Vaffelkongens venner

Velkommen til Vaffelkongens Venner!
Vi er en gruppe medlemmer på asiaforum.no som har opprettet dette felleskapet - Vaffelkongens Venner. Og hvem er så Vaffelkongen?

Vaffelkongen
Vafffelkongen, eller Atle Bratteli som var hans virkelige navn, er dessverre ikke lenger blant oss. Han døde av akutt sykdom i november 2009 mens han oppholdt seg i Thailand. Han hadde da bodd i det nordøstlige Thailand i 6 til 7 år sammenhengende. De siste årene livnærte han seg av sporadiske oppdrag på internett som webmaster og ved å sette opp hjemmesider. En annen viktig inntektskilde ble etterhvert det som også gav ham tilnavnet Vaffelkongen - nemlig salg av vaffler på den thailandske landsbygda.


Vaffler i Thailand Prosjektet var like halsbrekkende som det kan høres ut - med et par doble vaffeljern og en mer eller mindre samarbeidsvillig kone - så gikk Atle igang med å erobre Yasothondistriktet med duften av nystekte vaffler. Med utgangspunkt i en oppskrift fra hjemtraktene i rogaland utarbeidet han etterhvert en mikstur som fikk vaflene til å smake akkurat som de skulle, selv om det tidvis var et visst påtrykk fra kona om å spe ut med mer kokos, en dæsj mais og andre ulike eksotiske ingredienser. Tidlige morgener ble brukt til å lage røre og steke vaffler i Atle og Dukks (kona) hjem.
Så, litt ut på formiddagen la de ut på moped med utrigger og sidevogn. Reiste fra landsby til landsby og solgte vaffler fra hus til hus. Det var hele tiden en utfordring for Atle og kona å bli enige om til hviken pris de utsøkte "kanom phim nollaway" skulle selges. Dukk var i følge Atle mest opptatt av gjenkjøpseffekten og det å skulle "beholde ansikt", mens Atle utmanet kulsviertro på vafflenes fortreffelighet og var naturlig nok opptatt at det skulle være en viss fortjeneste på salget.

Familieliv
Alt som foregikk rundt "businessen" dokumenterte Atle med videosnutter, bilder og poster på asiaforum - hvor han engasjert og ærlig fortalte, ikke bare om vaffelsalg, men også om alt det andre som hendte på landsbygda og i livet hans. Vi som fulgte med på de daglige oppdateringene fikk et unikt innblikk i et rikholdig persongalleri - gogodatteren, russerhallikken, kinesermannen med mafiaforbindelser, svigerbeistet, ja også Pluto da, hunden som Atle tidvis valgte å dele hus med, når problemene i familien tårnet seg opp for alvor.
En som mange av Atles lesere fikk forkjærlighet for var Marita - barnebarnet til Dukk. Hun var et lite sjarmtroll som spiste alt for mye godteri og som Atle var svært glad i.

Barnehjemmet
Blant alle berettningene og tankene Atle delte med sine lesere så var det mangt som ikke gikk helt som han ønsket. Tidvis dukket det opp ideer og prosjekter som skulle settes igang, men ofte ble det med tanken - eller med gode, men spede forsøk. Unntaket var et barnehjem i Yasothon. Atle kom tilfeldigvis forbi dette barnehjemmet en dag og fant ut at her var det noen som kunne trenge at han tok i et tak. Og det gjorde han til gangs! Han satt opp hjemmeside for stedet. Han laget facebookgrupper og han fikk TV og aviser fra Thailand og Norge til å omtale barnehjemmet. Innsatsen betalte seg og barnehjemmet fikk betydelige donasjoner som følge av Atles innsats.
Utover høsten i 2009 ble Atle syk og økonomien forverret seg stadig - likevel var entusiasmen den samme helt til det siste. Vaffler måtte selges, Marita skulle taaes vare på og barnehjemmet skulle sikres midler. Men så plutselig var det slutt - Vaffelkongen gikk bort i november 2009 - sannsynligvis av blodpropp.
Så ble det stille.

NRK -Thailand for nordmenn
Stillheten varte frem til 2. januar 2010 - da NRK i en dokumentarfilm i "Fakta på lørdag" presenterte Vaffelkongen for norske TV tittere. Programmet, som også fortalte om et par andre nordmenn bosatt i Thailand, ble en kjempesuksess. Når dette skrives 7. januar, så er dokumentaren allerede en av de mest sette på NRK nettTV gjennom siste år. For oss som hadde blitt kjent med Atle gjennom hans egne små dokumentarsnutter på youtube og via hans daglige skriverier her på forumet, så ble dette programmet et kjærkomment gjennsyn, men også en trist påminnelse om at han ikke fikk leve og fullføre jobben med barnehjemmet.
I dokumentaren på NRK vises blant annet Atle mens han er på bernehjemmet og snakker med bestryrerinnen. Han er stolt av det han har fått til og lover å stå på videre. Bestyrerinnen virker imidlertid ikke helt overbevist og ytrer at "De må være forsiktig med hvem som får hjelpe og på hvilke premisser". Atle ser litt utilpass ut, men forteller oss på forumet her er det bare å stå påvidere ! Men så gikk han altså bort bare noen uker etter at innspillingene var avsluttet.

Initiativet
Et par dager etter at NRK har vist dokumentaren tar en gjeng på asiaforum initiativ til å starte en innsamling for å støtte barnehjemmet i Yasothon for å hedre Atles minne. Sammen forplikter vi oss til å avsette noen kroner hver måned for så å donere disse til barnehjemmet. Det er vi som er Vaffelkongen Venner.
For dem som ønsker å lese om Atles utrolige liv som Vaffelkonge i det nordøstlige Thailand - her er linken: http://www.asiaforum.no/loungen/thai-business-pa-sitt-beste-15580/ Dette er uten sidestykke den mest leste og mest omfattende tråden i asiaforums nå 7 årige historie. Den bærer en usminket historie om et liv levd uten sikkerhetsnett.

Blir du med?
Ønsker du å bli med som en av Vaffelkongens Venner? I så fall vil det koste deg den nette sum av kr. 70,- pr måned. Hele denne astronomiske summen vil uavkortet gå til barnehjemmet som Atle så gjerne vil bidra til. Videre får du tilgang til Vaffelkongens Venners eget underforum. Her vil vi underveis legge ut rapporter og bilder fra besøk til barnehjemmet.

70 kroner per mnd. gjøres til kontonummer 9713.53.01721.