker gammel for 5 år siden - nå var flyttet dertil og gikk i barnehage der. Han var i god utvikling og fremstod som en glad gutt.
:)

Av nye prosjekter på barnehagens område var det flere. Spesielt hadde de fokus på å utvide grønnsakshagen og husdyrholdet. Ikke bare for å drive med matauk og selvberging, men fordi kunnskapene barna fikk av å delta i arbeidet ville komme godt til nytte for de fleste av dem når de en dag blir voksne. Perspektivet er alltid at de vil bli voksne og at de skal kunne leve med full livslengde. "De dør ikke av HIV, de dør med HIV." Som nevnt i forrige reisebrev, så er mye av problematikken knyttet til barnehjemsdriften å finne gode og trygge leger som kan forestå medisinering og sette opp gode behandlingsregimer for barna - de er alle forskjellige og responderer ulikt på ulike typer behandling. Derfor må barne reise en del. Det er ikke slik at leger i Yasothon ønsker barna velkommen uten videre. Og om barna er utrygge og føler at legen ikke er noe grei, så nøler ikke Me Tiao med å bringe dem til andre leger. Hun er sannelig en uredd og sterk kvinne som alltid står på barnas side!
:)

View attachment: Andedammen.jpg
Her er den nye andedammen!

View attachment: Grønnsakshagen.jpg
Her er den nye grønnsakshagen. Sågar en egen dam med ris har de stelt i stand. Det er ikke mye ris de høster derfra - dammen er knappe 25 kvadratmeter stor, men barna lærer seg hvordan plante, stelle med og høste risen. Gullkantet kunnskap for barn som ikke har foreldre som kan lære dem det.

View attachment: Vanningsanlegget.jpg
Dette er vanningsanlegget for grønnsakshagen. En sykkel driver pumpen.
Stilig konstruksjon og populær blant barna!
:)

Ellers drev de fortsatt med inngjerding av Barnehjemmets område. Det er ganske stort, jeg vil tippe et sted mellom 10 og 20 rai. Problemet nå er at de har en del hunder som barna selvsagt er glade i, men som naboene fort bruker mot dem om de forviller seg ut fra området. Det er ikke bare lett å drive barnehjem med HIV og AIDS rammede barn i et nabolag som åpenbart er preget av mye fordommer. Så alt som gjøres kan - det gjøres for å ikke fremstå som "påtrengende" i nærmiljøet.

View attachment: Karantene huset.jpg
Avslutningsvis tar jeg med et bilde av Karantene-huset. Det ligger på en avsondret del av området og her kommer barn som har smittsomme sykdommer, men som ikke har behov for legehjelp eller medisinsk-spesielt tilsyn. Med HIV og AIDS problematikk, så er det kritisk at en er årvåken med infeksjoner og sykdommer som er belastende for immunsystemet og behovet for å skjerme de friske barna fra de syke blir ivaretatt på Karantene-huset.

En kommer skremmende nært på "livets skjørhet" når en besøker barnehjemmet, men en får også et møte med menneskets evne til omsorg, til å være positiv, til "å gjøre det en kan med det en har." Og jeg opplever at det å hjelpe disse barna - direkte og uavkortet - det er en veldig livsbejaende greie.

På vegne av barnehjemmet så overbringer jeg en stor takk til alle som er med å bidra!
:)

Click here to view the article

Vedlagte miniatyrbilde(r)

  • Karantene huset.jpg
  • Vanningsanlegget.jpg
  • Grønnsakshagen.jpg
  • Andedammen.jpg
  • Donasjon 100 000 THB.jpg
  • Ankomne klær.jpg



#552129 Jenta med ballongene

Posted by SabaiSabai08 februar 2013 - 10:16

Ohm strålte da vi ankom landsbyen, om da 6 elendige bølgeblikkskur kvalifiserer til landsby.
Hun trippet så lett til beins. Store forandringer vil skje i livet hennes, og hun skjønte det.
Kan hende øynene hennes strålte av håp?
Mot den smerten og fortvilesen som lå i blikket hennes sist jeg så henne.

Det har vært en lang dag i sola og resten av historien følger - i et mindre malerisk og mer nøkternt språk. Postet bilde

Vedlagte miniatyrbilde(r)

  • IMG_5021.JPG



#705290 Hanoi

Posted by TomYumNoodle09 juli 2017 - 13:42

Tok meg en avstikker til Vietnams hovedstad. Valgte Hanoi i stedet for gamle Saigon, fordi byen er mindre, mer kompakt, og gamlebyen har beholdt mye av det tradisjonelle. Det er få, om noen, Starbucks, Burger King og internasjonale kjeder der.

 

For gatefotografi er gamlebyen i Hanoi et aldri så lite mekka. Det føles som å ha blitt kasta noen tiår tilbake i tid.

 

 

 

 

Noen inntrykk:

 

Menneskene: Jeg tror aldri jeg har opplevd bedre service og vennligere innstilt lokalbefolkning. Servicen jeg fikk på restauranter, hotellet jeg bodde på, og generelt der jeg beveget meg, var fabelaktig. Dette overrasket meg, da jeg ofte har hørt av thailandsfarere at vietnamesere er mer reserverte og sky enn thaier. Det er mulig det kan stemme i Ho Chi Minh, men det vet jeg ingenting om. Så vidt jeg har forstått, uten å vite særlig mye om landet, er det store forskjeller på nord og sør.

 

Hanoi skal visstnok være annerledes enn det meste av Vietnam. Ble jeg fortalt.

 

 

 

 

Ølgata: Jeg tilbrakte kveldene i den lokale ølgata sammen med 90 % unge vietnamesere, som spiste og drakk. Guiden vi hadde på en dagstur jeg var på til Ninh Binh, fortalte at vietnamesere, eller i hvert fall vietnamesere i Hanoi, arbeidet hardt om dagen, og brukte kveldene i sosialt samvær med venner over øl og mat. På knøttsmå stoler og bord slo jeg meg ned sammen med dem, og ble tatt utrolig godt imot. De fleste snakket langt bedre engelsk enn hva jeg er vant med fra Thailand, og mange ser ut til å bruke turister for å praktisere engelsk.

 

 


(En liten del av ølgata)


 

Det gjorde det i hvert fall morsomt å drikke med dem.

 

 

 

 

 

Prisnivået: Den billigste ølen vietnameserne drakk, kosta 6000 vietnamesiske dong (rett over 2 norske kroner). Skal sies at den smakte piss, så for meg holdt det med den ene jeg drakk. Langt vanligere var det å betale 20000 (rett over 7 kroner) for en Hanoi, Saigon eller Tiger. Store flasker kosta rundt 25-30000.

 


(Det billige ølet jeg ikke likte)

 

Mat, spesielt lokal mat, var betydelig rimeligere enn i Thailand.

 

(Poh)

 

 

Trafikken: Det er noe av det mer absurde jeg har vært med på. Det var mopeder overalt, det tutes kontinuerlig, og tohjulingene kommer fra alle kanter. Det sies at de fleste mopeder i verden er i Vietnam. Det tror jeg på. I starten var det derfor et helvete å komme seg over gata, men etter noen dager lærte jeg trikset. Det er faktisk orden i kaoset. Mye av tutinga er f.eks. mopedister som gjør deg oppmerksomme på dem, og som forteller deg at de har sett deg. Det verste man kan gjøre i trafikken i Vietnam, er derfor å nøle. Man må rett og slett gå ut i veien, holde et jevnt tempo, og stole på at kjøretøyene ser deg. Stopper man blir det uorden i rekkene, for da må mopeder som allerede har sett deg og beregnet sin kjørebane, stoppe, eller foreta uante manøvrer, noe som resulterer i kaos fordi deres manøvrer forplanter seg videre til andre trafikanter som også må svinge, og uhell kan forekomme.

 

 

 

Det var en vietnameser som fortalte meg dette, og det funka. Det synes også i videoen over. De siste dagene hadde jeg derfor full kontroll.

Det skal sies at jeg tror jeg kan telle på under en hånd hvor mange utlendinger jeg så kjøre moped, og det er ikke mange minuttene man trenger i Hanoi for å forstå hvorfor.

Trafikken var ukjent for meg som er vant til Thailand, men da jeg ble kjent med forholdene, føltes det langt tryggere i Vietnam. På landeveien gikk det stort sett i 80 km/timen. Det føltes som å kjøre i Norge. I kaotiske Hanoi kjører de i et forholdsvis bedagelig tempo, og de tuter for å gjøre deg oppmerksom på dem, mens de svinger unna når de ser deg så lenge du ikke gjør noe uberegnelig.

I Thailand kommer de ofte i en helvetes fart, og når de tuter er det for å gjøre deg oppmerksom på at du gjør lurt i å komme deg ut av veien så fort som mulig, hvis ikke blir du meid ned.

Det er således to veldig ulike trafikkulturer, der jeg oppfatter vietnameserne som langt mer forsiktige og forutsigbare.

 


(Bun Cha)

 

 

Gamlebyen generelt: Gamle, trange gater, kaffebarer hvor lokale sitter og drikker kaffe og te på dagtid, og øl på kveldstid. Det er mat overalt, og en hyggelig innsjø (Hoan Kiem Lake). Om morgenen, og da mener jeg virkelig morgenen (jeg var ofte oppe ved sekstiden og tok meg en rusletur før frokost), var det allerede et yrende liv av vietnamesere som trente langs elva (store grupper som dansa, trente vekter, gikk, løp).

Mens de i selve byen klargjorde dagens kjøtt og mat.

 

Jeg elsker byer når de våkner til liv. Bangkok er også herlig tidlig om morgenen. 
 

Og nesten alle smilte vennlig når de så jeg fotograferte. Det var således utrolig enkelt å være fotograf i Hanoi. Ikke var det spesielt mye turister der heller. 

 

Kaffe: Jeg er glad i kaffe, og det er vietnameserne også. Det er nesten like mange kaffebarer i Hanoi som det er apoteker i Thailand. Det er sjelden man må gå mer enn noen meter for å finne en café, og kaffen er god. Spesielt begeistret ble jeg for den lokale spesialiteten egg-kaffe. Det er en espresso som serveres med noe eggedosislignende greier. Det høres rart ut, spesielt for meg som foretrekker kaffen sort som natta, og jeg hadde nok ikke gått for denne varianten hvis ikke en på hotellet (som jeg raskt forsto at ga gode anbefalinger) rådet meg til å prøve den.

Det endte med at det ikke gikk en dag uten. Da jeg kom innom den samme kaffeshappa for fjerde gang på få dager, så gamlefar i huset så glad ut at det var nære på at han ga meg en klem. Det var tydelig at jeg likte kaffen hans.

 

Nok et eksempel på den genuine vennligheten jeg opplevde i Hanoi, og som jeg ikke kan få understreket nok.

 


(Eggkaffe)

 

 

Litt negativt: Vel – jeg er veldig glad i thaimat, og tror faktisk aldri jeg hadde smakt vietnamesisk mat da jeg landa i Hanoi. Jeg prøvde meg derfor på det meste, og alt jeg spiste var greit, men mens jeg ofte synes thaimat er fantastisk, opplevde jeg vietnamesisk mat som litt pregløs. Det er smak og behag, og jeg vet mange som foretrekker vietnamesisk over thaimat, men jeg liker at thaiene kliner til med hauger av smaker. Det må ikke være sterkt, men det må være rikt på smaksnyanser. Det syntes jeg ikke vietnamesisk mat var.


(Det ble litt annen mat også)

 

 

Nasjonalretten Poh syntes jeg var direkte oppskrytt (selv om jeg prøvde den på steder hvor det var kø for å få sitteplass, og som skulle ha den beste Poh-en i byen). Litt som Pad Thai i Thailand. Alle skryter av den. Jeg har aldri skjønt hvorfor. Den er helt grei, men det er langt mer spennende mat i Thailand.

 

Av de mest kjente rettene likte jeg Bun Cha best. Det ble derfor en del av den.

 

Men via hotellets anbefalinger og Tripadvisor, fant jeg noen gode restauranter som gjorde det å spise til en fin opplevelse, og grunnet et svært hyggelig prisnivå, gikk det an å kose seg skikkelig på noen av byens beste restauranter med god samvittighet.

 

 

 

Varmen plaget meg også de første dagene. Jeg kom fra rundt 30 grader i Bangkok, til 42 grader i Hanoi. Det er 12 grader som merkes. I Bangkok hadde jeg gått rundt i flere dager uten problemer, men da jeg landa i Hanoi kjente jeg varmeveggen så fort jeg gikk ut av flyplassen. Omtrent som da jeg landa i Bangkok for første gang for snart 10 år siden.

I tre dager hadde vi 42 grader, og jeg svetta kontinuerlig i den trange, heite byen. Tror jeg dusja 3 ganger om dagen. Heldigvis gikk det seg etter noen dager til med en regnbyge som rensa opp, og temperaturen sank plutselig ned mot mer behagelige 30-35.

 

 

I Bangkok er det kjøpesentre, Skytrain, airocindion-barer – i det hele tatt. Selv noen av parkene er luftige når man legger seg under et tre med en bok. Det er dermed enkelt å finne frisk luft. 

Gamlebyen i Hanoi har trange gater, sykkeltaxier og vifter, og det er ikke enkelt å finne luftige områder.

 

 

 

Da jeg ankom hotellet fikk jeg over en tallerken med frukt og velsmakende drikke en nesten halvtimes lang by-introduksjon, noe som kom godt med. Må innrømme at jeg ikke visste stort ved ankomst. I denne samtalen ble jeg blant annet advart mot selgere. Dersom de var innpåslitne, skulle jeg bare gå – uten å snakke til dem overhodet. Det var helt greit å være overlegen. Men jeg opplevde ikke spesielle problemer med selgere. Det var en fyr som angrep slippersene mine en dag, og begynte å lime noe gummi under dem da han mente de var slitt, men jeg sa hele tiden nei, og da han var ferdig nekta jeg å betale. Han lot meg gå uten noe mas. Da et par av disse sko-lime-folka ville gjøre det samme med mine langt dyrere Ecco-sko en kveld jeg satt i en bar, måtte jeg skuffe dem unna et par ganger, før de sluttet å bry seg om meg.

Utover det opplevde jeg det ikke annerledes enn i Thailand.

 

(Dagen blir ikke helt det samme uten en velsmakende hotellfrokost)

 

 

Hva masete damer angår, så jeg ingen. Tror ikke det er noe sånt i Hanoi. Det var noen mopedtaxier som kom opp på siden av meg om kvelden og ville ta meg med til ”good ladies” (muligens nonner), men de forsvant så fort jeg rista på hodet. 

 

Det var min første tur til andre land i Asia enn Thailand, og jeg må si det ga mersmak. Kommer nok derfor til å ta en og annen avstikker til ymse land i regionen ved senere anledninger. Hvor vet jeg ikke. Tar det nok litt på sparket, som nå.

 

 

https://vimeo.com/224822128

(Halvannen times padletur i naturskjønne omgivelser i Ninh Binh, et par timer utenfor Hanoi)

 

 

En tur til Hanoi – og da gamlebyen – vil jeg i hvert fall anbefale.

Men det var også greit å komme tilbake til litt skikkelig thaimat igjen - og ikke minst litt hyggeligere temperaturer. 

Tok meg derfor turen til Soei i Dusit-området i Bangkok, for noen sprøstekte makrellhoder og rå reker i wasabisaus og chili. Tro meg: Den sausen røska! :)

 

 

(Samtlige bilder og videoer, bortsett fra det første i sorthvitt og bildet fra markedet, er tatt med iPhone 6s).
 




#652044 Ferie, hverdagsliv og skole (under et langtidsopphold) i Huahin

Posted by Asiagirl23 juli 2015 - 15:51

Så var flere års prat og undersøkelser over, vi drar til HuaHin for nærmere et års opphold.
Putte skal gå på en svensk skole "Sanuk" i 5.klasse og vi kan realisere drømmen vår om en bedre hverdag (uten medisiner og sykdom)

Avreise..
Vi er her..
Sykebesøk...
Ikke trøtt...


Avreise:
Mandag 20 juli.

Du vet når man våkner, og ikke helt hva det er som gjorde at du våknet, men vet at du bør stå opp fort?
Slik var det for meg, klokka var bare 6 om morgenen, og jeg følte det var et eller annet jeg hadde glemt...
"Å ja, det er i dag vi skal reise til Thailand!"
Jeg kom på hva det var som ulmet langt bak i bakhodet. Jeg skulle sjekke oss inn på flyet.
Det var lettere sagt enn gjort. Noe var galt med Putte sin billett!!! Det kom opp en gul trekant med et utdropstegn i. Hva var dette! Det er ikke lov å ta med brennbare ting, eksplosiver etc i bagasje eller håndbagasje. Skjønner, men hvorfor kommer det opp på hans billett?

3 timer senere en stresset telefon til Sunquest Travel, prater med Mats og han vet ikke hva det er, men skal sjekke han inn for meg. Det gikk greit, men han hadde heller ikke opplevd dette før. Må ha vært en "teknisk feil"....
Vi kommer oss på Gardermoen og sjekker bagasjen inn, ikke noe rart med billettene der, men det står at Putte ikke kan ha nøtter i maten, men kan det serveres nøtter i kabin? Er det alvorlig eller bare lett allergi?
Tja, går vel greit med servering i kabin, men IKKE i maten. Veldig alvorlig, vi har med Epi-pen i håndbagasjen.
De sier ingenting om overvekten på 8,5 kilo, sikkert fordi vi har thaibonuskort, og at vi snakker om hvor lenge vi skal være borte.

Mannen min følger oss helt bort til flydøren og går ned trappen til bakken og vinker farvel.
Hele flyet er fullt av speidere, ungdommer som skal til Osaka. De skulle være 140.000 speidere fra 30 land som skulle møtes 10 dager i Osaka og 10 dager i Hiroshima. Spennende tur for ungdommene, mange hadde ikke vært utenlands før.
Vi får våre seter bakerst, toseter som bestilt. Putte og mor på tur igjen.
Mannen min kjører bilen på veien utenfor, så vi får vinket til han. "Der kjører pappa"
Sier jeg til Putte. Alle speiderne henger over vinduet for å se..

Turen gikk veldig greit, prøvde å sove, men en overivrig flyvert, skal hele tiden spørre meg om noe, eller gi meg drikke som jeg ikke orker. Veldig hyggelig, men måtte droppe soving.
De serverer ikke nøtter i den aller bakerste delen av flyet vi sitter på, og Putte får maske til å ha over ansiktet.

Vi blir møtt av en mann som tar oss gjennom fast track, og egen passkontroll, hjelper oss med bagasjen til der hvor drosjesjåføren venter. Vi er klare for å komme til huset "vårt". Ikke vårt, men leid og som vi har bodd i de to siste gangene vi har vært her.

Vi er her:
Får lempet inn all bagasjen i huset, huseier"Karl" hjelper og kjører oss til matbutikken og hjem igjen.
Ringer Nina og lurer på når vi skal møtes. De skal bare innom sykehuset og besøke mannen hennes Ronny, så kommer de til oss.

Nina og Ronny var vi litt sammen med i Phuket for to år siden. Ronny jobber i samme firma som min mann, og sønnen Sindre er kompis av Putte, og datteren Mona er "halehenget" til Putte når hun ser han.
"Putte min" som hun kaller han.

Ronny hadde fått et myggstikk, som han klødde mye på, så mye at det ble ganske stygt. Fikk noe rensemiddel og salve på apotek, men etter det ble det bare værre. Så mye værre at det ble veldig betent.
Ble innlagt på Bangkok Hospital i går. Der måtte han operere bort en stor del av huden på leggen.

Vi, det vil si jeg smårydder litt fra bagasjen, som virker som den aldri blit tømt. Hadde med fire kolli, og ingen av dem var mer enn halvfulle, men pga vekt fordelt litt rundt... Putte er utålmodig etter å møte Sindre, og Sindre hadde lurt fært på om vi ikke kunne komme snart.

Endelig så kommer de til oss. Joho, julaften og bursdag på en gang, selvom det føles helt naturlig å møtes i Thailand, er gleden stor.
Vi småprater litt og oppdateres på hva som har skjedd. Foreløpig mente de at Ronny måtte bli en stund til, og hjemreise på lørdag uaktuelt. Vi får dra av gårde og besøke sjuklingen, se hvordan det ser ut på sykebesøk på Bangkok Hospital.

Sykebesøk:
Sykehuset er flott, og rommet er som på et hotell. Ronny kjeder seg fryktelig, kan ikke bevege seg ut av senga og må bare ligge der. Tv har ikke fjernkontroll, og han må ringe etter hjelp for å få noen til å skifte kanal. Han var lei av golf etter å ha sett på det i 12 timer...
Matbestillingen hans blir tatt av en dame, som kommer med meny. Men maten smaker ingenting.
Ikke kan han ta en røyk, ikke drikke mer enn en brus om dagen og ikke røre på seg.
Rommet
image.jpg
Badet
image.jpg

BIir værende en stund, før vi drar til Market Village for å spise litt lunsj... Klokka er nærmere 16.
Ikke spist siden flyfrokosten, men ikke særlig sulten heller. Vi går for hvitløksbrød og løkringer.
Ungene elsker det.
Får ordnet nytt simkort til mobilen, med samme nummer som jeg har hatt tidligere.
De tar bilde av passet med mobil...

Tar en tur til Norway Garden, der de har bodd mens de har vært her. Jeg nevnte dette stedet, selvom jeg ikke hadde sett det selv. De lurte på hvor de skulle bo, når de bestilte flybilletter hit i fjor.
De har hatt det fint der, med eget hus og basseng.
Ungene bader en stund, før vi må dra avgårde for litt massasje.

Ikke trøtt:
Nina og barna kjøper med godis til Ronny, så han har noe å gjøre på kvelden.
Nå er det på tide med massasje. Vi drar til Kanlaya, hvor alle som jobber der roper på Putte og skal ta på han. Putte er fornøyd og gutta setter seg med hver sin iPad og spiller mens de får fotmassasje.

Etter endt massasje vil Nina kjøpe fotballdrakter som gaver til venners barn. Vi vet hvor de selges og går litt rundt i gatene. Fotballdrakter blir kjøpt og det er på tide å skille lag.
Men må innom en McDonalds for en kjapp matbit. Jeg tør å prøve en kyllingnugget. Magesyken for to år siden etter et McDonalds besøk sitter godt i enda...

Kommer oss hjem og slapper litt av, ringer hjem og forteller om dagens hendelser.
Men vi er ikke trøtte enda, merkelig nok, for det lengste vi har sittet stille er på massasjen.

Litt bilder som jeg glemte å legge inn over

Norway garden. Hus med basseng, el dvs basseng
image.jpg

Fellesbassenget på området. Ligger ved leilighetene
image.jpg

Huset vi leier og felles bassenget, rett utenfor huset
image.jpg
image.jpg

Putte med maske på flyet
image.jpg


#669844 Gå på veggen!

Posted by Arild Holtet04 mars 2016 - 11:28

Møtt veggen har jeg.  Det holdt også på å koste meg livet.

 

Men når det var som værst og jeg var helt på bunn, skjønte jeg at jeg det var en ting å gjøre, og det var å gå opp samme "trappa" som jeg hadde ramlet ned.  Det var så ille at jeg ble sperret inne på psykiatrisk sperret avdelin på Veum sykehus.  Inge dørhåndtak og ingen vindusvridere og gitter som sperret meg inne.  Kom ikke på wc uten at en vakt var med meg.  Spiste sammen de som var sannseløst gale og uten styring, og vakter ved bordene.  DA viste jeg at veien KUN måtte gå opover.

 

Min medisin var 4 timers trening 7 dager i uka, og så sliten at jeg ikke hadde negative tanker.  Jeg hadde det slik i 1,5 år, og bodde alene med mine hunder på ett emsomt småbruk langt inne i skaugen.  Jeg fattet ett beslutt der etter å ha tenkt over livet.  Jeg måtte forlate Norge og alt det negative.

 

Veggen traff jeg vel ikke, men gulvet dyp nede i kjelleren.

 

A.H.




#647732 Ny administrator og revisjon av forumreglene

Posted by PoMoat01 juni 2015 - 11:29

Jeg takker ydmykt for tilliten og saler opp for å gjøre en best mulig innsats for forumet!

:)




#641828 Thailand våren 2015

Posted by bregun25 april 2015 - 01:54

Lørdag kveld er det avreise til Norge igjen, og da vil et nytt fantastisk opphold i smilets land være slutt, men i stedet for å sture over at ferien snart er slutt vil jeg forsøke å huske alle de gode minnene etter Thailandsoppholdet              

Hva er det som gjør Thailand så spesielt for meg? Jo det er først og fremst min kjære kone gjør alt for at jeg skal ha det bra, mine to staute og kjekke stesønner som er hardt arbeidende ungdommer, begge med klare mål for fremtiden

 

DSC_0704.JPG

Min fine familie i Thailand

 

Av andre ting som vil huskes er det merkelige bryllupet i Bangkok, jeg har ennå ikke funnet nøyaktig når vi ble gift. Møtet med Noi og Svein var en trivelig opplevelse.

 

DSC_0065.JPG

Noi og Svein, rett etter vielsen

 

Vi feiret Songkran stille og rolig sammen med familien til Oiew i Mancha Khiri, her var det rolige dager, og jeg fikk oppleve hvor sterkt familiesamholdet er.

Jeg husker med glede alle de fantastiske måltidene, og jeg skylder Oiew en stor takk for at hun får meg til å prøvesmake alt det rare som blir spist her. Og så gatematen da, det å kunne få kjøpt noe spiselig på nesten hvert et gatehjørne ett av de mest sjarmerende trekkene ved Thailand.

 

 

DSC_0058.JPG

Den fantastiske gatematen, man trenger aldri å gå sulten lenge

 

DSC_0120.JPG

Hvis det ikke spiser deg, så kan det spises

 

Jeg tenker med glede på turene på markedene, tenk å kunne vandre rundt å lukte og kanskje smake på alle de ferske urtene og grønnsakene. Å kunne le sammen med torgkonene når de spøker med meg eller om meg.

 

2013-11-27 10.27.17.jpg

Her kan man lukte og smake, velge og vrake

 

2014-04-06 07.55.05.jpg

Denne blide "Torgkona" hadde et stort utvalg av grønnsaker

 

Her er det mange morsomme kjøretøy, noen til nytte og andre som hobby og stolthet

 

DSC_0333.JPG

Dette må være Thai utgaven av Pelle Politibil

 

DSC_0764.JPG

Tenk deg å stille opp hos Biltilsynet med en slik en

 

Barna er et kapittel for seg selv, de elsker å bli fotografert, og nesten alle ler og vil vise seg fra sin beste side.

 

DSC_0176.JPG

Barna koser seg i bassenget

 

DSC_0180.JPG

Denne muntre gjengen kom løpene og ba om å bli fotografert

 

Sist men ikke minst. Jeg har møtt utrolig mange hyggelige og hjelpsomme mennesker. Jeg har fått oppleve smilets land, i de fleste tilfellene så smiler øynene mere enn munnen

 

Da gjenstår det bare å takke for alle hyggelige tilbakemeldinger, og så håper jeg å kunne komme tilbake med et nytt reisebrev om ikke så alt for lenge.




#626802 Juleferie i Hua Hin 2014

Posted by Asiagirl20 desember 2014 - 02:57

Torsdag 18 desember

Endelig så er det avreise igjen, for juleferie denne gangen. Også skal mannen min være med, ikke bare Putte og jeg på tur. Føles som det er lenger siden enn sommeren, vi var på ferie. Men nå er dagen her igjen. Lite kø på innsjekkingen, så det går kjapt. Litt innkjøp på Taxfree, kjapp lunsj og inn på gaten. Vi er klare... Lite søvn på natten, er så reiseklar, så dupper av allerede etter kort tid i setet på fly.
Men det trengtes litt avising først...
image.jpg

Gud så kjedelig det er å fly... Blir bare værre å værre synes jeg. Itillegg til at jeg synes det er trangt, som er så liten, har mannen min problemer med å få plass til bena.
image.jpg
Bena mine under det lilla flyteppet...

Nok om flyreise... Fredag 19. Desember
Kommer oss ut av fly, og der venter en mann med vårt navn og fører oss til golfcarten. Hei, første gang vi får kjørt, 3.gang vi har bestilt og det har vært noe i veien, så vi har ikke fått den...
Godt å bli kjørt bort til passkontroll, med en vond rygg
image.jpg

Kjapt gjennom VIP track passkontroll, og vente på bagasjen
image.jpg

Den kom kjapt også, så vi går ut og ser etter taxisjåføren vår. Han står klar med navnet mitt på et papir, og vi følger etter. Det er mye kjøligere enn jeg hadde trodd. Sjåføren sier det er 22 grader. Klokken er 7 om morgenen. Brr... Jeg beholder skjerfet mitt på, surret rundt meg flere ganger. Ispinnen er kommet til smilets land og tror hun skal smelte/svette litt...

Kjører avgårde til HuaHin, har en stopp underveis. Kjenner sola begynner å varme. Alle lokale jeg ser underveis har på sg godt med klær, ikke bare jeg som synes det var kaldt... Mens turistene går kledd som de pleier, med minst mulig klær...

Vi er framme. Yeah, home sweet home. Føles slik!! Karl kommer rett etter og ønsker oss velkommen og takk for sist (huseier). Han var hos oss på "julemiddag" ribbe, i høst i Norge.
Han har med seg to potteplanter til bordene ute i hagen. Det var koslig. Gartneren hilser blidt også, han gjør det pent for oss i hagen vår.
Sier min, vår osv, for jeg føler meg hjemme her. Det føles som mitt hjemland nr 2.

Men vi har det egentlig litt travelt, skal besøke svenske skolen til Putte. De har Juleavslutning idag, mellom 9.30-11.30. Klokken er nærmere 10.30 innen vi får skiftet og klare til å dra avgårde.
Får slått på Bathmobilen ( uttales Bat ) ekstra mobil med thaisimkort, og sjekker om det er noe penger igjen på den, så vi får ringt etter bil.
Klarer ikke finne ut av det, men det er dekning på den, så da skulle den vel virke.. Ringer etter Mr.Dang, vår faste lokale bathbuss sjåfør, som vi så når vi kjørte forbi tidligere. Han kommer og kjører oss til skolen, og venter på oss.

Sanuk svenske skolen ligger i soi 89, kun 5 minutters kjøring fra oss. Det ser helt stille ut ved skolen, men det er mange skopar ved døren, så da er de her enda..
Vi kommer inn mens det er dans og sang rundt et mini plastjuletre på gulvet.

Rektor Monica kommer bort og hilser på. Har hatt kontakt med henne på Mail. Etter de er ferdige med juletregåing...blir vi vist rundt. Hilst på to lærere. Så veldig fint ut der. Det er kaffe, saft og kaker, og vi blir tilbudt å smake. Putte er litt sjenert og sier kun enstavelsesord, wow, gutten er stille. Skjer veldig sjelden.
Ellers er det ' hvem har puttet på deg en tier'... Skravler non stop... Men dette er jo nytt og spennende for han, og oss også!!

Vi vil ikke forstyrre mer enn nødvendig og takker for visitten og drar, etter litt informasjon vedr.høsten 2015. Da er Putte klar for 5.klasse i HuaHin.

Vi ber Mr.Dang kjøre oss til sentrum. Nå er vi klare for lunsj på "hjørnet" servitøren nikker smilende og spør om Putte skal ha "same same" uten løk og sopp... Han har helt korrekt.

Skal innom den lille butikken ved siden av Kanlaya massasjen for et par ting... Jentene roper etter Putte, når vi kommer. Med må ha bilder av dem og han... De skal sende bilde til Ben Ten, Putte's friend, fra sist, og gi beskjed om at Putte er kommet tilbake. Han var hjemme i Isan nå.
image.jpg

Så tok vi turen hjem igjen... Tømme koffert og bager. Pepperkakene var hele, bare en som var ødelagt i eskene vi hadde med. Det var en pepperkakeelg, den hadde brekt et ben... Vel værre ting kunne skje
Og det hadde det vel allerede... Mannen min hadde lagt fra seg mobilen i taxien, og vi hadde ringt og gitt beskjed om det. Sjåføren skulle komme tilbake ved neste tur til HuaHin senere p dagen.

Etter at mor hadde ryddet på plass og endelig fått satt seg ned hadde, gutta bare slappet av og ikke gjort noe... Putte ville bade, så mor dypper tåa i vannet. Iskaldt, brrr. Jeg skal ikke bade ihvertfall!!
image.jpg

Jeg går å hilser på hundene ved vaktporten istedet. Har døpt han til Burrito.. Burrito synes ikke norske Hundekjeks var så godt, selvom det står hundesnacks på boksen...
image.jpg

Jeg holder på å sovne, så jeg ber gutta bli klare, så vi kan dra til sentrum.
Fotmassasje blir bra nå, på Kanlaya. Vi sovner alle tre raskt, så vi merker ikke så mye til massasjen. Jentene lurer på om Putte er syk, siden han er så søvnig og stille...

Må jo innom Market Village og Tesco.. Julepyntet..
image.jpg

Er hjemme litt før vi går ut igjen på kvelden. Går fra huset, bort til hovedveien. Tar vel rundt 20 minutter.. Tror jeg , skulle ta tiden, men glemte å se på klokka.... Vi skal spise middag på en av de lokale spisestedene. Bestiller fritert fisk med mangosalat, thaipølser og svinekjøtt.
Maten var veldig god, og masse ris til. Med drikke kom det på litt over 300 Bath.
image.jpg
image.jpg

Og selfølgelig Roti til dessert,... 2 plain roti? Spør han, selgeren husker oss igjen. Skulle bare ha en, men han lager to, til den prisen spiller det jo ingen rolle.. 10 Bath pr Roti..
image.jpg

Litt youtube videoer på Putte og pappa i huset. Putte vil vise pappa hva han pleier å se på.
Pappa legger seg først, mens Putte og jeg holder ut til etter kl 22. Føles som dagen har vært uendelig lang. Men nå kan vi bare slappe av og kose oss...


#679978 40 års ekteskap

Posted by Riflefish21 juni 2016 - 07:10

etter og ha reist endel ganger til los vel

 

denne uke  skal feires med rubin brylupp

 

det er da 40 årsiden jeg giftet meg i  thailand

 

dette skal vel feires på sett og vis,, 

 

det har vert et rikt samliv,

 

 

synes jeg bør fortelle at det går an og ha et riktsamliv

 

 

jeg hadde ikke vert gift tidligre

 

:danser:




#637740 Takk for meg!

Posted by tavarish16 mars 2015 - 21:01

Da har dagen kommet for dette siste innlegget mitt på forsiden av Asiaforum.no som eier og administrator.

Etter en årelang prosess hvor stadig flere andre gjøremål kom i veien for god og fremtidsrettet drifting av forumet, så annonserte jeg tidligere at forumet ville bli vurdert overført til nye krefter. Og etter en lang og grundig prosess kom en ny eier på plass som jeg er overbevist om at vil forumet det aller beste, og hvor mulighetene for videre vekst og fremgang er mer tilstede enn gjennom meg den siste tiden.

Å overlate et forum man har vært medlem av siden begynnelsen (først under et annet kallenavn, deretter som tavarish fra 12 mai 2003), og eier av siden 8 april 2005, til noen andre har sine tunge sider når man husker tilbake til alle de gode minnene herfra. Men alt har sin ende, og strengt tatt burde kanskje dette ha endt noe tidligere da tidsklemma har gjort at jeg ikke har fått brukt like mye tid de siste årene som jeg burde på forumet.

Men jeg føler vi har fått til mye sammen. Når eierskapet ble overført i 2005 var det i underkant av 500 medlemmer og rundt 19,000 innlegg i cirka 1750 tråder. Når eierskapet nå overføres i 2015 er det over 9600 medlemmer og rundt 613.000 innlegg i cirka 33800 tråder.

Og denne enorme veksten er det mange dyktige moderatorer å takke for, flere gode vikar-administratorer (ingen nevnt, og ingen glemt på begge disse - dere vet hvem dere er) og ikke minst Sjabby som har stått last og brast med den tekniske biten i så mange år at det er vanskelig å huske helt når han begynte. I tillegg til enormt mange fantastisk dyktige og skriveføre medlemmer.

Tusen takk til dere alle sammen.

Ny eier av Asiaforum.no heter Sebastian Hoel (hjemmeside: Sebastianhoel.no) og han har kjøpt forumet med en rekke tilhørende domenenavn til sitt firma som heter Hoel Digital. Sebastian meldte seg inn på forumet under prosessen med overtakelsen av forumet, så han er ikke kjent av noen her inne. Mitt inntrykk er at han er en ryddig og dyktig kar som vil gjøre sitt beste for å føre den gode arven som ligger i forumet videre.

I disse dager driver vi med overføring av eierskap av domener og kundeforhold. Sebastian blir opphøyd til Administrator, mens jeg velger å være vanlig medlem her. Sjabby og alle moderatorene fortsetter som før og etterhvert vil det nok komme litt mer informasjon fra ny eier i forhold til eventuelle endringer som vil komme her.

Det vil nok komme noen innlegg fra meg i fortsettelsen også når tiden strekker til, så selv om jeg blir borte som eier og administrator så vil jeg luske litt rundt her. Ellers kan de som vil følge med på hva jeg vil drive med videre sjekke ut www.nordbo.me som vil bli oppdatert sånn rett som det er med jevne mellomrom.

Takk alle gode venner på forumet (og det er dere alle enten jeg har kranglet eller ikke med dere) for noen helt fantastiske år. Med nye krefter nå så er jeg sikker på at vi sammen (jeg vil bidra med innlegg ved anledning) vil føre forumet mot nye høyder.

Click here to view the article


#628035 Forumstreffet i HH, julen 2014

Posted by Asiagirl30 desember 2014 - 07:05

Mandag 26 desember, klokken 16, var det en glad gjeng som møttes på Sailom Hotell.
Noen hilste på hverandre for første gang, og noen var allerede kjente.
Med stort og smått talte vi 28 stykker ( hvis det er feil, skyld på mannen min , han fikk jobben med å "telle oss", men han pleier å være god i matte 😄)

Virkelig fint å møte alle menneskene bak nick'ene vi har på forumet. Putte var godt kjent for de fleste, og han ble nesten litt forvirret, over at alle visste at han kalles Putte

Dette var gjengen som kom;
Mao med kone og venner
Postmann med sin egen søte blomst
Nega53 med kone og venninne
Fleksnes med kone og venner
Wood1958 og Jira
Henry og kona Sun
Helmax med kone og barnebarn
Asiagirl med mann og Puttegutten

Hvis jeg har glemt noen, får dere ha meg unnskyldt... Jeg tror jeg spurte alle om det var greit at jeg la ut bildene, er det noen som mener de ikke har gitt samtykke, ber jeg om unnskyldning...


Bordene gjøres klare for oss, det var ikke satt klart når vi kom, men da fikk vi tid til å hilse på hverandre først. Hvis jeg har tatt feil av hvem som er hvem her, så si ifra,...

image.jpg
Vi setter oss ned..
image.jpg
Fra venstre, Putte, pappa'n til Putte, Henry og Sun
image.jpg
Postmann, Blomsten, kona til Fleksnes
image.jpg
Kona til Fleksnes, Fleksnes himself og venninnen til Mao's kone
image.jpg
Venninne, kona til Mao, og Mao!
image.jpg
Venner..
image.jpg
image.jpg
image.jpg
Jira, og barnebarnet til Helmax ( jeg hadde med Lego til henne, kjedelig å sitte ved bordet så lenge. Men hun var verdens mest tålmodige ) og hans kone
image.jpg
Det var litt få servitører, så det tok ganske lang tid innen alle fikk bestilt mat og drikke..
Jeg hadde med pepperkakene, som Putte hadde laget. Moro med noen av grimaser til de som smakte det for første gang...
image.jpg
image.jpg
image.jpg

Nega53 og wood1958
image.jpg

Så kom endelig maten
image.jpg
image.jpg
image.jpg
image.jpg
image.jpg

Jeg har kommet bort på en innstilling på bildene på mobilen, så blits og fokus, forsvant litt..., så kveldsbildene ble dessverre litt dårlig, disse var bra i forhold til resten som var helt ute av fokus og mørke, og nei, det var ikke pga den ene ølen jeg tok..😄
image.jpg
image.jpg
Helmax, du snudde deg akkurat..
image.jpg
image.jpg
image.jpg

En hyggelig kveld, med mange flotte medlemmer og familie og venner.
Kjempe flott at så mange kunne komme, så dette må nå bli en tradisjon!


#639253 Thailand våren 2015

Posted by bregun01 april 2015 - 02:35

Det var opp tidlig på mandag morgen, for det var om å gjøre å komme seg til ambassaden så tidlig som mulig. Her er det giftemål på gang. På ambassaden var de svært hjelpsom, og det tok ikke lang tid så var Marriage applicaton utfylt og behørig stemplet, og da var det bare for oss å komme oss til Lak Si for å få ordnet oversettelser og papirene legalisert. Vi traff et annet Thai-Norsk par som var ute i samme ærend. Vi mente det ville være greit at vi dro til sammen til Lak Si

For å unngå i sitte og stange i morgenrushet ivret undertegnede på at vi skulle ta Skytrain til Bearing, og så taxi derfra. Det dumme var at Lak Si ikke er nær Bearing endestasjon, men ikke så langt fra Mo Chit, som er den andre endestasjonen. Ved Bearing kapret vi en taxi og etter at vi hadde kjørt en stund, fortale sjåføren oss at Lak Si var i andre enden av byen. Humøret mitt ble heller labert etter at  vi hadde fått denne opplysningen.

Uansett vi kom frem til Legalization center, og de som skulle oversette papirene for oss tilbød seg å ordne hele papirmølla og sørge for at vi ble gift samme dag, da mot en rimelig godtgjørelse.

Etter å ha  sett køen med folk som satt og ventet var det enkelt å gå med på denne avtalen, selv om vi var klar over at vi kunne fikse dette, men at det da ville gå med flere dager. Nå kunne vi kjøpe oss et bryllup på en dag.

 

DSC_0062.JPG

Her kunne vi få oversatt papirer, men legalisering var umulig å få gjort samme dag

 

0063

Jeg hadde ikke maktet å sitte her for å vente på at papirmølla

 

Etter et par timer med venting bar det videre til Amphur.

 

Her satt vi og ventet, mens vi av og til fikk et papir i handa som skulle signeres. Noen kopier måtte signeres flere ganger, det så ut som at vi måtte bekrefte at vi hadde signert tidligere. Jeg forstod ikke noe av hva vi skrev under på, men plutselig var jeg en gift mann.

Oiew skinte som en sol og alt var bare velstand. Nå gjenstod det bare å få oversatt papirene til engelsk og så måtte disse legaliseres. Jeg fikk da vite at vi måtte ut med mere penger for å få foretatt oversettelsene fra Thai til Engelsk, men da hadde vi allerede sagt A så nå var det like godt å si B. Nå føltes det riktig å si B med er et stort smil.

 

DSC_0065.JPG

Noi og Svein fra Hua Hin ble gift samtidig med oss

 

Vi avtalte med det andre paret at vi skulle feire med en enkel middag, vi møttes ut på kvelden på Bei Otto, vi ble ikke lenge her selv om det kalde Tyske fatølet smakte himmelsk. Grunnen til at vi måtte gå var at hverken jeg eller min «nygifte» venn hadde rygg til å sitte på benker uten ryggstøtte.

Vi rislet derfor nedover Soien, og havnet på Green Garden restaurant.

 

DSC_0070.JPG

Noi og Svein. Noi er svært stolt av ringen hun har fått

 

DSC_0074.JPG

Oiew og jeg, vi er  klar for bryllupsmiddag

 

 

Her fikk vi utmerket service, og maten makte svært godt. Min venn hadde spite en svært god ande tallerken med stekt and i wiskysaus og potetmos med grønnsaker.

 

DSC_0076.JPG

Stekt and i wiskysaus

 

Vi andre spiste Thaimat.

 

DSC_0079.JPG

Her er det fisk, og svinekjøtt og reker, alt smakte utmeket.

Vi hadde en svært hyggelig kveld med mye latter og moro. Timene gikk fort og snart var en svært hyggelig kveld slutt.

 

 

Vedlagte miniatyrbilde(r)

  • DSC_0063.JPG
  • DSC_0070.JPG



#639057 Thailand våren 2015

Posted by bregun30 mars 2015 - 12:41

Vi våknet opp til en regntung søndag, men allerede før frokosten var avsluttet så skinte solen igjen.Dette tegnet til å bli en fin dag. Jeg var svært ivrig etter å oppleve noe nytt. Jeg har aldri vært påChatuchak Dette berømte og kjempe store helgemarkedet. Det blir sagt at det er ca. 15 000salgsboder her. Her selges alt mulig, og markedet er delt opp i forskjellige tema, men du finner møbelselgere som har utsalg mellom boder med klær.

Og gullsmeder blant bodene til de som selger kjæledyr. Her er alt i et herlig kaos hvor de hersker en slags orden. Det er et system mednummererte områder og så med nummer på «Soien» som salgsboden ligger i.Vi benyttet oss av Skytrain fra Asoke til Mo Chit, som også er endestasjonen for Skytrain. Det er vistnok ganske vanlig med opptil 200 000 besøkende på en helg. Her er det til og med et sytem for at de kan sende varene hjem til deg. Allerede  ved inngangen kunne jeg se at dette er et populært utfartssted. Det var utrolig mye folk her og svært mye morsomt å se

Jeg oppdaget fort at det var umulig å få med seg alt. Her er det så mye å se, og man blir bombardert av nye sanseinntrykk hele tiden. Det å finne tilbake til et sted hvor jeg ett  noe interessant å kjøpe var nesten umulig. Så jeg anbefaler folk å handle når de ser noe interessant.

 

DSC_0030.JPG

Alle de kjente degsinerveskene får du kjøpt her for en rimelig penge

 

DSC_0031.JPG

Skorter i alle størrelser og fasonger, en kortarmet skjorte får du for 200 baht

 

DSC_0038.JPG

Det var et yrende folkeliv og det ble bare varmere og varmere

 

Det var varmt og trangt så etter noen timer var jeg mettet av inntrykk, svett, sliten og litt lei. Da var det svært godt å kunne sette seg med noe kalt å drikke.

 

DSC_0037.JPG

Det er sjeldent lang å gå mellom hvert serveringsted

 

Jeg er glad for at vi dro til Chatuchak på formiddagen, de kom stadig mere folk, så vi bestemte oss for å dra tilbake til hotellet og slappe av ved bassenget.

 

Vi hadde lyst ti lå spise gatemat til middag, og vi havnet i Soi 38 hvor det er et nattmatmarked.

I denne gata er det noen hundre meter med boder hvor de selger gatemat av alle slag.

Vi fant en «Kinesisk» gatematrestarant hvor spesialiteten var stekt and.

 

DSC_0048.JPG

Det er ikke mye luksus og annen tant og fjas,her skal det spises og maten er som oftest fantastisk.

 

Her bestilte vi da selvsagt stekt and, stekt svinekjøtt, grillet fisk og Som Tam (Papaya Poc Poc).

Andesteken var jeg litt skuffet over,  men alt det andre smakte fortreffelig, jeg siste til og med litt

Som Tam Oiew hadde bestilt en som kunne passe til min gane, den var nesten uten chili

 

DSC_0055.JPG

Her er Moo Yam ( Stekt svinekjøtt med salat), Phla nin pau, (Grillet fisk). Khao na Pad ( stekt and med ris) Og Som Tam.

 

Jeg har forsøkt å skrive hva matrettene heter, så håper jeg at leserne vil bære over mine dårlige thaikunnskaper. Men jeg lærer da litt språk med dette.

Etter et dette måltidet var det bare å komme seg tilbake til hotellet, timene med spasering i Chatuchak var beina tunge og hudet var mettet av inntrykk.

 




#638932 Thailand våren 2015

Posted by bregun29 mars 2015 - 12:59

Bangkok

 

Da var jeg endelig fremme i Bangkok igjen. Flyet landet tidlig lørdag morgen. På flyplassen var det allerede full aktivitet. Denne gangen var det overraskende lite kø i passkontrollen.

Det var heldigvis lett å beholde humøret, jeg var kommet til Thailand, det var bare noen få timer til jeg skulle møte min kjære Oiew igjen. Hun kom fra Udon Thani. Denne gangen blir det noen dagers opphold i Bangkok før turen går videre til Isan

Jeg benyttet ventetiden til å skaffe meg SIM kort til Thaitelefonen, og så var jeg både sulten og tørst etter flyturen, og køståing i emigration. Uansett jeg fant en restaurant i nærheten av innenriksavdelingn i ankomsthallen. Her var det bare å sette med litt god mat og en flaske med Chang, og bare nyte livet. Jeg spiste en god, Yam Moo, som er en rett med svinekjøtt, og grønnsaker.

Jenta som serverte var svært hjelpsom med å få registert SIM kortet, og telleskrittene som jeg hadde kjøpt. Det er utrolig hvor liten skrift de har på pakkene med SIM kort, det var umulig for meg å lese instruksjonene som stod skrevet på pakken med SIM kortet.

 

Oiew og jeg hadde avtalt å møtes ved bagasje bandet på innenriksavdelingen. Flyet fra Udon Thani var i rute, det var svært godt å se min kjære igjen.

For å unngå trafikken tok vi toget til Paya Thai, og så Skytrain til Asoke, og taxi derfra til hotellet, det tok oss ca tre kvarter fra flyplassen til Hotellet. Vi bor på Golen Tulip Mandisom Suites i soi 20. Førsteintrykket  av hotellet er svært bra, vi fikk oppgraderig av rommet, så her er soverom, kjøkken, og et lite «kontor». Hotellet ligger litt langt nede i soien, men det er flere berømte restauranter her, blant annet Je Ngor og Bei Otto. Selv har jeg mest lyst til å spise thaimat, men jeg tror jeg vil forsøke disse to restaurantene senere

Jeg var svært ivrig etter få besøkt Panthip Plaza, så vi tok en taxi dit, handelen der var unnagjort på et øyeblikk, og til min store forbauselse oppdaget jeg Titanium shopping mall var like ved.

Dette stedet var ukjent for meg, Oiew hadde hørt om det og ville gjerne inn for å " look a little bit" som hun sa.

 

DSC_0017.JPG

Titanium, dette var virkelig stort, fasinerende, rimelig, og slitsomt. Men jeg kjenner mange kvinner som ville elsket dette stedet

 

Her inne kunne det minne om 6 etasjer med marked.Her er det hundrevis av små butikker som selger klær. Utvalget er enormt mange har et topris system. På merkelappen er det ofte to priser, så kjøper du to varer i omtrent samme prisklasse så er det laveste pris for disse som gjelder. For meg så det også ut som at det ble drevet engros salg her. Jeg så noen som handlet 8-10 plagg i en butikk og som så dro videre til en annen og kjøpte 8-10 plagg. Oiew bekreftet at enkelte butikker ute på «landsbygda» benytter Titanium som grossist. Det var svært få europeere her inne, jeg så to tre "europeiske" damer og en mann som så sliten og trett ut. Jeg regner med at jeg etter et par timer hadde det samme håpløse uttrykket i ansiktet. Uansett så er dette stedet hvis du er på jakt etter rimelige klær. Kanskje du finner et merke som er verden verdenskjent om noen år.

Det skal være mange ukjente designere som prøver salgbarheten av kreasjonene her.

 

DSC_0015.JPG

Trengselen kan være stor i de trange "gatene" mellom butikkene.

 

DSC_0016.JPG

Her butikk har noen få kvadratmeter med plass, men de presenterer varene godt på den lille plassen de har.

 

Jeg trengte virkelig en hårklipp og vi ble anbefalt å gå noen få hundre meter fra hotellet, over til soi 22. her gikk vi nesten rett på en «Barber Shop." Det første barbereren gjorde var å leggeen iskald klut oppå hodet mitt. Jeg tror at jeg aldri har blitt nedkjølt så rakt før, jeg har forsøkt isbad, men dette var ekstremt effektivt, Hårklipp, barbering, stussing av øyebryn og fjerning av ørehår ble utført. Jeg må innrømme at jeg ble en del nervøs når barberkniven kom frem, men barberen var profesjonell og jeg tror ikke at jeg har vært så glatt i ansiktet siden puberteten.

 

DSC_0022.JPG

Barbereren i Soi 22 var svært dyktig.

 

Det var nå på tide med litt mat, og vi ruslet oppover Soi 20. Etter noen hundre meter hadde vi passert flere restauranter, men vi fant en som så koselig ut. Green Garden heter den og sevice og mat var upkålagelig. Vi spiste svinekjøtt i pepper og hvitløksaus, stekt fisk med hvitløk og stekt fisk med stekte grønnsaker.

 

DSC_0019.JPG

Her er middagen: Moo tot kathiem phik thai, Plha nin rath, mai pet (mai pet betyr: Not spicy) og 

Plha nin tot kathien phik thai

 

 

 

Dette var en heftig middag, men etter ca to timer kunne jeg reise meg fra bordet mett, og svært trett.

Nå var det på tide med litt søvn etter en lang reise og en opplevelsesrik dag i Bangkok.




#592788 Politisk uro i Thailand (2014)

Posted by PoMoat03 februar 2014 - 06:34

En oppløftende og fin valgdag er over! Mange er glade i dag - også jeg!
Tenk at Thailand kom igjennom denne dagen uten blodutgytelser og drap. Det i seg selv bør være en seier for samhold og respekt. Dessverre ble en del valglokaler stengt av diktatur-tilhengere og det er trist, men politiet gjorde etter mitt skjønn de rette avveiningene når de valgte å la valg være valg og heller prioriterte å ivareta folks sikkerhet.

Vi kan håpe på at utsatte valgrunder i de nedstengte kretsene etterhvert vil kunne gi et godkjent valgresultat,
men det vil nok være mange skjær i sjøen å forsere før vi kan se et endelig valgresultat. Mulig får vi det ikke i det hele tatt. Yingluck har håndtert kaoset i forkant av valget på forbilledlig måte og vil ventelig få internasjonal anerkjennelse for sine statsleder-kunster. Det er i så fall vel fortjent. Suthep kommer til å fortsette sitt galemanns-verk og lommebøkene til hans søkk-rike sponsorer kommer til å få kjørt seg. Dette er nok Yingluck godt forberedt på.

Det neste Yingluck nå kommer til å gjøre er å jobbe ufortrødent videre med å løse finansieringen av the rice scheme. Der har hun en formidabel oppgave, ettersom de diktatoriske kreftene har gjort hva de kan for å vingeklippe hennes muligheter til å innfri bøndenes krav. Likevel bør det for denne sterke kvinnelige thailandske statsministeren være mulig å finne løsninger. Hun har fortsatt sterke allianse-partnere og kontroll over viktige deler av statsapparatet.

Mange toneangivende støttespillere på den diktatoriske siden er nok mer nervøs enn glad i dag. Noen vil være enda mer forbitret og hatefull - og de vil utgjøre en farlig klikk som kan gjøre ubotelig skade på det thailandske samfunnet. Suthep vil fortsatt være deres fremste spydspiss. Denne gjennomkorrupte massemorderen er slått ut av samme stykke stein som PolPot, Hitler og Stalin. Uforsonlig og blodtørstig, med en vilje til å betrakte medmennesker som slakteklart kveg.

Hvordan det buddhistiske Thailand skal klare å nøytralisere denne skikkelsen er vanskelig å se, men om de lykkes så vil det være til glede for hele menneskeheten. Jeg tror det er mulig for Thailand å klare det. Jeg velger å tro det og jeg gir min uforbeholdne støtte til de demokratiske krefter i det thailandske samfunn. Det burde være en selvfølge for enhver nordmann å gjøre det samme.